– Japanerne kom på 60-tallet. Korea kom på 80-tallet. Verden gikk ikke under av den grunn

BARCELONA (Motor): Vi svinger oss oppover trange landeveier langt ute i gokk, altså på landsbygda, utenfor Barcelona. Jeg sitter i passasjersetet og ser geiter og landsbyer suse forbi.

Ved siden av meg, bak rattet, sitter en tysker som har 650.000 ansatte, og som tidligere i dag har klippet snora på en ny batterifabrikk han åpnet i nærheten. 

Prøvekjørt: VW ID. Polo

Elegant retro-moro

Han heter Thomas Schäfer og er konsernsjef i VW. Han er blid.

– Dette er min bil

Bilen vi sitter i, er en VW ID. Polo, som kommer på markedet høsten 2026. Schäfer dette omtaler den som «sin bil».

– Den har alt jeg mener er ekte Volkswagen.

For tre år siden ble Schäfer, etter en allerede brukbar karriere, ansatt som toppsjef i Volkswagen og dermed en av de mektigste personene i bilindustrien. 

Poloen vi sitter i, er den første bilen han har jobbet med fra den var en idé, til den står ferdig og klar for samlebåndet.

I baksetet sitter to kommunikasjonsmedarbeidere og følger med på det vi snakker om. Foran ansiktene på Schäfer og meg har de montert tre kameraer og mikrofoner som fanger opp samtalen. Foran bilen vår kjører en annen bil med støtteapparat innen kommunikasjon, produktutvikling og VW-ledelse. Bak oss følger enda en bil med mer støtteapparat, som også filmer oss.

– Ikke godt nok for Volkswagen

Det litt voldsomme rigget som omringer oss ser overhodet ikke ut til å bry den muntre konsernsjefen. Han digger denne bilen, og han er åpenbart stolt når han snakker om hva de har laget.

– Da jeg tok over i Volkswagen, var det to ting jeg måtte ta tak i med en gang. For det første var det ikke skikkelige knapper i bilene. Det var sånne slidere på skjermer og sånt. Det er ikke godt nok for Volkswagen. Og så var det navnene. Vi har brukt millioner på millioner på å lære folk hva en Golf, Polo eller Tiguan er, og deretter har vi gått over til å bruke helt andre navn, fnyser Schäfer.

Skravla på sjefen går ivrig videre:

– Vi jobbet med hva en Volkswagen er, og hvordan den skal føles og se ut. Vi bestemte oss for å heretter bruke våre egne, autentiske navn. Da vi lagde denne bilen, og så på hvordan den skulle se ut, ble det veldig klart for oss at dette er en Polo.

På skissestadiet het nemlig bilen noe helt annet: ID.2all. Det høres ut som resultatet av en intern workshop med altfor mange deltagere.

– Kan jeg si til Motors lesere at ID. Passat er underveis?

– He, he, ja, du kan kanskje det. Vi tar våre ikoniske navn med inn i fremtiden. Ikke alle navnene våre er ikoniske, men Passat er definitivt det. Så hvis vi skal lage en sedan eller stasjonsvogn, skal den bære det navnet.

Åpenbart stolte

Den samme ettermiddagen blir jeg sittende og snakke med folk fra VWs designteam. En av prosjektlederne bak den nye elektriske VW-motoren er også til stede. De er veldig stolte over hva de har laget. De har superfancy presentasjoner som de insisterer på å vise fram, og de forsikrer seg om at jeg får med detaljene – de følger med i øyekroken om jeg gjør notater i journalistblokka mi. 

En produktsjef viser meg bagasjerommet på Poloen opptil flere ganger. Hun vil være sikker på at jeg skjønner hvor ekstremt praktisk det er.

Sjefen deres, Schäfer, virker som en fyr som er mer opptatt av å vise fram en kul bil enn å snakke om aksjekurser og bunnlinjer. Det kan være en god ting for en organisasjon som mer enn noen gang blir satt på prøve av et temmelig aggressivt kinesisk bilmarked.

– Verden gikk ikke under

– Det europeiske bilmarkedet virker sterkt truet av det kinesiske, som ser ut til å forsøke å ta en dominerende posisjon i Europa. Kineserne har tilsynelatende utømmelige ressurser til å ta en så stor markedsandel som mulig, oppsummerer jeg til Schäfer mens vi passerer en landsby og noen geiter til. 

Det nikkes fra førersetet.

– Konkurranse er bra. Det holder oss framme i skoene. Det driver innovasjon. Vi hadde japanerne som kom på 60-tallet. Verden gikk ikke under av den grunn. Korea kom på 80-tallet. Det er helt klart for oss at kinesiske produsenter vil etablere seg i Europa. Vi må ha den beste pakka, kvaliteten og utholdenheten. Vi er godt forberedt, vi har en god portefølje av biler, og neste år lanserer vi seks nye elbiler.

– Det høres offensivt ut.

– Vi følger med på konkurransen fra Kina, men vi er ikke redde for den, kvitterer Schäfer.

– Tror ikke rattet forsvinner

Jeg spør om hvor langt teknologien bak selvkjøring egentlig er kommet. Teorien min, som jeg deler mens Schäfer lytter tålmodig, er at de har kommet fryktelig mye lenger enn hva de tar ut på markedet, og at de porsjonerer det ut til oss forbrukere ut ifra hva de får lov til, og hva konkurrentene lokker med.

Schäfer tar det ned på et praktisk nivå. Denne bilen kan følge trafikklysene på en måte som er til hjelp i daglig kjøring, påpeker han. Men han er enig i påstanden min: De holder på å lage nivå-fire-selvkjøring. Det betyr at de lager systemer i biler som gjør dem selvkjørende, selv om ratt og pedaler fremdeles er tilgjengelig i bilen og kan brukes ved behov. Disse systemene skal også hindre sjåføren i å gjøre feil og lar oss gripe inn når det trengs.

– Dette er systemer som lærer mens de blir brukt, så det er nødvendig å teste mye. Men det er riktig at vi har laget teknologi som egentlig er klart for bruk. Spørsmålet er, land for land, hva som er tillatt å bruke, og hvor mye vi bør teste først.

– Hvor raskt går det egentlig, spør jeg, og mimrer rundt min forrige bil, som hadde CD-spiller som ekstrautstyr. Nå kjører vi små romskip. Når forsvinner rattet fra bilene?

– Jeg tror ærlig talt ikke at rattene forsvinner. Det finnes sikkert rom for helt selvkjørende biler, robotaxier og sånt. For vanlige bilførere er det nok mer aktuelt med assistent-systemer som hjelper oss å slappe av og nyte turen. Men ja, det går fort, og kunstig intelligens gjør at systemene kan lære etter hvert som de blir brukt. Det ligger store muligheter i det.

Dårlige nyheter

Turen er straks over. Vi svinger inn på en egnet plass for å ta noen bilder. Støtteapparatet velter ut av bilene. De passer på tidsbruken, følger med på hva som skjer rundt oss, og har et halvt øye med meg og toppsjefen.

Jeg benytter de siste sekundene av kjøreturen med VW-sjefen til å spørre på vegne av alle oss norske harrytamper som drømmer om pickup: Når kommer ID. Amarok?

– Hahaha, jeg er redd jeg må skuffe deg der. Vi har ingen planer om det.

– Skandale.

– Jeg skal ikke si at den aldri kommer, altså, men vi har ikke noen planer om det nå. Hvis vi skal lage pickuper i framtiden, så kommer de til å være el-pickuper, trøster Schäfer.