EN FUGL I HONDA…: Lillestrøms fotballklubb LSK inngikk avtale med Honda-importøren om å disponere 27 nye Civic. På panseret troner klubbens mest kjente spiller fra 1970-årene, Tom Lund.

Hondas heiagjeng slår tilbake:

Vi var europamestere i å handle Honda

Et fotballag i Lillestrøm hjalp oss fjellaper å bli europamestere i å kjøpe Honda. Sitt på med LSK, kvinnen med Norges første Honda og mannen som arvet Honda-genet av sin farmor.

Publisert Sist oppdatert

Honda i Norge

  • I 1970 ble 21 år gamle Hanne Skotvedt offisiell, norsk Honda-importør.
  • Mellom 1973 og 1979 solgte hun oss hele 5667 Civic.
  • Nøkkelen til suksess var milelange garantier og service kun per 24.000 kjørte km.
  • Norge var lenge Europa-best på Honda-salg. I USA der Accord tidvis lå på førsteplass blant personbiler.
  • I 1980 tok modellene Civic og Accord alene 4,5 prosent markedsandel i Norge. 10 år senere holdt den samme duoen fortsatt 4,4 av personbilmarkedet. Senest i 2013 tok nordmenn hjem hele 1883 stykk CR-V.
  • I 2020 ble elbilen Honda e importert i 190 eksemplarer.
  • I årets tre første måneder har Honda i Norge kun solgt 81 biler, hvorav elbilen Honda e med 21 enheter. Den nye utgaven av SUVen CR-CV slippes senere i år.

Smak på slagordet: «Med Honda på hjertet».

Det tar pulsen på kjærleiken vår til det japanske merket, og funker bare på norsk, for oss her.

Blant alle japanske bilmerker tenner oftest Honda gnisten i oss – spesielt om vi skrur klokka noen tiår tilbake.

På starten av 1970-tallet stakk en ung, smart kvinne ved navn Hanne Skotvedt av med rettighetene til å være offisiell, norsk Honda-importør.

Hun viste følelser i media, og gråt visstnok en skvett – av glede og begeistring ved presentasjonen av nye modeller.

NORGESFAVORITTER: Honda Civic og Accord var svært populære her i landet på slutten av 1970-tallet og i starten av 1980-åra. Design, utstyr og personlig vinklet markedsføring – signert importør Hanne Skotvedt – skapte entusiasme i befolkningen.

Djerve Hanne Skotvedt skapte norsk feststemning rundt Honda, som ble mottatt som en BMW fra andre siden av kloden. Og: Der erkekonkurrenten Toyotas design virket litt tørt – framsto Honda både tøff, barsk og søt.

Møt Motors håndplukkede Honda-elskere Stian Krølle Røste, Remy og Hilde Simonsen og fotballmannen Ivar Hoff som forteller om Norges første bilsponsing noensinne.

Her er Norges største bilentusiaster!

Civic-invasjon

En grå uke tidlig i 1977 forandret gatebildet i Lillestrøm seg. Fra én dag til en annen ble byen invadert av en sverm av vepsegule Honda Civic.

Bak rattet på én av dem kunne forbipasserende se toppscorer Tom Lund, en mann som regnes blant Norges største fotballkunstnere noensinne.

I de 26 andre førersetene satt fotballklubben Lillestrøm sportsklubbs (LSK) øvrige spillere og team-medlemmer.

Forklaring: Lillestrøm Sportsklubb var – ifølge tidligere oppmann Ivar Hoff – trolig landets aller første idrettsklubb som sikret en bilavtale for spillerne sine.

En februardag i det nevnte året 1977 overrakte importøren i Drammen, Hasco Motor, nøklene til 27 signalgule Honda Civic.

Honda på brystet

– Tenk: brått fikk vi i Lillestrøm Sportsklubb hele 27 biler til disposisjon dekorert med spillernavn og «seriemester 1976» – pluss en gedigen, pengesum mot at vi spilte med «Honda» på brystet. Det gjorde vi selvsagt gjerne, smiler Hoff, som i dag er æresmedlem i LSK og et kjent navn som fotballekspert og sitatmaskin fra TV2-dekningen av Tippeligaen.

