Byttet trøtte e-Golf i topp Toyota

Vi som bor i Norge liker å tenke at vi er forskjellige – bare synd de grå, kliss like Teslaene, Nissanene og Skodaene våre viser det motsatte.

Eller? Selv når ensformige bestselgere tar fullstendig kvelertak på salgsstatistikken, finnes pusterom. 

Enkelte velger faktisk biler som gjør selv grinebitere gromt glade. Og Motor har som vanlig gjort jobben med å finne Norges mest humørfylte entusiaster: Heng på en kreativ østfolding og en egenrådig sørlending:

Mats Skårdal, som driver entusiastbil-forhandleren MS Cars i Lyngdal i Agder, husker alltid på å skrive det ultimate salgsargumentet i annonsene sine: «One life, live it!»!

– Selv om jeg selv har en tre–fire Chevrolet Corvette, ser jeg den uimotståelige sjarmen i veldig ulike biler, enten det er en cabriolet eller en pickup. Jeg kjøper bare inn kjøretøy jeg selv synes er kule. Eneste begrensing er at jeg har spesialisert meg på spennende amerikanere.

26-åringen startet i det små med å kjøpe og selge enkelte objekter. 

– Det tok litt av. Plutselig hadde jeg flere kunder enn jeg hadde kapasitet til, og skjønte jeg kunne leve av det. No guts, no glory.

Den private bilsamlingen, som på det meste har tellet fire Corvetter, omtaler han som «helt tullete»: 

– Jeg kjører altså flere Corvetter som gjør akkurat samme jobben. Interessen er alt annet enn fornuftig. Men denne Chevrolet-legenden er og blir min sportsbilfavoritt.

Han mener 1950-tallets Corvette, C1, framstår som for gammel. 

– Den neste generasjonen, C2 coupé, er til gjengjeld tidenes flotteste design. Men C3 er min favoritt: De bilene har jeg skrudd oftest. Der ligger hjertet.

Allerede som 15-åring shoppet han sin første Corvette, et valg som ble drevet fram av oppveksten med en svært bilinteressert far. 

– I tenårene droppet jeg moped og gikk rett på bil, er han.

Han har enkelte kunder som er klare for kontraster. 

– Noen har kjørt BMW i mange år, og har kommet til et punkt hvor de har lyst på noe helt annet.

Han håper at også servile nybilkjøpere etter hvert mobiliserer en motreaksjon.

– Jeg mistenker at mange Tesla-eiere ikke engang har reflektert over om bilen deres er amerikansk eller japansk. Utvid heller horisonten. Selv har jeg tidligere kjørt mye rart, både BMW og Mercedes, ler Skårdal.

Jonas Pedersen Sørlie valgte frivillig å bytte sin gode VW e-Golf i en skoeske-formet Toyota LiteAce.

– Og jeg har ikke angret et sekund, lover mannen, som jobber som karriereveileder i Ifront i Halden.

Den gule Toyotaens personlighet tenner en uventet gnist:

– Jeg tror knapt jeg har møtt et eneste menneske som ikke gir en tommel opp eller ytrer noe positivt. Overraskende mange har et forhold til denne bilmodellen, enten det er foreldre som har hatt en slik arbeidsbil, eller om de har eid en selv. Folk roper: «Hvordan kan denne fortsatt eksistere. Disse rusta jo som dugg for sola», ler han.

Varebilformatet er etterfylt med passasjerseter, hvor datterens entusiasme har førsteprioritet i køen: 

– For henne har bilen hittil hatt samme betydning som at hun skal få is hver dag.

Sørlie mener forsetene er komfortable.

– Ellers kan kjøreegenskapene best sammenlignes med Donald Duck-bilen: Det humper og går, men den er samtidig full av sjarm. Med sin 1,3 liters-maskin høres det ut som jeg kveler katta til naboen – spesielt når jeg forviller meg ut av bykjernen, skratter Sørlie.

Etter en sommer på veien står nå japaneren til reparasjon.

– Det er litt surt, men jeg skrur litt – og har stor glede av å lære underveis.

Som backup har Sørlie en kontrast i en rød BMW 323i. 

– Den føles som å kjøre en ny bil i forhold til LiteAce, selv om BMW-en er to år eldre.