Den er tysk ... eller, nei ...?

Noen bruker nesten et helt liv på å ikke like franske biler. De går aldri lei av å snakke ned alt fra vannseng-myke fjæringer til blinklysbrytere som er plasserte på uvanlige steder. 

De koser seg med reaksjonene – og bryr seg knapt med å nevne at de aldri selv har rattet en Citroën, Peugeot eller Renault.

Andre mennesker lever et helt liv uten å besøke Hadeland Glassverk. De får aldri møte glassblåserne som mobiliserer solid lungekraft – for å skape gjenstander som går for mange tusen kroner. 

De får heller aldri se museet med glassarbeider helt tilbake til 1760-årene. De går også glipp av de feite, klissete bollebakstene i kafeen – som alltid har milelange køer.

Likheten mellom disse to mennesketypene (kanskje er det samme person?), er at de går glipp av kunst – eller i hvert fall en svær dose kreativitet. 

Vakre eller stygge?

Men fortvil ikke: En lørdag på forsommeren arrangerte noen velmenende sjeler «Fransk bildag» på Hadeland glassverk – og ga folk som ramlet tilfeldig innom, et dobbelt kultursjokk.

Langt fra alle vet at Norge har flere Citroën-klubber, som ivaretar interessene til folk med ulike modell-preferanser. Denne dagen har disse gått sammen om å få med flest mulig medlemmer.

Det er ikke første gang Hadeland glassverk stiller uteområder til disposisjon for Citroën-folket. 

Stemningen er god som en nybakt, varm smør-croissant – tross uforutsigbart sommervær – som er like gjerrig på varme, som det er rikt på regn.

Få ting pisker opp stemningen så mye som franske biler. Meninger om utseendet, teknikk og annerledes løsninger får fart på blodomløpet, selv der plumbo-lignende legemidler ikke virker.

Franske farkoster omtales enten som vakre eller stygge, solide eller skjøre, suverene eller sære. 

De av oss med et trent øye ser at de snarere er styggpene – og ytrer med varme i stemmen – ting som: «bare en skulptør kunne ha designet den», «motoren lever sitt eget liv» og «den går på kjærlighet, ikke bensin».

Folk omgås helst andre som ligner dem selv. De foretrekker også å lese aviser og scrolle gjennom Facebook-innlegg som bekrefter egne meninger. 

Bilentusiaster kommer derimot til treffet på Glassverket for å få bekreftet litt av hvert. 

Målet er selvsagt å se likesinnede, men også å utforske spennet i historisk, fransk bilindustri. For hvem hadde trodd at 1970-tallets Citroëner og en Alpine A310 kommer fra samme land? Jo, de som vet at designeren, Robert Opron, er den samme.

Visuell bombe

La oss prøve oss på en kortversjon for førstegangsreisende: Da Peugeot overtok Citroën i 1974, sluttet også merkets stjernedesigner. Robert Opron signerte modeller som GS, CX og SM – og fikk jobben med å gi ny design til Alpine, som i praksis var (og er) erkekonkurrenten Renaults sportsbil-merke.

Oprons oppdaterte versjon av Renault-Alpine A310 detonerte som en visuell bombe – først på bilutstillingen i Paris i 1976 – og nå senest på brosteinen på Hadeland glassverk.

I fantasien kan du sette deg på flyet fra Gardermoen i kveld 19.55 og lande i Paris ... cirka 1975. Paris er verdens største turistmagnet, og de fleste kommer for det som en gang var. 

I det virkelige liv kan du ramle innom Hadeland glassverk og se den motoriserte gullalderen. Ingen forkunnskap kreves. 

Du behøver ikke å ha lest deg opp, verken på Citroëns Flaminio Bertoni eller Renaults Gaston Juchet. Du må ikke engang kunne fransk. Alt du trenger, er å luske rundt blant svært ulike skapninger – og kanskje undre deg over ting som at ... tja: Fortidens designuttrykk har fortsatt mye framtid i seg.

Quiz:

Kan du noe om franske biler?