Sponsoravtalen ga både Honda og klubben maks oppmerksomhet. Hondas popularitet og markedsandeler akselererte voldsomt.

– Jeg vil ikke uttale meg på andres vegne, men jeg tror med hånda på hjertet at avtalen var god for begge parter, sier Hoff nøytralt.

HONDA FOR HÅNDEN: De solgule bilene til LSK syntes hvor hen de kjørte. Spillerne Jan Birkelund og Tor Egil Johansen står ved bilen; Per Brogeland sitter i den nærmeste bilen.

LSKs høye stjerne hos Honda-importøren og resten av landet ble godt hjulpet av fotball-legenden Tom Lund. Stjernas første spilleår for LSK var 1967 og det siste ble 1982. Av totalt 502 såkalte obligatoriske kamper- og privatkamper scoret han i 319 av dem.

I landskampen mot Nord-Irland i 1974 sørget han for begge målene, som gjorde at Norge slo irene 2-1.

– Vi i LSK innførte en rekke nye ting på 1970-tallet: trening på dagtid, felles drakter – noe som fikk konkurrerende lag til å uttale at vi så ut som et sangkor – og vi introduserte altså bilavtaler, jubler Hoff.

Stor stas

Om mange av LSKs fotballspillere allerede hadde bil?

– Nei, vi snakker jo om ungutter – hvor noen av de heldigste kanskje eide småbiler de såvidt fikk starta. Om det hadde vært en fordel for NAF at de ikke hadde disponert driftssikre Hondaer, vet jeg ikke, spøker Hoff.

I kjølvannet av Honda-avtalen med LSK «eksploderte dette med leasing-avtaler mellom bilimportører og fotballklubber og andre idrettslag».

– For å si det litt pompøst: Det var stor stas for oss, etter at LSK fra et beskjedent utgangspunkt ble seriemestre i fotball i Norge i 1976, sier han.

Hvor de 27 Hondaene tok veien vet Hoff ikke på stående fot, medmindre en og annen leser skulle ha en og annen gjemt i tussmørket i garasjen eller på låven.

KRY HONDA-SJÅFØR: Stian Kølle Røste i Lier i Buskerud har mange gode minner fra kjøreturer i farmorens Honda Accord. Farmoren har levert inn sertifikatet mens Stian fortsetter å lufte japaneren.

Fest i plysjen

Stian Krølle Røste i Lier synker ned i et plysjkledd førersete i en sort Honda Accord sedan – med interiør i turkise nyanser du ellers finner i svømmebasseng i California.

Han setter japaneren med tretrinns halvautomat i bevegelse nedover Gullaugkleiva, en stupbratt, Flåklypa-aktig lokalvei som byr på litt hverdagspenning knappe ti minutter fra der E18 buldrer gjennom Buskerud.

En musikkassett er stappet halvveiens inn i spilleren på dashbordet, og når Røste skyver kassetten inn det siste stykket, tyter gladlåtene ut:

«Show på Momarkedet med Carola, Bjøro Håland, Anita Hegerland, Mats Rådberg & Rankarna - og Kikki».

Kassetten – og bilen – tilhører opprinnelig farmoren, Ingerid Røste.

Hun handlet Hondaen pent brukt i 1986 av første eier – siden har Hondaen vært i familien. Hennes sønn og Stians far står foreløpig oppført som eier - masterplanen er at tredje generasjon skal overta rubb og rake.

– Jeg har varme minner fra bilturer med farmor: små ferier eller bare lufteturer – og har sagt til far: bilen har rett og slett gitt oss for mye hygge til at vi kan selge den til fremmede.

MED HÅNDA PÅ RATTET: Hondaen, som farmoren til Stian Røste Krølle rattet i åresvis, ser fortsatt ny ut. Sort karosseri piffes opp av basseng-turkise interiørpaneler.

På rumpa til 1980-modellen strutter et falmet klistremerke: «Levert av Gausdal Bilselskap». Et mer enn 50 år gammelt, intakte NAF-emblem sitter fortsatt klistret på frontrutens passasjerside. På tvers over bakruta breier reklameslagordet «Vær trygg – kjør Honda» seg selvsikkert.

