
Vi som kapper biltaket:
Kappsagen endret Odd-Egils Amazon brutalt
Kutt taket på bilen og få flere blikk. Les historiene til to takløse sjeler.
Skap noe selv. Ta saken i egne hender. Ta styring. Ja, over
kappsagen, altså.
Grunnene er mange: Folk som kjører bil med avkappet tak, får mer oppmerksomhet enn noen andre kan drømme om.
Spesielt sprøtt syn er biler som aldri ble levert som
cabriolet fra fabrikk.
Folk i åpen bil får også friskere luft og perspektiv på ting (i hvert fall tingene i veikanten).
Utfordringen er
å få slike brutale ombygg godkjent. Fjerning av taket gjør bilen mindre stiv og
mer løs i fisken. Din bevisbyrde på at rammen tåler moroa, er tung.
Enklest er å kjøpe et fiks, ferdig kappet åk. I Sverige går det flere enn i Norge.
Heng på Motors to utvalgte hjemmekappede kæbber:

Marius Skog på
Jaren i Hadeland bygde et 70 kvadratmeter garasje-palass for å kunne dyrke
gammelbil-interessen.
Hobbyer ellers
er blant annet skyting med håndvåpen, frivillig arbeid på musikkfestivaler og
motorsykkel.
Kjøpet av den
rosa Bobla med avkappet tak var motivert av flere ting.
– Mye
fritid som brukes på Finn.no, med liten impulskontroll og ønsket om å få testet den
nye kapellhengeren min. Dessuten liker jeg jo Bobler, ler han.

Resultatet
ble en hentetur til Vestlandet i det verste vinterværet.
Den beste Boble-fargen?
– Det
jeg falt for ved bilen, er jo også noen av ulempene: mangel på utvendige dørhåndtak,
ingen sideruter og null varmeapparat. Fordelen er at færre ting kan gå i
stykker.
Bilen
nåværende utvendige rosafarge beskriver han selv som «helt forferdelig».
– Jeg
har fått både positive og negative kommentarer. Nå om dagen klargjør jeg bilen
for omlakkering. Valget falt på mørk blå, som jeg mener kler Bobler spesielt
godt. I tillegg skal jeg overhale alt av motor, bremser og understell.

Les om flere bilentusiaster her!
-
Vi med vilt laaange Volvoer
Gjett lengden på landets leeengste Volvo?
-
Vi damer i amcar:
Her er regelen: Kun kvinner bak rattet!
-
Vi som koser oss med kabriolet:
Lakkere kæbben? Gjør det like godt selv
-
Vi med 1980-talls bilsmak:
40 år gamle biler som bare stiger i verdi
-
Vi på tur med kolleger:
Hun har 30 kolleger med coole hobbybiler
-
Vi med gøy biler fra øst:
Et samuraisverd med fire hjul
-
Vi som råner på lørdager:
Uten disse sovner bygda
-
Vi på humørfylt bilcamping:
5 på topp: Mest spinnville bilcampere
-
Vi som tilhører et bilmiljø:
– 911 er drømmen fra tenårene
-
Vi som 17. mai-pynter panseret:
Bil er også en bunad!
At
Folkevognen allerede var kappet og godkjent, har spart ham for mye styr:
– Jeg
husker flere turer på slutten av 1990-tallet hvor vi vi var en gjeng som reiste
til Trøndelag – og fikk godkjent biler med større motor, styling og bremser.
Alt var lettere før, sukker Skog.

Odd-Egil Andreassen i Kodal i Vestfold beskriver seg som en
type som ivrer etter å prøve nye ting og finne uante løsninger.
For åtte år siden bestemte han seg for å gå på kveldskole og
tok etter hvert mesterbrev i bygg- og tømrerfaget.
Svensk tillatelse: gull verdt
– Nå er jeg en byggmester som liker å skru gammal
bil på fritiden.
Da han tok fatt på sitt Amazon-prosjekt, hadde han null bilkunnskap, annet enn om å skifte olje og dekk.
– Jeg måtte lære meg alt fra å sy til å sveise.
Utgangspunktet var et rustent karosseri – eller restene av
det. Papirene – som sa at ombygget fra lukket til åpen bil var godkjent av
svenske myndigheter – var likevel gull verd.
– Da jeg endelig fikk sendt Volvoen til sandblåsing,
oppdaget jeg likevel at objektet var i dårligere forfatning enn jeg først
antok.

Alle områder med kappet tak var erstattet med blikkplater,
skruer og tilfeldige sveisepunkt – samt skamløse mengder med glassfiber og
sparkel.
– Etter en del kapping og sveising, prøving og
feiling, klarte jeg til slutt å knekke koden og få et ordentlig resultat.
Volvoen fikk også for første gang kalesje, som er en
blanding av struktur fra en Ford Escort og søsterens syferdigheter.
– Selv hadde jeg ikke tatt i en symaskin siden jeg laget
forkle i 7. klasse.
Reddet et vrak
Andreassen er storfornøyd med resultatet:
– Suselyder? Nei. Jeg har også en 1963-modell
Amazon med tak – og den støyer mye mer innvendig. I kæbben kan man fint føre en
helt vanlig samtale i 70 km/t, men i tunnel er det bare å stålsette seg.
Leseren som måtte mene dette er en «ødelagt» Amazon, får klart svar:
– Jeg tenker heller at jeg har reddet en bil – eller et vrak – som har levd et annerledes liv enn andre Amazoner. Og å skille seg ut i mengden er jo litt artig.