Her er stedet der bilene har farger!

Kan du bli grå av å glo på grå biler? Både utvendig og innvendig?

I så fall burde du passe deg: Nær alle nybiler er grusomt grå.

Denne 1. mai så derfor Motor en annen vei, nærmere beste Fylkesvei 33 mot Skreia på Toten – der Yttervika Rock & Amcar Club på Toten gjør sitt ytterste for å gi oss fargesjokk. 

Publikum yter gjengjeld ved å stille med de mest fandenivoldsk fantasirike farkostene verden har sett siden førvinteren. Ytterst ved Mjøsa bølgeskvulp samler tusenvis av folk seg for å få beviset: 

Her kan du ytre deg gjennom bil med personlig stil.

Vi er allerede advart: Arrangementet samler ikke mye folk, men horder. Møt noen av veteranbilistene og publikummet som gjør Norge ganske mye mindre grått og ensartet: 

En villkattaktig, hvit Triumph Toledo med rampete, kølsvarte felger svinger selvsikkert inn blant breiale Buicker, Cadillacer og Forder.

Eieren Marthe Caroline Loeng har denne fridagen dratt med sønnen Felix og samboeren Stian Lund – på Innlandets mektigste, mangfoldigste og mest masete folkeansamling.

1971-modellen er ifølge Loeng landets eneste gjenværende eksemplar– av fire som har vært registrerte. 

– Jeg har selv hatt tre: Én har vi høgd, og en annen bruker vi som delebil for å utbedre denne.

Tror det er en Lada

Tilfeldigheter gjorde at hun fant Toledoen i et innlegg på Facebook. 

– Den er tøff fordi den er spesiell, også fordi bilen opprinnelig ble solgt ny her på Skreia. Jeg fant et familiebilde fra 1970-tallet som beviser det, forteller hun.

Triumphen har småsnobbete detaljer som interiørdetaljer i tre. 

– Noe av det morsomste ved å ha bilen er når folk prøver å tippe merket: De fleste tror det er Lada, ler hun.

Hun får innimellom spørsmål om kvaliteten på den engelske konfekten: 

– Triumphen er i svært god stand, og starter og går alltid, lover Marte.

Blant hundrevis av ulike kjøretøy sniklytter vi til folks samtaler – og overhører utsagn som «bare det har hjul, er det gøy» – og: «jeg er interessert i alt som ruller». 

Hvis hjulene er bilens sko, overgår Yttervika Rock og Amcar Clubs 1. mai-samling enhver skobutikk i utvalg. 

Her er alt fra dekk og felger som ser ut som de er rappet fra supermarkedets handlevogner – til monsterhjul som rekker voksne folk til brystkassa. Hjulet, som tilfeldigvis er menneskehistoriens viktigste oppfinnelse, kan her beundres i alle mulige frekke former.

Vi har allerede hørt om «verdens bilfrie dag», som har vært med oss siden oljeprisene skjøt i været en gang på midten av 1970-tallet (og som fortsatt er satt til den 22. september hvert år). 

Denne dagen i mai har en litt annen vinkling, og ved nærmere øyesyn lurer vi på om temaet her er «Totens HELT spesielle dag, som faktisk er HELT fri for grå biler». 

Muligens finnes en og annen grå skapning, som i den kontinuerlige paraden på stripa eller blant utstillingene av stål på plener og plasser. I så fall forsvinner de i mengden i alt det ille røde, ublu blå og gromt grønne. En dag med freske farger er rett og slett en velkommen pause fra resten av den grå kalenderen.

Dette er også dagen for de sjeldneste sjeldenhetene, skapningene som du ellers aldri får se, kjøretøyene som folk har tatt vare på – fordi det knapt finnes maken. 

De står vanligvis i ro i garasjens tussmørke, i mekkehallens rot eller på låvens plankegulv. 

Bilene krever at eierne har spesialkunnskap for å makte å holde dem i live, og for å kunne lirke dem ut i dagslys for spesielle anledninger. Normalt ville du unngått store treff som dette – med tanke på bulking eller andre uhell – men folk ser ut til å glemme slike bekymringer og konsentrer seg om å glede andre. Og vi vil vel tro – tross alt – at en tidlig Jeep fortsatt tåler en trøkk?