Røste finner fram vognkort og servicehefte med påskriften «Honda - en ny form for trygghet».

RØDBOKA: Stian Krølle Røste finner fram serviceheftet fra hanskerommet i den sorte Hondaen – som for få år siden ble kjørt daglig av farmoren.
HEISATUR: Stian Krølle Røste finner snasne turveier rett utenfor hustrappa i Lier i Buskerud. Fjøringa på den mer enn 40 år gamle Hondaen virker som en tøymykner på humper og svinger.
SMAKEN ER SOM BAKEN: Bakstussen til Stian Krølle Røstes Honda Accord har et klistremerke med påskriften «levert av Gausdal bilselskap».

Hondaen ser nærmest ny ut - helt ned til detaljer som de sofamyke setene, designet for store mennesker I USA; der markedet for Accord lenge var størst:

– Amerikanerne har alltid svært flinke med ting som sittekomfort – og Accord er japanernes tilsvar på den kulturen. Her sitter du så mykt og fint at du kan kjøre langt uten å noen gang føle deg sliten. Jeg er heldig som hare en farmor som har tatt så godt vare på Hondaen, fastslår Røste.

Makser sommeren

Hilde Simonsen er daglig leder i fotballklubben FK Senja i Troms og makser sommeren med en illrød Honda N600.

– Her er vi heldige om vi får så mye som tre måneder sommer og resten vinter, flirer hun.

Da hun i fjor sommer giftet seg med Remy Simonsen, brukte paret knøtt-Hondaen som bryllupsbil. Remy har Honda.interesse fra før – i form av enn lekker Honda Prelude og «oppdaget i jobben som mekaniker hvor fantastisk gode biler Honda er».

Hildes N600 – som skal ha vært den første i sitt slag som ble importert til Norge – er da også kjøpt av avdøde, tidligere Hondaforhandler Walther Winther som lenge drev Walthers bilverksted A/S på Finnsnes i Troms. Her arbeidet Remy i nær 20 år, inntil 2001, som bilskadereparatør.

STORFORNØYD: Slik ser det ut på sosiale medier (her: snapchat) når Hilde Simonsen lirker ut sin Honda N600 fra vinterdvalen.
HONDA-BRYLLUP: Remy og Hilde Simonsen ble ektepar i fjor sommer og brukte hennes Honda N600 som brudepike, nei: bryllupsbil. Knøttet er visstnok den første Hondaen som ble importert til landet.

Fotballklubben FK Senjas spillere og andre medlemmer blir eksponert for Hondaens småfrekke oppsyn når daglig leder Hilde parkerer utenfor klubbhuset:

– Om spillerne bryr seg om bilen? Næh, de sier vel ikke så mye, ler hun.

Søkkforfær!

Men bilen får nok oppmerksomhet på jobben:

– Spesielt til å begynne med: da gikk alle rundt og sjekka og kikka både inni og utenpå. En utenlandsk håndverker ble helt vill. Han var «søkkforfær» – som er nordnorsk for «overveldet og sjokkert» – samtidig, forklarer hun.

TRYNEFAKTOR: Remy Simonsen i Troms flankerer sin kones Honda N600 med den noe mer sportslige Honda-modellen Prelude.
RØDFIS: Hilde Simonsen i Troms er stolt eier av en vakker, liten Honda fra en tid små biler var populære i Norge.

Mini-konkurrenten var den første personbilen som Honda eksporterte i nevneverdige antall og en klar konkurrent til engelske Mini Morris. Hilde mener myggen bar bud om kvaliteten det japanske merket senere skulle bli kjent for:

– Hondaen min går som en klokke – eller kule – om du vil, lover hun.

Paret, som til daglig kjører en nyere Honda CR-V, mener merket var langt fremme allerede på midten av 1970-tallet – med gode, miljøvennlige bensinmotorer: utstyrsnivået lå langt foran mange merker med servostyring, sentrallås, elektriske vindusheisere og mer.

– Planen min var egentlig å finne en pen Ford Anglia fra 1960-tallet, fordi biltypen var min fars første kjøretøy – men da jeg oppdaget denne kule Hondaen var saken avgjort, sier Hilde og raser avgårde.