Se nordmenns skjulte bil-moro

Favoritthobby: Snikfotografere uvanlige biler vi finner på halvt bortgjemte steder.

Vi snakker om bilverdenenes bakgårdskatter.

Vi letter etter gull – i bakgårder, bakgater og bakevjer. Og snokingen er akkurat så skummel at jakten blir spennende nok. Områdene er ikke forbudt, men mer enn én gang har vi blitt nesten skreket til: «Hva pokker gjør du her»?

Skitt au: Vi tåler at folk tror vi er kjeltringer, så lenge vi får luske rundt og oppdage barske biler bortimot i fred. 

Sjekk bildebevisene som blotter skapningene du ellers ikke får se:

Landskapene rundt tidligere hovedveier – som nå har blitt «gamleveger» – har plass og tålmod for de rareste skapninger. Da tenker vi ikke bare på artige folk, skeive hus og krokete trær – men også på kjøretøy som står skråparkert inntil låver, bak fjøs og i en tidligere hønsegård.

Halvt eller helt nedlagte industrianlegg er også mål for oss gullgravere. 

Her finner vi avskiltede arbeidshester og fordums finbiler stablet og langtidsparkert innimellom kontainere, strandede seilbåter og bygningsmaterialer som likevel ikke ble brukt.

Synet av en mektig Toyota Land Cruiser med spesialbygg og kledelig overflaterust får oss til å starte tankeprosessen: Kanskje akkurat denne hadde gjort livet praktfullt? 

Her er jaktmarkene

Vi tar noen raske bilder og sender en epost til firmaet som har navnet på en postkasse, som – til tross for at den fortsatt henger i en spiker – ser ut som den holder på å ramle ned i gjørmesølet under. Hvem vet: Muligens bor det fortsatt mye framtid i Toyotaen.

Garasjeanlegg er optimale jaktområder. 

Folk som selv mener de har pene biler, parkerer dem gjerne i randen, i den absolutte ytterste utkanten. 

Denne metoden bidrar til å unngå unødvendig kjøring rundt bilene, og dermed mindre muligheter for bøllete småbulking.

Vi vet derfor hvor vi skal lete når vi ferdes i store p-anlegg eller andre typer fellesgarasjer. 

Innerst der inne finnes alltid en visuell premie. Jo mer nedstøvet, desto lengre har kjøretøyet stått lagret. 

Bakgårdsverkstedene

Enkelte har valgt å langtidsmarinere gullet sitt her, mens andre bruker veteranbilen en svipptur for å shoppe. 

Uansett er synet av noe annet en grå Teslaer og Toyotaer en berikelse på en tirsdag før tolv.

Før kunne mange av merkeverkstedenes og – forhandlernes – p-områder være spennende turmål for bilgærninger. Gjennom nettinggjerder kunne vi glo og glane på eldre modeller og sjeldne modellvarianter.

Så kom tidene da rundt ti år gamle åk heller kondemneres enn repareres. I tillegg ble selv de minste ting svindyre å få fikset hos merkeverksteder. 

Til alt hell var fortsatt bilmekkerne der, bakgårdsverksteder som ønsker de fleste biltyper varmt velkommen. Nå er det på slike plasser vi finner spennende foto-objekter – når vi mer eller mindre tilfeldigvis reker forbi.

Vi er alltid klare for gjensyn med stadig sjeldnere skapninger som Toyota Crown, Ford Capri, Opel Manta, Citroën CX, Volvo P1800, Saab 99, Lada – og gjerne en lys blå BMW 3.0 CS med gromt grønne ruter.

Norsk asfalt er fulle av kjøretøy som står mer enn de går. 

Bildelingstjeneste? En app?

Hvis vi hadde hatt en bilenes «Forening for omplassering av dyr», kunne mye stål fått nytt skyv. Litt innsats kreves om du skal ta omsorgen for en hvilken som helst veteranbil, også når drømmen er en amerikansk pick-up. Den skal ha litt stell og kjærlighet for å skinne. Den krever selvsagt også plass – ikke bare på gårdsplassen, men også i livet ditt. Biler som ikke blir brukt, forfaller fort.

Vi som finner en intens glede i å knipse grønn, grisefin Ford og andre bakgårdskatter, har tenkt tanken mer enn én gang: Vi trenger en bildelingstjeneste for veteranentusiaster. 

Eller kanskje bare en fordømt app som kan tas i bruk for folk som vil dele på utgiftene, arbeidet og dermed bruksretten. Vi snakker «time-share», slik sydenfolket deler på leiligheter – eller «hyttekalender» – slik søsken fordeler de fineste feriehelgene. 

Om ikke annet, nøyer vi oss enn så lenge med bildet vi tok en tidlig vårdag.

Når den hevngjerrige vårvarmen har torpedert siste rest av alle byens brøytekanter, avdekkes de rareste ting.

År har gått siden vi sist så en gul Fiat Coupé. Visst har vi sett en grønn, en sort og en rød – men sjokkgul, nei. 

Selv vi som stort sett har nesa ned i mobilskjermen, skjønner at nå er ting på gang. 

Sommerhalvåret kommer til å bli fylt med sol, glede og bilfantasier i uante farger. Nå skal vi snoke rundt til vi stuper.