Hun har 30 kolleger med coole hobbybiler

En av Norges absolutt mest populære aktiviteter er såkalt «after work». På klarspråk: «After work» er når kolleger går ut og drikker «lønningspils». Eller bowler. 

Eller prøver seg på katastrofal karaoke.

Men vent: Heldigvis finnes et mer mindre klamt og mer fartsfylt alternativ. 

For hvilken bedrift her i landet klarer å få ansatte til å stille med bortimot 30 hobbykjøretøy etter jobb?

En dag kom en litt uvennlig – unnskyld: uvanlig – epost til ansatte i Bertel O-Steen på Lørenskog i Akershus. 

Entusiaster, egentlig?

Med invitasjon til å rulle ut ditt eventuelt spesielle kjøretøy fra privatgarasjens støvete tussmørke. Og ut på landeveiene på Hurumlandet.

Spørsmålet var egentlig: Medarbeidere som jobber med et av Bertel O. Steens mange bilmerker – Alfa Romeo, Citroën, Fiat, Kia, Jeep, Mercedes, Opel, Peugeot og mer – hvor bilinteresserte er disse sjelene egentlig på privaten?

Kollegers entusiastfaktor kan absolutt måles i hobbykjøretøy. 

Under første stopp på Hurumlandet observerer vi fyrrige saker som DeTomaso Pantera, Dodge Viper og BMW M3. Men også kontraster som en 1970-modell Volvo 142 og 1973-årgang Chevrolet C10 pickup. 

Noen få meter bortenfor: En Mercedes SLK fra 1997, en snasen Saab 900 Cabriolet og ditto Peugeot 205 CI kæbb. 

Ja, vi blir også varme i skrotten ved synet og lyden av en VW Golf fra 1984.

Den på forhånd annonserte kjøreruten går gjennom krappe svinger på yttersiden av Hurumlandet. Etter noen minutter på E18 fra Oslo skjener vi av den maltrakterte motorveien (i fem, nei seks år har den vært «under arbeid») ved Nesbru og kjører mot Leangbukta, Konglungen og Vollen. 

Sistnevnte kan, med sitt småhektiske havnebyliv, betraktes som et corny-koselig svar på riviera-jetset stedet St. Tropez.

Sjelden doning

Motor får være co-pilot i Thomas Kristiansens sjeldne Mercedes E500 fra 1992. 

Den mektige maskinen var i sin tid merkets maktdemonstrasjon innen ingeniørkunnskap. Og gjør noe med kropp og sjel som ellers bare rampete sportsbiler kan. V8-motoren på 5,0 liter tyter ut 322 hester (eller mer, her?) og måker unna 0 til 100 på knappe seks sekunder. 

Totalt bygget tyskerne rundt 10.500 av disse, og et eksemplar i god stand kan bli ditt for rundt én million kroner. 

Bertel O. Steen-selskapets «drive-out» her på Hurumlandet hjelper på humøret, når vi får kjøre bil som bare blir har blitt finere og mer interessant med årene.

«Hurumlandet rundt» er et gulltips for Motors leser fra Stor-Oslo – som lengter etter spektakulær utsikt fra sidevinduet – uten å reise langt. 

Videre fra Vollen sørover kommer steder som Nærsnes Sætre, Tofte – og Drøbak kan sees på andre siden av Oslofjordens trangeste passasje. Her passerer Kilefergen, Danskebåten, cruiseskip og annen moro, tross bredde på kun én kilometer og dybde på bortimot 20, fattige meter.

Hva snakker vi om når vi cruiser sørover på landevei nummer 281? For det første: All oppmerksomheten vi får. 

Folk filmer fra busstopp, fra andreetasjer i husene sine – og fra veikantens tilfeldige valgte utkikkspunkter med bena plantet i brennesle. 

For det andre: Misunnelsen vi kjenner på, ved synet av den ene praktfulle villaen etter den andre. Beliggende i irriterende vakker fjordnatur. 

Konklusjon: Vi misunner egentlig ingen boliggjelden, og langt mindre den daglige, drepende køen til jobben inne i Oslo.

Livsnyteri

Vi runder den sørligste delen av Hurumlandet og vender bilsnutene mot Holmsbu. 

Denne badebyen er beryktet for sitt fjonge livsnyteri, sørlandsaktige, hvite trehus og sjarmerende serveringssteder med uhemmet, høy latter og måkeskrik. 

Neste etappe er videre nordover langs Drammensfjorden – og etter hvert utsikt til Drammen havn i det fjerne. 

Før vi raser i retning i Lierkroa, har vi lært: Kolleger er ingen ensartet, grå masse. De er minst like forskjellige, rare og morsomme – som disse bortimot 30 kontrastfylte hobbybilene.