40 år gamle biler som bare stiger i verdi

Hverdagslige ting fra 1980-tallet? 

Ta hva som helst som eksempel: Et whisky­glass. Et par spisse sko. En bøllete bil. 

Med årene blir enkelte former finere å hvile øynene på. 

Av ymse grunner skinner de sterkere denne sommeren, enn da de var nye. 

For en Ford Mustang, Chevrolet Monte Carlo eller en Imperial – som for 40 år siden kanskje fikk en lunken mottakelse – kan skape spinnvill interesse i 2025.

Sinatra spesial

I 1981 bestemte Chrysler-konsernet seg for å gjenopplive prestisjemodellen Imperial. For sjette gang siden 1926. 

Nok en gang skulle luksusfenomenet gjøres til et eget merke – slik Imperial hadde fungert fra 1955 til 1975. 

Motorjournalister hyllet initiativet, men de fleste bilkjøperne brydde seg lite – og over 230.000 sjeler kjøpte isteden en Cadillac.

Chrysler-sjefen Lee Iacocca var kompis med entertaineren Frank Sinatra (1915–1998), og brukte superstjerne­vokalisten i markedsføringen. 

Argumentene sto i kø: «It’s time an American luxury car had electronics engineered in the lab that started the space program». 

Og: «It’s time an American luxury car was styled especially for America’s greatest song stylist». 

Fargenyansen Glacier Blue var et åpenbart nikk til Sinatras kallenavn, «Ol’ blue eyes».

På tre år bygget fabrikken 10.981 Imperialer. Noen vil mene antallet var puslete, mens andre vil minne om at særingen var Chrysler-konsernets dyreste. Av disse var kun 276 stykk «Frank Sinatra Special Edition». 

Startprisen på 18.000 dollar lå et par hakk over erkekonkurrenten Lincoln Continental. 

Nå kan Imperial bli din i bytte mot 90.000 til 100.000 kroner – om du klarer å oppdrive et pent eksemplar.

O.J.-bilen

Fra 1966 til 1977 var modellnavnet «Bronco» ensbetydende med den ultrakorte billigutgaven av Fords store SUV-er. 

Med tiden har Bronco gått fra å være den stygge andungen til å nyte en storfugls respekt. Ford har til og med laget en moderne tolkning som selges i store antall i USA.

I 1994 ble stakkars Ford Bronco for alltid festet til TV-titternes pannebrask. Den tidligere så respekterte idrettsstjernen O. J. Simpson ble filmet i en lånt Bronco da han forsøkte å unnslippe politiet. Ekskona Nicole Brown Simpson og vennen Ronald Goldman var funnet drept. 

En grisete rettssak frifant Simpson for drapene. Bronco gir kanskje blodsmak i munnen, men er likevel blitt et massivt kultobjekt.

Fra kjedelig til eksotisk

Hele veien fra introduksjonen i 1985 til produksjonsslutt i 2005, var Chevrolet Astro regnet blant de minst attraktive av såkalte «minivans». Bare slått av den hjelpeløst nitriste Ford Aerostar (1986–1997). 

Der 1980-tallet fikk en bølge av romslige, plysjkledde kassebiler til familiebruk, framsto Astro fortsatt som en arbeidsbil.

Astro var en enkel sjel, konstruert uten særlige anstrengelser. Skapningen var basert på lastebil­chassis med stivere fjæring enn minivan-suksessen fra Dodge, Plymouth og Chrysler. 

Bakstreversk bakhjulsdrift, og en viljeløs V6 på 4,3 liter, imponerte få eller ingen. 

Over 40 år etter introduksjonen er likevel en av USAs kjedeligste bilmodeller blitt eksotisk. Den snodige fasongen, den raust høye sitteposisjonen og det barske 1980-tallsinteriøret gir ny kjøpelyst.

Tre-imitasjoner

Jeep Wagoneer (og senere Grand Wagoneer) er kremeksemplet på hvordan en latterliggjort farkost med tiden har blitt det tøffeste du kan ratte.

I 1980-årene ble frontpartiet ondskapsfullt omtalt som «grisenese», mest på grunn av grillens utstikkende midtparti. 

