Veldig morsomt og litt meningsløst

En bil som dette, en Audi RS 5, er i en parallell virkelighet i dagens norske bilklima. Det brøles om drivstoffpriser, og det selges knapt nye personbiler som har noe ved en bensinpumpe å gjøre.

Selvsagt har Audis norske sortiment for lengst satt scenelyset på elbilene, men i en mørk krok har de et snevert utvalg av biler som byr på store eksosrør. RS-bilene.

Merkevarebyggere for noen få med veldig god råd.

Det nyeste bidraget i RS-familien er RS 5, som hører hjemme i modellrekken til det som en gang var en kjent modell i Norge, A4, som av en eller annen grunn nå lyder navnet A5.

Lydløs i kø

Altså en mellomstor familiebil, i dette tilfellet en stasjonsvogn, selvsagt med en skikkelig rusk av motor under panseret. Men i tillegg har Audi Sport, avdelingen som lager høyytelsebilene til Audi, lirket inn en elmotor, så nye RS 5 er ikke helt dinosaur.

Det er trolig for at den skal smette under noen teoretiske utslippskrav i Europa, dessuten gir det enda mer effekt.

Elmotoren har også en komfortfunksjon, bilen kan være lydløs i kø.

Når det ikke er kø, er RS 5 en bil som gjerne kan settes i en av de mange friske kjøremodiene som er tilgjengelig. Et par av de vanlige gir overraskende treig pedalrespons, noe som blir veldig rart i en bil som dette.

Er man i åpent landskap, vil man at RS 5 skal være litt bråkete og kontant. Hva er ellers vitsen med det hele?

Det er en rekke muligheter her, med både individuelle innstillinger av understell, styring og motorstyring, i tillegg til forhåndskonfigurerte. Den heftigste, der bilen deaktiverer det meste av hjelpemidler og sender mest kraft til bakakslingen, kommer med en beskjed om at det kun skal benyttes på bane, ikke på offentlig vei.

På offentlig vei er det likevel absolutt mulig å ha det gøy. Kreftene er ikke så overveldende, det finnes en rekke elbiler som har mer krefter, men i en RS 5 er leveransen av hestekrefter i en helt annen liga enn man finner i en sterk elbil.

Eksos

Via hendlene på rattet kan man gjøre noe som minimalt med nybilkjøperne i dag kan – gire. Det høres gammeldags ut, men det er faktisk veldig gøy, ikke minst å treffe på turtall og få noen smell fra eksospotta til svar.

Understellet er stramt, men holdes det i komfort-innstillingen er det ikke utrivelig. På sideveier med lite trafikk er det fullt mulig å kjenne de gode kjøreegenskapene uten å være helt idiot.

Man skal huske på at systemeffekten er 639 hestekrefter, så det er fort gjort å overdrive det hele. Det er heller ikke en lett bil, det elektriske drivverket bidrar til 2,4 tonn, noe som kjennes i svinger.

Samtidig er mye av vekten lavt i bilen, mens motoren sitter over forhjulene, ikke foran som på de eldre modellene, da særlig dem som var basert på A6.

Vekten gjør at RS 5 veier omtrent som en elbil i samme størrelse, noe som tar bort noe av poenget. Dette er ikke en lettbeint bil.

Fleksibilitet

Det som gjør en bil som RS 5 til noe mer enn en kraftig motorisert farkost, er bruksområdet. For dette er en stasjonsvogn, med den fleksibiliteten det gir.

På et vis er det to biler i ett, sportsbil og familiebil. Det kan brukes som et argument for å gå til anskaffelse, samtidig må den strikken strekkes langt, da prisen på testbilen er rett under to millioner kroner.

For den prisen skulle man også ønske seg et interiør som er noe finere. Den buete skjermplanken kjenner vi igjen fra de nyere elbilene, det betyr også at man må leve med en skjerm for passasjeren foran som virker malplassert.

Plast som minner om pianolakk i midtkonsollen hjelper heller ikke helhetsinntrykket.

Gode seter trekker opp, det samme gjør klar grafikk og enkelt brukergrensesnitt på skjerm.

Bensinprisen

Noe som neppe bekymrer en RS 5-eier, er bensinprisen. Det gir ingen mening i å kjøre RS 5 mens man pugger pumpeprisen langs veien. For selv om dette er en hybrid, så er bensinforbruket formidabelt. Med forholdsvis fornuftig kjøring – vi havnet faktisk under oppgitt WLTP – er bilen så tørst at rekkevidden er 400 kilometer med full tank.

Rent bortsett fra at dette faktisk er en familiebil, så er det svært lite fornuft involvert i et eventuelt kjøp av en RS 5.

Samtidig er det gøy at Audi fortsatt byr på en bil som dette, selv i Norge. Det frisker opp bilfaunaen. Så lenge sjåføren klarer å holde seg unna akselerasjon i tettbebygd strøk etter leggetid med RS-modus aktivert, så er RS 5 en positiv fargeklatt i en grå bilmasse.