Er dette Norges heftigste stripe for luksusbil-fesjå?

I løpet av få minutter, mens vi dingler formålsløst på fortauet blant snedig snobbete merke­butikker, teller vi et obskønt antall Ferrari, Lamborghini og Porsche. Flere enn vi ser andre plasser i løpet av et helt år. 

Vi er – med andre ord – vitne til en helt vanlig lørdag i Bogstadveien.

Dette er råning for de rike, og i hvert fall en form for sport (les: kjøring) – att og fram på Oslos mest trafikkerte vestkant-stripe – som ligner det som foregår på de fleste storgater over hele landet. 

Men: Her ratter vestkant-rånerne Range Rover eller Rolls – og de kan være advokater, leger, børshaier, eiendomsmeklere, eventuelt folk med skamløst eksponeringsbehov i forbrukslånt Lamborghini ­ – eller bare noen glade sjeler som har lyst til å skrelle ned cabriolet-taket og kjenne varmen fra sola og fotgjengerne.

Bogstadveien er mest sannsynlig også eneste strekk i landet som er en rullende, kontinuerlig studie i Mercedes’ tøffeste tryne: 

Her kan du uten videre observere to Mercedes Geländewagen krysse hverandre (eierne hilser ikke, uten at vi helt kan forklare årsaken), og deretter én til og enda én. 

Det som kan se ut som et Geländewagen-treff i den omlag 1100 meter lange Bogstadveien, er i virkeligheten resultatet av at selvutnevnte individualister liker andre som ligner på dem.

Samtidig er gatebildet et langt mer interessant enn som så – ja, et urbant fesjå – hvor også mange morsomme motoriserte innslag smetter inn fra sidegatene. 

En vinkende familie som med skohorn (sannsynligvis) har presset barnesete ned bak forsetene i en sympatisk rød, åpen Porsche 911, en Piaggio mopedvan som selger luer eller glisende håndverkere på vei til nytt oppdrag.

Andre sørger for å vekke halvsovende formiddags-shoppere med høylytt rusing med italienske 12 sylindre – eller pynte opp gatebildet med frekt fargesterke folieringer: Folierings-bransjen har tjent gode penger bare på det store antall sukkertøy som sirkulerer i Bogstadveien.

Bogstadveien har forlengst blitt en sekkebetegnelse for Bogstadveien, dens skjenende sidegate Valkyriegaten – samt forlengelsen mot sentrum, Hegdehaugsveien. Sammen med maurtua som kalles Majorstukrysset – og Bogstadveiens umiddelbare omgivelser – teller området rundt 500 sjapper, hvor rundt halvparten har vinduer mot i handlegaten. 

For over 50 år siden oppgraderte den såkalte Franckgården hele Bogstadveien med stil og eleganse (etter at luksusbutikkene Tatler flyttet til andre, nærliggende lokaler, overtok H&M de første etasjene). 

De mer kjedelige (?) kjedene invaderte strekket utover 1980-årene, men Majorstuen og Bogstadveiens næringsforening mener strøket fortsatt har beholdt mange egenartede forretninger, med alt fra brille- og te- til jernvare-konsepter. 

I Bogstadveien er enkelte butikker like påkostede som bilene. 

Selv om du finner både billigbutikken Nille og plastdings-tempelet TGR blant forretningene, er helhetsinntrykket uforskammet overklasse. 

I 1927 etablerte skredderen Gunnar Øye seg her, og fortsatt er den eksklusive klesbutikken Bogstadveiens Rolls-Royce. 

Den langt mer motete Moniker i det oppussede Valkyrien-konseptet har en frekk profil som en Ferrari – det gjelder også prisene (men ei lita jakke og et par pene sko kan bli dine i bytte mot rundt 10.000 kroner). 

Den tredje pilaren i dette fashion-distriktet, den Bogstadvei-orienterte familiebedriften Follestad, har plagg som matcher stilen til en hvilken som helst Mercedes-Benz.

De italienske skoene du kan handle i Bogstadsveien, er trange, og det er akkurat slik de skal være. Her er ikke rom for raggsokker – bare velpleide, slanke føtter. 

Slik er også Bogstadveiens Ferrarier. Setene omslutter kroppen, holder deg fast i et grep.

Bogstadveien er sportsbilenes eldorado – med muligens klodens største tetthet av Porscher. Rundt lønsjtider en lørdag kan man få inntrykk av at nær alle nordmenn med bensinbørsa 911 og elektriske Taycan samles nettopp her.

De nyere sportsbilene er mange, men klassikerne får mest oppmerksomhet. 

De påkaller rett og slett flere minner hos voksne – og skaper sterkere nysgjerrighet hos unge uten historikken.

Sympatien veteranbilene får, senker terskelen for å slå av en aldri så liten bilprat. 

Det er ikke sikkert historiene er helt sanne – og det skal de heller ikke være. Skrøner og overdrivelser er veldig velkomne på en lat, lattermild lørdag ettermiddag.

Gater og steder med egenart, som unngår å bli stadig mer like de du kan oppleve nesten alle andre steder, gir identitet og tilhørighet. En kjedelig kjedebutikk eller enda en anonym Tesla får ikke i gang verken blodsirkulasjonen eller snakketøyet.

Les om flere bilentusiaster her!

• 

  Vi som heier på svensk gull:

  5 svenske biler vi krever tilbake i produksjon

• 

  Vi som:

  Har Eskil (19) Møre og Romsdals mest snobbete slede?

• 

  Vi som dyrker røde (bil)detaljer:

  Rød bil gir mange fordeler

• 

  Vi som liker presidentbil-klassikere:

  Var han USA-presidenten med tidenes beste bilsmak?

• 

  Vi som kapper biltaket:

  Kappsagen endret Odd-Egils Amazon brutalt

• 

  Vi som oppdrar barn med gammal bil:

  Babyene som får bil inn med morsmelka

• 

  For deg som har mye penger:

  Hva tror du denne Porsche-fargen koster?

• 

  Vi som liker vinterlig bilmoro:

  11 fæle, fine historier om bilvinter

• 

  Vi som elsker bilutstillinger

  Norske bil­messer: 100 år med gleder (og skuffelser)

• 

  Vi som er grådig glad i Granada:

  Husker du Ford Grandiosa? Eller var det Granada ...

I denne artikkelen tar vi ikke stilling til om bilkjøring i Bogstadsveien er en god eller dårlig ting, men konstaterer bare fenomenet. Uansett får fotgjengere gaten for seg selv, på dager som er annonsert på forhånd.

Scroll videre:

Tro det eller ei: To ganger i året kan du nemlig oppleve Bogstadveien uten biltrafikk. Da arrangeres bilfri markedsdag (gjelder også Hegdehaugsveien) – og tiltaket har med årene blitt så populært at det er nærmest umulig å komme fram i folkemassene selv med sykkel. 

Neste bilfrie markedsdag er annonsert til den 6. mai.