Den eneste Skreia-butikken som fullt og helt speiler bilkulturen, ligger midt på stripa og heter Toten Second Hand. Bak disken, blant tusenvis av bruktgjenstander, står Jenny Iversen og sønnen Alf Anton Assen – som overtok driften for et par år siden – etter at butikken ble etablert her i 2018.

Toten Second Hand skiller seg ut fra bruktbutikker flest ved ytterst realt, ryddig utvalg.

– Det gjør veldig godt å høre. Vi prøver å legge mye arbeid i å gjøre presentasjonen av alle tingene oversiktlig og innbydende, bekrefter Alf.

Ens ærend

Denne dagen snakker kundene dansk, nederlandsk, sørlandsk og totensk. De løfter på gjenstander, stryker på dem, knuger dem og kjøper.

– Vi har følgere over hele verden og sender objekter til Asia og USA. Vi blir selvsagt glade når folk innimellom kommer ens ærend til oss.

Apropos gamle dagers gull: Treffets midtpunkt er togstasjonen Skreia, som fra 1902 til 1988 var siste stopp på Skreibanen. 

Hovedbygningen i staselig dragestil er omkranset av en rekke andre bygninger som denne 1. mai brukes til alt fra konsert til matservering. Før fungerte disse som lokomotivstall, vognskur, kullskur, lasterampe, vanntårn og annet – og nå gjør bilene jobben med å minne om tidligere tiders mektige krefter.

Nå i sommer kan du delta på «treff» med biler som tilhører samme merke som du selv kjører. Du kan prate om de samme greiene som dere pratet om forrige sommer dere møttes. Dere kan utveksle tips og erfaring, og kanskje grille litt – før dere igjen glor på hverandres biler av samme merke. 

Et alternativ er å oppsøke arrangementer hvor alle er velkomne, av typen «godt blanda», der du både ser kjente og folk og kjøretøy du aldri før har møtt. 

Her sklir ditt eget, yppige veteranvidunder inn blant alle slags biler fra forskjellige tidsepoker, designretninger og bruksområder. Variasjonene i stål, lyd og lukt gjør folk glade, forundret, inspirert og lengselsfulle. 

Som 17. mai

Du hører deg selv si «skulle gjerne hatt en sånn», om åk du ikke visste om på forhånd. For her lukeparkerer alle slags skapninger midt i det mest intime synsfeltet: Siw Helen Holth og Per Arne Mølmen fra Vinstra svinger inn på den gamle stasjonsplassen i en mørk blå Chevrolet Sedan Delivery. 

Per Arne har hatt 1953-modellen i 37 år, og paret bruker den som campingbil med tilhørende telt. Hvem ville vel ikke hatt en formfullendt farkost som faktisk også kan brukes?

Langs Fylkesvei 33 – på skyggesiden, unnskyld: hyggesiden av Mjøsa – har folk samlet seg som om det var 17. mai. 

Quiz:

Vet du litt om bilene i disse sangene fra USA?

De har rigget seg til på vaklevorne campingstoler, skakke kjøkkenkrakker, luggome stubber og lave gjerder. De venter tålmodig på at fortidens fantastiske kjøretøy skal passere mens de slurper kaffe fra medbrakte termoser med blomstermotiv, grafser med neven dypt ned i kakebokser med staselige stabburmotiv og gjør noen raske bevegelser med strikkepinner inn i nylig påbegynt strikketøy. 

Rundt dem svirrer bygdenes yngste på sykler, sparkesykler og i urbane sneakers. Vi visste ikke at det bodde så mange folk langs strekningen – hvor de største ansamlingene av husklynger knapt kan kalles tettsteder.

Denne dagen er bare hviledag for krigsspill, bilspill og kabaler på apper i mobiltelefoner og nettbrett. Folk på Feiring er samlet utendørs som om det var en dag på 1960-tallet. 

Men: Det er nå det skjer.