Kunne aldri hatt Liverpool-rød bil

Hvor mye koster bilholdet deg i måneden – og hvordan ser regnestykket ut?

– Akkurat nå prøvekjører jeg en bil som heter Voyah. Fordi jeg er på utkikk etter bil, og tester noen for å se om for eksempel denne vil falle i smak.

Før har jeg kjørt mange forskjellige biler. Den siste, som jeg kjørte til den egentlig var ferdig og ble delebil, var Mercedes GL. En av de tidlige modellene, 2006 eller 2008 – en spesialutgave. 

Jeg ble etter hvert så glad i den, og hadde den så lenge, at jeg til slutt fant ut at det ikke var verdt å bytte den ut. Jeg ga den til en som kunne ta den fra hverandre og få nytte av delene som fortsatt var brukbare.

I mine yngre dager eksperimenterte jeg med forskjellige typer biler. Nå er jeg mest opptatt av at de skal ta meg fra A til B. Grom lyd er jeg ikke lenger så opptatt av. I det siste har det dreid som om rekkevidden til alle de elektriske bilene jeg har prøvd. Det er greit å kunne vite at den holder i pluss- og minusgrader. 

Samt hvorvidt det er god plass i dem. Jeg er en stor mann. Bilen må være av en viss størrelse, også med plass til litt bagasje. Jeg har hatt Hyundai Ioniq 6. Den var ganske okey. Veldig ofte har jeg falt ned på «noe» à la SUV. 

Det bør være tysk

Jeg kjører et sted mellom 12.000 og 14.000 kilometer per år. Den vanligste bilturen er strekningen Hamar til Moss, Moss til Hamar.  Det er ikke slik at jeg kjører de to timene hver dag. Jeg bor litt på hotell innimellom, og så skal jeg leie en leilighet i Hamar som snart er klar. 

Hva bilholdet koster meg i måneden, kommer helt an på hvor jeg kan lade. Ladestasjonene er ingen billig affære, 400 til 500 spenn. Å kunne lade hjemme, og «der oppe» (Briskeby stadion/Hamar, red.anm.) er vesentlig billigere. Det går likevel noen tusenlapper.

Prisen for bompasseringene mellom Moss og Hamar beløper seg fort til 600 til 800 kroner. 

Hvordan påvirket kostnadene hvilke bilvalg du faktisk har gjort - og hva er det smarteste du har gjort for å få kostnadene ned?

– Ikke til forkleinelse for andre merker. Men jeg har Miele (tysk produsent hvitevarer, red.anm.) på kjøkkenet og har vært opptatt av kvalitet, og dermed har jeg gått for tyske biler. Mercedes og BMW, og kanskje veldig på Audi. Det er fint med biler som er visuelt pene.

Nå har jeg fått nye erfaringer etter å ha prøvd andre ting, som har gitt mersmak. Kvalitet for pengene. Det er det det er snakk om. Og ikke minst at det passer i forhold til min pendler-hverdag.  

Jeg har ingen fordommer mot noe som helst, og er selv spent på hva mitt valg av bil til slutt ender med. 

«Den kuleste bilen som fantes»

Vil du karakterisere deg som flink eller mindre flink når det gjelder renhold av bil?

– Jeg er overhodet ikke flink. Da jeg spilte i utlandet, var det folk som kom og vasket bilene våre. Jeg vasker ikke for hånd. Det er bare å kjøre den inn i en maskin ved en bensinstasjon, helst uten børster. That's it.

Den ser ikke ut som bombet svinesti. Den blir imidlertid ikke vasket innvendig hver måned. Jeg liker ren og pen bil, men er ikke den som står og gnikker og gnur selv, dessverre. 

– Hjulskift og oppbevaring av hjul - hvordan og hvor?

– Dekkhotell. Enklest mulig. Jeg har ikke tid til noe annet. Bytte av dekk og sånne saker, drev jeg på med da jeg var yngre.  

Har du noen gang kjøpt bruktbil? 

– Min første bil, som jeg fikk da jeg flyttet til Stavanger fra Moss, var en  bruktbil. Kjøpt av den lokale forhandleren i Moss, som jeg fortsatt har kontakt med: «Moss To-Takt».

Eieren, som var styreformann i Moss Fotballklubb, var over middels interessert i fotball. Sønnen, Kjell Rune, har overtatt forretningen nå. De ga meg en kjempe­deal på en Mazda 626, med veldig sporty utseende. Spesial­utgave. Hvit. Den kuleste bilen som fantes. 

