Vi som lever for bruktkupp:
Slik vil gutta pynte veggen hjemme
Impulsive folk gjør dumme bruktkjøp. Eller? Møt Motors utvalgte entusiaster som lovpriser rariteter fra 30 til 3000 kroner.
Magi. Kaos. Og finnerlykke. Alt kan skje når et rekordstort publikum denne lørdagen roterer som orkaner rundt bruktbodene.
Her, på det herlig lurvete Ekebergmarkedet – bare 10 minutter fra Oslos luksusstrev – får bortimot én million ymse gjenstander skeptikerne til å se verdiløst skrot.
Mens flertallets frammøtte øyner gromt gull.
Du kan by på alt fra et Volvo Amazon panser (400 kroner!) og en 1970-talls Mercedes-grill komplett med stjerne (250 kroner!) til bestemors hjulvisp (40 kroner!), bestefars blåbærplukker (10 kroner!) og grandtantes intakte bilpiknik-sett i vintage plast (3000 kroner!).
Petrus Egge-Flattum fra Hole i Buskerud strammer nevene fornøyd rundt en fuktig pappkasse – som truer med å revne under vekten av flere titalls, gamle amerikanske bilskilt.
Han har gitt avkall på hele 2500 kroner for samlingen – under mottoet «bilskilt er de nye pyntetallerkenene».
Bilinteressen nedstammer direkte fra bestefaren, Nils Flattum:
– Mens bestefar levde, reiste han flere ganger i året til USA og handlet veteraner. Vel hjemme plukket han av de gamle «regnumrene» og hengte dem til pynt i garasjen.
Disse har barnebarnet overtatt og hengt på soverommet.
– Jeg har selvsagt latt støvet og skitten sitte på som en del av opplevelsen, blant annen dekor som modellbiler, speedometre, forgassere og bilplakater.
En kompis på besøk mente Egge-Flattum har «drømmerommet», som nå altså skal tapetseres med dobbelt så mange skilt.
Prisen for skiltene var «helt grei».
– Jeg blakket meg absolutt ikke. Planen er å kjøpe mye annet før markedet stenger ved 16-tiden, forsikrer han.
Les om flere bilentusiaster her!
-
Vi som poserer med «ny» bil!
Tatt på fersken? Nei, Opelen er til meg
-
Vi som «gillar» Volvo 164:
Amerikansk glis? Nei, en grom Volvo
-
Vi som liker Kina-biler:
Lager Kina de morsomste bilene?
-
Vi som pimper Teslaen:
Hvem er Norges frekkeste Tesla-eiere?
-
Vi som hyller 340:
Er dette Volvos svar på Pippi Langstrømpe?
-
Vi med spesielt bilantrekk:
Er dette Norges beste og verste biltur-antrekk?
-
Vi som elsker bilmesse:
Hun blander kaffegrut i billakk
-
Vi som makser garasjekosen:
Garasjen er den nye stua: Møt stuegrisene!
-
Vi med uvanlig bilvalg:
Byttet trøtte e-Golf i topp Toyota
-
Vi som elsker svensk kvalitet:
Saab? Vi nekter å gi slipp!
Vennene Tor Arne Petzold og Stian Nybru har mekket en felles, fargsterk salgsbod med alt fra vintage-klær og tilbehør til gamle bilkart. Ettersom Ekebergmarkedet er delt inn i to områder – ett for biler med tilhørende deler, og ett for antikviteter og rariteter – har duoen fått plass i sistnevnte seksjon.
Kartene koster 30 kroner stykk, men gis gjerne med på kjøpet om man for eksempel handler et plagg.
– Nå nettopp valgte en dame fra Stavanger et par flotte hawaiiskjorter og fikk med en eldre brosjyre fra Stavanger, nevner Nybru.
Mia Kristiansen fra Sarpsborg har blinket seg ut en nett, men likevel plasskrevende Vespa Piaggio, og er derfor glad hun valgte å kjøre de 89 kilometerne fra hjembyen med varebil.
– 150 kroner i markedsparkering er verd moroa. Mopeden skal brukes til ... tja, å hente posten, haha. Vi bor jo i skogen.
Kristiansen har knapt rukket å teste og starte den smale farkosten.
– Avgjørende for spontankjøpet var prisen på 1000 kroner.
Glen David Olsen og sønnen Hermann Øverø fra Fredrikstad går for utslippsfrie objekter som krever litt egeninnsats.
Mest iøynefallende er en trehjuls-sparkesykkel, til en pris av 500 kroner. Den beveger seg alt ettersom hvor kroppstyngden porsjoneres.
En langt mindre avansert sparkesykkel– til far – kostet 100 kroner.
Det tredje objektet er også det billigste og mest originale: en enhjulssykkel for 50 kroner. Olsen har allerede lang fartstid med slike enhjulinger.
– I mer enn 15 år har jeg syklet på alt fra asfalt og grus til natur.
Jon Erling Grande fra Noresund knuger en nyinnkjøpt sparkesykkel – som drives av mikroskopisk, totakter bensinmotor.
– Jeg pleier å ta en «skrottur» på ulike høstmarkeder, som for meg betyr å finne noe morsomt. Tingene jeg er finner, er nesten aldri nyttige – det holder at de er interessante.
Grande vet bare at farkosten er amerikanskprodusert, og at den ikke er godkjent for bruk på offentlig vei.
– Jeg mistenker at den er litt luguber å kjøre i full fart. Til gjengjeld var den billig: 200 kroner. Det tilsvarer to pølser på bensinstasjonen. Målet er å kjøre den for å se veldig dum ut. Det er jo veldig moro, sier mannen, som ellers skjøtter en Land Rover og en DAF 66.