V8-motorene på 5,9 og 6,6 liter var tilårskomne arbeidshester. 

I 1979 byttet Wagoneer de runde hovedlysene med rektangulære frontlamper. Året som fulgte, falt salget likevel til 10.481 biler.

Jeep begynte å bygge Wagoneer allerede på starten av 1960-årene. 

Toppmodellen ble verdens første firehjulstrekker med automatgir og uavhengig forhjuloppheng. Dette siste reduserte alene svingradiusen med 40 cm. 

Først i 1975 utstyrte Jeep karosserisidene med de typiske tre-imitasjonene. I kritikernes øyne fikk dekorasjonene den aldrende modellen til å se enda mer gammelmodig ut. 

I dag sikrer juksetreverket må-ha-faktoren.

Les om flere bilentusiaster her!

• 

  Vi damer i amcar:

  Her er regelen: Kun kvinner bak rattet!

• 

  Vi som koser oss med kabriolet:

  Lakkere kæbben? Gjør det like godt selv

• 

  Vi med 1980-talls bilsmak:

  40 år gamle biler som bare stiger i verdi

• 

  Vi på tur med kolleger:

  Hun har 30 kolleger med coole hobbybiler

• 

  Vi med gøy biler fra øst:

  Et samurai­sverd med fire hjul

• 

  Vi som råner på lørdager:

  Uten disse sovner bygda

• 

  Vi på humørfylt bilcamping:

  5 på topp: Mest spinnville bilcampere

• 

  Vi som tilhører et bilmiljø:

  – 911 er drømmen fra tenårene

• 

  Vi som 17. mai-pynter panseret:

  Bil er også en bunad!

• 

  Vi som kurver med Corvette:

  Tråkket på gassen, fikk lettere sjokk

I 1983 feiret Jeep-forhandlerne Wagoneers 20 strake år i produksjon. Samtidig fikk modellen det tvilsomme kallenavnet «The big daddy».

I 1984 overtok nyheten Cherokee mye av Wagoneers tradisjonelle kundegruppe. Den seiglivede modellen fortsatte med utstyret til Limited-versjonen, som fra nå het Grand Wagoneer. 

Utstyrslisten inkluderte snacks som skinnkledd ratt og elektrisk betjening av bakdørens nedfellbare vindu. 

Produksjonen ebbet ut i 1991. Nå tar spesialistfirmaer i USA fett betalt for å selge deg fullrestaurerte eksemplarer. Prislapp på over to millioner overstiger datidens nybilpris med solid margin.

Fornyet ikon

Da Ford Mustang dukket opp i sidepeilet i 1964, ble verden aldri den samme igjen. 

Kultfaktoren ble raskt like høy som lyden fra V8-motorene. Hver ny årgang betydde oppgradert design, bedre ytelser og flere tilhengere. 

Mot midten av 1970-tallet kræsjet moroa. Oljekrise og bensinrasjonering betød slutten på sportsbiler. 

Ford svarte med en ny generasjon Mustang – med slapt design, kompakt chassis og en brøkdel av motorkraften.

Fem år etter, i 1979, slapp Ford en ny tapning som skulle bøte på skadene. 

Silhuetten minnet om europeiske Ford Escort, og det tok tid før nyheten fikk et grep om markedet. Ford bygget toppversjonen Mustang SVO fra 1984 til 1986 i mindre enn 10.000 enheter.

Initialene SVO står for det litt veslevoksne «Special Vehicle Operations», som ikke er annet enn benevnelsen på merkets performance-avdeling. SVO fikk den tunge oppgaven med å erstatte krateret etter 1960-tallerts potente spesialversjoner. 

SVO når kanskje ikke opp til Shelby- og Boss-emblemer, men interessen er økende.

1980-tallets misforståtte Mustang-serie øker i aktelse – spesielt blant voksne som husker bilene fra de var nye. 

Da får det bare være at Mustang-fans flest alltid vil sokne til modellene fra 1964 til 1974. 

1980-tallets hingst gir i det minste mulighet for et selvstendig bilhobby-valg. Verdien av å skille seg ut kan som kjent ikke overvurderes.