Er veteranbil Norges mest populære fritidsaktivitet?

En entusiastbils viktigste egenskap er selvsagt ikke antall hester, men hvor mange FOLK den kan samle.

I 2024 er interessen for veteranbiler et av Norges sterkeste sosialt lim.

Klubber over hele landet tiltrekker seg flere medlemmer enn noen gang. Folk deler oppvekstminner, skrutips og blind beundring for former fra bilismens grommeste gullalder.

Møt fire sjeler som mener Citroën DS er bedre egna som sosialt samlingspunkt enn andre veterankjøretøy:

Thomas Merali i Sarpsborg eide seks stykk BMW på rekke og rad, før han en dag følte et brennende behov for en omstart, å prøve noe nytt.

For 11 år siden fikk han øynene opp for DS.

– Jeg hadde lyst på en, men nølte med å konvertere til noe ukjent. Med tiden modnet interessen for DS, mens følelsene for BMW dalte.

Merali debuterte i DS-miljøet med et brak:

– Da jeg først var i gang med å skaffe et eksemplar, endte jeg like godt opp med å lage en oversikt over alle bilene i Norge. Jeg ringte rundt til alle eierne – som var hjelpsomme og imøtekommende.

Uunnværlige ildsjeler

Han mener nybegynnere kan få mye gratis hjelp og trygghet, ved å utnytte DS-kjennernes kompetanse.

– Henrik Schibsted er en av klubbens ildsjeler, og er blant dem som har vært helt uunnværlig, skryter Merali.

DS var først ute med uprøvd teknologi, på godt og vondt.

– Avanserte løsninger samler jo ikke automatisk folk. DS har også et polariserende design du enten elsker eller hater. Til gjengjeld er den unik om den står parkert ved moderne arkitektur eller en låve, gliser han.

Han sammenligner gjerne Porsches mest ikoniske skapning, 911, med DS:

– Porsche 911 er jo et mer naturlig samlingspunkt, mest fordi den er en sportsbil. DS er mer snodig, kreativ og spesiell, og spiller mer på alternativ tenking, på en god måte. I Norge finnes kanskje maksimalt 60 DS-er. Det tilsvarer vel antallet 911 som står parkert utenfor ett av landets mange Porsche Center, kalkulerer han.

DS er mer sosialt akseptert enn før:

– De fleste fatter interesse når de får teknikken forklart. De snodige detaljene framstår plutselig logiske. Noen få mener den ikke er fin i det hele tatt, noe som selvfølgelig er helt fair, skratter Merali.

Kim Breitenstein i Oslo stiller iført en mildt blåfarget skulptur med kontrastfarget takhvelving i hvitt:

– De fleste veteranbiler er sosiale samlingspunkter, men Citroën skiller seg ut med noen grunnleggende egenskaper – som får lokket frem mennesker som er litt annerledes. Biler før i tiden var jo innbyrdes annerledes, minner han om.

Solgt for alltid

Det erkefranske merkets stasbil hører hjemme i den mest spesielle enden av skalaen.

– Jeg er selv oppvokst med en arkitekt-far som aldri glemte sin første tur med en DS, og som fra da av aldri skulle ha noe annet. DS, og den rimeligere søstermodellen ID – samt 2CV – ble hans bane, humrer han.

Medlemmene i DS-klubben har ofte mer til felles enn bare bilen:

– Mange setter pris på å prate, delta på turer og møte andre med Frankrike og bilene som hobby. Det frankofile elementet er absolutt til stede.

DS-folket er gjerne mellom 50 og 75 år gamle – voksne med plass til flere hobbyer samlet i ett objekt. Mange skjemmes ikke ved å bruke fritiden på enda et DS-arrangement.

– For meg er treff mulighet til å slappe av med hyggelige folk som liker en bil jeg liker. Mange trenger hjelp til vedlikehold og er desto mer glade i fellesturer.

I starten av mai måned blir Breitenstein en del av en gjeng som reiser til Nederland på CitroClassica, et treff på en nedlagt flyplass hvor entusiaster finner alt av Citroën-deler..

Det hender enkelte går lei de samme trynene på gjentatte treff:

– Jeg har hørt at folk har trukket seg ut av miljøet grunnet mennesker de misliker. Da etterlyser jeg romslighet: Ikke nok med at DS er en sær hobby, så skal man liksom være streng med hvilke som får delta? I så fall blir det få av oss igjen, spår Breitenstein.

Citroën-brosjyre og -modellbilgrossist Jan Sverre Tronsmoen i Spikkestad i Asker forklarer hva slags mennesker som trekkes mot DS:

– DS er jo sært og spesielt. Har du vokst opp i baksetet på et eksemplar av arten, kan du tenkes å se den som eneste bilikoniske alternativ, analyserer han, og inntar DS-førersetet ikledd kjørebriller med jålete speileffekt.

Om folk tror vidunderet er en forhistorisk øgle, en tidlig Saab eller en fet, 1950-talls amerikaner spiller null rolle – og har absolutt ingen innvirkning på DS-entusiastenes humør.

– Folk som kan litt om historien, kan fort bli både DS-entusiaster og -eiere. Ingen annen bil har noensinne trillet ut så mange nyheter på én gang, som da DS ble introdusert i oktober 1955. Dette var den største revolusjonen noensinne, fastslår han uten å blunke.

Folk som sprer yppige rykter om DS-ens kompleksitet, tar feil:

– Har du skrudd på bilen, så vet du at du trenger lite verktøy og bistand for å lykkes. Å demontere alle skjermer og dører tar bare minutter, og her skifter du selvsagt hjul uten jekk.

Komfort!

Og DS-attributtene står i kø:

– Har man hatt en D-modell som førstebil, der kamerater hadde mer tradisjonelle biler, vet du – og kameratene – at bilen kommer fram i høy snø og på humpete hytteveier. I tillegg imponerer den med komfort som ingen andre, fenomenal svingradius og lykter som dreier med rattet, ramser han opp.

Bjørn Vidar Lazar Braathen på Kolbotn i Follo har eid flere Sitroner enn de fleste og fyrer løs via det manuelt neve-nedsveivede sidevinduet:

– Alle har et forhold til «Padda», enten du hadde en onkel, en lege i byen eller en arkitekt-bekjent som rattet en slik.

På spørsmål om hvor populær DS-en egentlig er i 2024, former ansiktsuttrykket seg til en forundret fold, og straks etter til en selvfølgelig mine:

Kort og god sesong

– Altså, det er ikke rart at folk strømmer til DS-klubbens stand på Ekebergmarkedet og andre steder. Disse bilene er legendariske og var svært forut sin tid med sitt fantastiske design og innovative løsninger, smeller han i vei.

DS-folket stiller godt forberedt med kunnskap på treff:

– Folk vil prate om hyggelige DS-opplevelser, og ikke minst om de historiene hvor det skjedde ett eller annet, også enkle ting som at bilen punkterte, ler han.

Rekruttering til miljøet skjer, men ikke i hopetall.

– Det hender også at eksemplarer selges til yngre sjeler. De så en DS tilfeldig ett sted og ble hekta. Ellers deltar ofte de samme folkene fra treff til treff. Det er jo positivt, og viser jo at arrangementene våre er attraktive, mener han.

Veteranbilsesongen i Norge er kort – som i «kort og godt».

– Og eier folk DS, har de gjerne også andre flotte biler i garasjen. Da gjelder det å være tidlig ute med å annonsere treffene, noe vi har vært heldige med.

Vårens første, store DS-arrangement nærmer seg.

– Påmeldingsfristen går straks ut, og per nå er 25 biler påmeldt, jubler Braathen.