Garasjen er den nye stua: Møt stue­grisene!

Noen strikker seg gjennom vinteren. Andre panikk-baker, legger kabal eller fomler med dataspill. Og atter andre skrur, mekker og sveiser.

Det er disse siste vi skal studere her. For garasjefolk er knapt som andre nordboere.

Garasjemennesker ser fram til en varm vinter. De har for lengst gjort garasjen til den nye stua, et slags leirbål i ly for snedige snøfonner, truende istapper og piskende vind.

De fyller garasjelokalet med venner, rot, rask og trivsel, samtidig som de evner å holde den (nokså) ryddig. 

Her er fem sjeler som finner forbasket mye kos i bilhobbyens kaos:

Kim Breitenstein på Nordstrand i Oslo definerer seg slik: En sjel som hele livet har drømt om eget verksted med løftebukk. 

– Nå var tiden inne. Skal man rekke å ha glede av et slikt sted, kan man ikke vente for lenge, sier Breitenstein med glimt øyet.

Resultatet ligner et gallerilokale som er parret med en verkstedhall. Det høyreiste tilbygget til villaen er en bonus-sal.

Garasjeporten leder til en nedsunket Citroën med babyblått karosseri og blendende hvitt tak. I vinter skal pariseren demonteres og overhales.

Breitenstein har selv prosjektert verkstedet, og bokstavelig talt tatt høyde for at taket er klarert for kranbane og nedsenket sakselift. Faren og en av sønnene, som begge er arkitekter, sørget for byggets nennsomme utforming.

Citroën-entusiasten har koblet verkstedet på husets bergvarme og fått en lun gulvflate. 

– Dimbare LED-lys gir både innekoselig stemning og mulighet for presisjon som i en kirurgisk operasjonssal. Mye lys gjelder når man blir eldre, skratter han.

Breitenstein tillater rot når han har mye på gang. 

– Men noen ganger må man bare begynne på toppen og rydde seg ned.

Karriereår i Sveits har lært ham noen ordenstriks: 

– Jeg vet alt om «ordnung muß sein»  og er streng på at verktøy og annet har faste plasser. Da sparer jeg tid. Men vi er forskjellige: Noen klarer å ha det veldig rotede og samtidig være effektive, innrømmer han.

Med verksted på tomta blir man fort populær blant entusiaster. 

– Et romslig garasjelokale gir nye bekjentskaper og muligheter for å dele på arbeid og bytte tjenester. Men det er klart, egentid til hobbyen er fortsatt uvurderlig.

I 2018 gjorde Kate Yvonne Skilbrei og Morten Nordmo i Holmestrand et noe uvanlig valg. 

Ekteparet bestemte seg for å tilbringe sommerferien i garasjen.

Mens sommeren skjedde utenfor, bestemte de seg for å realisere ideen om å pusse opp, isolere og innrede.

– Året i forveien kjøpte vi en Mercury Park Lane Cruiser fra 1959, og da ble garasjen fort et oppholdssted. Vi forsto at vi måtte gjøre noe mer ut av det, sier Nordmo.

Eneste utflukt ble en rask tur til Berlin i Tyskland med en røslig VW Crafter.

– Da for å hente en splitter ny såkalt diner-innredning i 1950-talls-stil. Kronespillet, som også er en del av innredningen, fikk vi kjøpe til fordelaktig pris. Når vi ser det helhetlige resultatet, tenker vi at garasjesommeren absolutt var verd innsatsen.

Paret har rukket å arrangere flere fester her: 

– Bursdagsfeiringer, Eurovision-party og både vorspiel og nachspiel. Som aktiv i Lions Club Holmestrand har jeg til og med invitert til styremøter i lokalet, rapporterer han.

Skilbrei er sjef for rydding og rengjøring: 

– Dette er mer en prydgarasje enn et skrulokale. Men jeg, som er utdannet bilmekaniker, finner jo fram verktøyet ved behov, nyanserer Nordmo.

