Tango­danserens danse­partner

Boxer car club i Bergen ligger inn en brå sving fra en bråkete hoved­vei, bakenfor et no-mans-land  av et intenst rotete industriområde, bortom noen skam­støvete busker, innimellom kasse­formede, vindusløse bygningsmasser – så gråbleke at de er umulige å huske selv for klisterhjerner.

Det bortgjemte klubblokalet viser seg å være en asymmetrisk hall med ulike tarmer. Fylt av arme arbeidslamper, bilder av biler (og en kvinne) på veggene, samt eldre og nyere verktøy som ligger godt i hånden. 

Og ikke minst: Ulike Porsche-modeller – som ser ut som pasienter til behandling – i høyst ymse helsetilstander.

Tre av ti klubbmedlemmer er dessuten på plass. Innpass er ingen selvfølge, her må man køe tålmodig for å slippe inn. Kanskje skjer det aldri.

Murer Ketil Kreybu fra Grimstadholmen i Bergen har hatt plass i klubbgarasjen i tre år. Etter lang fartstid som BMW-fantast har han konvertert til Porsche: 

– BMW er sportslige familiebiler, mens Porsche er en ren sportsbil, fastslår han.

Han er på sin andre modell fra Zuffenhausen. En Carrera 924 Turbo er bygget kraftig om fra høyre- til venstreratt. 

– Jeg bygger om mye man ikke ser, og gjør alt fra sandblåsing til lakkering selv. Målet er å bruke den som gatebil, ikke racing.

Frode Voll, som ble invitert inn i Boxer car club for om lag seks år siden, har fått bruk for en flymekanikerutdannelse han fullførte for noen år tilbake. 

Hans 56 år gamle 911T har gjennomgått en djevelsk detaljert overhaling og restaurering.

Mannen har også 25 års fartstid som sertifisert tangodanser, en erfaring man kan tenke seg hjelper på kjøringen.

– Tango er livet. Dansen er et instrument i kroppen, bekrefter han.

Jobben som profilert psykolog skaper visse refleksjoner om bilhobby:

– Bilen kan kanskje være menns aksepterte, symbolske elskerinne. Den er der og venter, og er med på hva du ønsker. I hvert fall enkelte ganger. Psykoanalysen leker også med bilrelasjonen som forholdet du kan ha med en kjæreste, men kanskje også elementer du savner.

For Voll ligger klubbens berettigelse i at man hjelper hverandre. 

– Det gjelder å få det til. Vi finner roen gjennom disse felles gjøremålene.

Årsaken til at han valgte akkurat dette eksemplaret av Porsche-arten, er sammensatt: 

– 911 er drømmebilen fra tenårene. Vi er også født samme år, i 1969. Dessuten: Det var den jeg fikk tak i. Fronten var delvis brannskadd. Prosessen med restaurering har av naturlige årsaker tatt tid.

Voll var nettopp etablert med huslån og barn. Og var ennå ikke i fast jobb. 

– Jeg lånte penger av bror, mor og far. Det var åpenbart feil prioritering, men nødvendig, smiler han.

– Når du skrur på en Porsche, erfarer du fort at kvaliteten er langt bedre enn andre konstruksjoner, som ofte er underdimensjonerte og ulekre.

Han snakker med omsorg i stemmen om stålet, gjengene på skruene og sammenfatningene. 

– Man får respekt. Det ligger i Porsches estetikk at løsningene skal være funksjonelle. Her er til og med fasongen, altså aerodynamikken, en viktig del av funksjonen.

Voll gjorde en solid mengde informasjonsinnhenting før han landet på lakknyansen Golden Green 1969.

– Fargen er finest i lav kveldsol og gråvær, forsikrer han. 

– Jeg får stadig spørsmål om å selge bilen. Men nå er den jo en del av meg, etter hundrevis av timer i garasjen alene, og tidvis med god hjelp.

På Vestlandet er veteran-Porsche-miljøet noe mindre enn i Øst-Norge. 

– I nærheten vet jeg kanskje om 10 sjeler med klassisk 911. Mange tenker nok været her er for ustabilt til å forsvare å holde seg med et hobbykjøretøy.

Porsche-ettermiddagen er i ferd med å bli kveld. Få meter bortenfor står fortsatt Ketil Kreybu utrettelig og skrur. 

Det Porsche-tunge garasjelokalet har også rom for vanlige kjøretøy. I tillegg til jobben med 924-prosjektet, får Kreybu konstant andre forespørsler. 

– Gud hjelpe meg så mange som trenger hjelp. Strandede bilister vet ikke ellers hvor de skal henvende seg, ler han.

Folk strømmer til den drevne hobbymekanikeren med eldre, slitne biler. Som kanskje ellers ville blitt stående.

– Jeg ser jo ofte masse bruksverdi igjen, og blir glad om en Skoda kan gå enda fire år på veien.