PÅ MOBIL: Kvinnen leste eposten som tilsynelatende kom fra Autopass på mobiltelefonen sin. Da så hun ikke viktige detaljer.Illustrasjonsfoto: GEIR RØED
Lurt av falsk Autopass-epost:
Ble svindlet etter mannens død
Ektemannen hadde nettopp gått bort. Dermed lot enken seg lure, da hun fikk en epost som tilsynelatende var fra Autopass.
I flere år har rådene vært krystallklare: Ikke gi fra deg sensitive opplysninger gjennom lenker du får.
Likevel ble en godt voksen kvinne lurt da hun fikk en epost som tilsynelatende skulle være fra Autopass. I eposten sto det:
«Vi oppdaget nylig at vi ikke kunne trekke betalingen for AutoPASS-avtalen din. Dette betyr at registrerte passeringer for øyeblikket ikke kan behandles som normalt.
For å sikre at du fortsatt får korrekt fakturering og unngår gebyrer, ber vi deg om å kontrollere og oppdatere betalingsmetoden din.»
Eposten kom fra adressen «autopass-no-verifiseringsteamsikkerhet@afj-sa.com». Nederst i eposten var det dessuten en lenke på spansk.
Kvinnen som mottok eposten, leste den på mobiltelefonen sin. Der så hun verken hele epostadressen eller den spanske teksten.
Kvinnen hadde nettopp blitt enke. Hennes avdøde mann hadde tatt hånd om betaling for bompasseringer og lignende i mange år.
Bare et par dager før eposten kom, i november i fjor, tok hun ferje som ble betalt med Autopass-brikken. Hun trodde derfor eposten kom fordi det hadde oppstått problemer med trekk for denne fergeturen.
Etter at kvinnen la inn kortopplysninger via lenken og godkjente med Bank-ID, forsvant det 18.273 kroner fra kontoen hennes.
Kvinnen klaget til banken sin, som er Kredittbanken. Banken mente at hun burde reagert på flere mistenkelige forhold ved eposten, blant annet den lite tillitvekkende adressen og den spanske teksten.
Dessuten påpekte Kredittbanken i avslaget sitt at det var lite logisk at Autopass skulle vise til en ubetalt faktura for så å be om oppdatert betalingsinformasjon, fremfor å kreve fakturaen betalt på nytt.
Kredittbanken konkluderte med at kvinnen skulle betale en egenandel.
I utgangspunktet var egenandelen på 12.000 kroner, slik at banken selv dekket 6273 kroner av svindelen på totalt 18.273 kroner. Men banken tilbød, i et forsøk på forlik, å kutte 4000 kroner, slik at kvinnen skulle slippe med 8000 kroner i egenandel.
Annonse
Ikke grovt uaktsom
Kvinnen avslo forlikstilbudet, og saken havnet i Finansklagenemnda, som behandler konflikter mellom finansbransjen og kunder.
Klagenemnda har gitt kvinnen medhold, selv om de mener eposten burde vakt mistanke. Men et flertall i Finansklagenemnda mener kvinnen «bare» var uaktsom, og ikke grovt uaktsom. Denne forskjellen er vesentlig. Hadde kvinnens blitt ansett for å ha vært grovt uaktsom, hadde hun måttet betale egenandelen.
Et mindretall i klagenemnda mener kvinnen skulle betale egenandel på 12.000 kroner. Mindretallet viser til at advarslene om å ikke gi fra seg sikkerhetsopplysninger via lenker på epost må anses for å være godt kjent.
Mindretallet nådde ikke frem med sitt syn.
Motor har spurt Kredittbanken om de aksepterer avgjørelsen. Banken har ikke svart.
I en nesten identisk sak, som Motor har skrevet om [se også under], kom Finansklagenemnda til motsatt konklusjon. Der måtte kunden betale egenandelen på 12.000 kroner.