Den kostet 110.000 kroner. I tillegg, som oppriktig glad i musikk, dro jeg sammen med noen kompiser over grensen for å kjøpe billig bilstereo i Sverige. Vi fikk montert ordentlige saker, inkludert bass­boks bak i bilen. Jeg var så kry. Helt «King Kong». Akkurat fylt 19 år, kjøpte egen bil og skulle bli proff i Viking.

Og så, selvfølgelig, solgte jeg reklameplass på hele bilen. Jeg ringte alle Vikings sponsorer med spørsmål om de var interessert i «å være på bilen til Thomas Myhre», som akkurat hadde kommet til klubben. Det ga full napp, slik at jeg faktisk tjente ganske bra på bilen. 

En av sponsorene som sa ja, tilbød meg også jobb. Dermed begynte jeg som selger av reklameartikler, samtidig som jeg spilte fotball. 

Liker dippedutter

Hvor parkerer du bilen din?

– I garasje. I Moss har jeg to garasjeplasser i komplekset der jeg eier en leilighet. Det gjør den også stort sett på Hamar. Vi har egen parkering på Briskeby, inne ved politikammeret, med kort vei inn til kontoret mitt. Det koster en liten sum ha bilen stående der, men det er helt greit.

Alle nye og moderne biler er utstyrt med masse dippedutter. Hvilke av bruks- og nytteegenskapene liker du spesielt godt? Hva lytter du til i bilen?

– Jeg liker å ha hengerfeste, for av og til å kunne kjøre med tilhenger. Cruisekontroll. Den bruker jeg aktivt. Jeg er litt usikker på biler som kan kjøre for egenhånd. På det området har jeg prøvd ulike varianter, men føler meg tryggest med mine egne hender på rattet.

Bilen jeg har prøvd nå, har faktisk massasje i setene. Det er ganske digg. Jeg prøvde det på vei ned til Moss i dag. En varm og fin dag. Da skrudde jeg på ventilasjon- og massasjefunksjonen. 

Om jeg ikke vil kalle meg luksusdyr, synes jeg likevel det er gøy å holde på med dippedutter. Men det må ikke bli for mye av det gode, slik at det blir stæsj som ikke er til nyttig bruk. 

Jeg tar veldig mange arbeidstelefoner i bilen, også lytter jeg til podkaster fremfor musikk. Fotballpodkaster eller podkaster om vin. Jeg er samler og har fascinasjon for vin. Det er spennende å høre folk som har peiling; lære om vin. Det er en lidenskap. 

Liker ikke Liverpool!

Hvilken farge på bilen foretrekker du?

–  Jeg har stort sett hatt mørkeblå, ofte sorte, og av og til sølvfargede. Skulle jeg tippe, vil min neste bil sannsynligvis være sort. Matt sort, ville være kult. 

Jeg kan aldri ha rød bil – UANSETT!

Da jeg spilte i Everton, var vi veldig nøye på det: Røde biler er non grata for unge Myhre, for jeg er ikke glad i Liverpool. 

I Everton fikk jeg en lagkamerat som ikke helt hadde skjønt dette. Han hadde spilt mange U21-kamper for Danmark, og kom – med ny kontrakt – kjørende inn til treningsfeltet i Bellefield i en rød Porsche. Han fikk beskjed om at han ikke fikk spille, før han kvittet seg med den. Han tok ikke det på alvor, og fikk ikke spille.

Sånn var det i gamle dager. Jeg har hatt to Ferrari. Begge blå!

Du har åpenbart hatt en del biler. Har du gjort noen dårlige bilinvesteringer, med tanke på hva du har fått igjen for det du har betalt?

– Kun dårlige. Det har alltid dreid seg om tap av penger. Men jeg har aldri tenkt at det skulle være noe annet, heller. Eller – da jeg bodde i England, hadde jeg en BMW M5, med 500 hestekrefter i seg. Den var jeg veldig fornøyd med. En svær saloon, som var tung. Ingen sportsbil. Men da jeg solgte den; det er vel eneste gang jeg har følt at «dæven, dette var ikke så gæren business likevel». 

Kan du se for deg en drømmebil?

– Nja – da ville jeg hatt noe jeg ikke har hatt før. Skulle det være et leketøy? Jeg tror jeg ville satset på en diger bobil. En sinnssykt fet bobil. Nei da, jeg skal ikke ha bobil.

Jeg tipper jeg ville ha valgt en rå Bentley, en sak av litt størrelse. Jeg har prøvd flere små, og det er ikke alle som passer like godt til meg. Jeg kommer jo nesten ikke inn i en Lamborghini, med mindre det er en av disse nye som er kommet som SUV. 

Et ordentlig svært glis, men ingen SUV.