Garasjens mest plasskrevende personlighet er Mercuryen, som er produsert i knappe 4060 eksemplarer, hvorav tre er på skilter i Norge. Det bilinteresserte paret har også unnet seg en 1969 Mercury Cougar cabriolet, samt et kontrastfylt knøtt av en Fiat 500.

I samme univers har en vintage Poletta campingvogn blitt gjenstand for duoens nøye restaurering.

Veggene vitner om en iver etter å samle på skilter og effekter. Fjorårets giftemål førte til bryllupsreise langs hele Route 66 i Dodge Challenger GT. Hjemme ser de fram til vinter og bil-vedlikehold:

– Vi koser oss i garasjen uansett årstid, lover paret.

Les om flere bilentusiaster her!

• 

  Vi med spesielt bilantrekk:

  Er dette Norges beste og verste biltur-antrekk?

• 

  Vi som elsker bilmesse:

  Hun blander kaffegrut i billakk

• 

  Vi som makser garasjekosen:

  Garasjen er den nye stua: Møt stue­grisene!

• 

  Vi med uvanlig bilvalg:

  Byttet trøtte e-Golf i topp Toyota

• 

  Vi som elsker svensk kvalitet:

  Saab? Vi nekter å gi slipp!

• 

  Vi med Volvo-vibber:

  Norsk kjærlighet til Volvo er sterk som svensk stål

• 

  Vi som lever for bruktkupp:

  Slik vil gutta pynte veggen hjemme

• 

  Vi, de nye bilentusiastene:

  – Kiwi-kundene mine spør om å få kjøpe den

• 

  Vi som har arvet bil:

  Faren døde – bilen ble sorgprosess

• 

  Vi med rå biler på Ringerike:

  Norges best bevarte Opel (og stolteste eier)?

Henrik Thorstensen på Kolbotn i Nordre Follo har prioriteringslisten klar, for hvilke skapninger som slipper inn i garasjen:

– Du finner flest mulig BMX-sykler fra 1980 og 90-tallet, ofte hengt opp i taket. Kun veteranbiler slipper inn om vinteren, bruksbiler må stå utenfor. Toyota Prius, Skoda Octavia eller Tesla-modell-et-eller-annet reduserer en garasje til et oppbevaringslokale. Og synlige hageredskaper og snøfreser, hører absolutt ikke hjemme her.

En par vintage Renault 5 Turbo av det hvasseste slaget, en old school Ferrari og litt mer utgjør bilparken.

Thorstensen tåler litt rot, bare det er system i rotet. 

– Esker med ræl kan mellomlagres en kort periode, så må det vekk. Garasje skal være en forlengelse av en selv og bilinteressen. Bare kule biler gir kul garasje.

Vinterstid lager han egne garasje­spillelister og har Sonos-anlegg som setter stemningen. 

– Vinterprosjektene er gjerne preget av ting man ikke finner tid til i sommermånedene. Når arbeidslyset skrus av, er det tid for et glass rødvin.

Henning Lillebergen i Sørumsand i Akershus har garasje sammen med faren og broren. 

– Vi bygde den fra bunnen, som tilfluktssted og mancave,  hvor vi dyrker felles bilhobby.

Familien satser fullt på Ford i diverse utgaver. 

– Og fast juletradisjon med oppsett av bilbane. Her er ingen grenser. Total­lengden på bortimot 25 meter er sprengt i år, lover Lillebergen.

Med flere som skrur i samme garasje, er tidvis uryddige tilstander akseptert.

– Hjemmesnekra hyller, diverse verktøytavler og skap hjelper noe.

Garasjen skal også være et sted å slappe av. 

– Minstekrav er sofa og et kjøleskap. Nå har vi også et oppholdsrom i andre etasje under bygging. Venner, bekjente og en og annen nysgjerrigper er alltid velkomne, lover han.