Vi som liker bil og båt bryggelangs:
Bilene som (nesten) matcher båtene
Pass opp for egenrådig design og folk med sære interesser: Akershusstevnet har miksen av bil- og båtkultur du aldri har vært utsatt for.
En mektig Mercedes, en militær minesveiper og et åpent trebåtverksted.
Hva har de til felles? Ingenting.
Jo vent: Arrangementet Akershusstevnet er alene om å kombinere kjøretøy
og båter som ikke hører sammen, og vise at de likevel kan kle hverandre.
En kø av bilklubber inviterer til moro på brygga under Akershus festning i Oslo sentrum, mens maritime klassikere er fortøyd ved Skur 28 og 29. Kaia har også plass til boder hvor du kan dykke inn i slektsforskning, lokalhistorie, husflid, veving, modellbygging og mer.
Om du går
lei, og har lyst til å stikke, tilbys gratis tur med robåt – men ta først en
titt på årets mest sprikende, motoriserte mangfold på asfalt og sjøen:
Enkelte
bilklassikeres interiør har et maritimt preg – og noen båters linjeføring kan
minne om karosseriene til veterankjøretøy.
Koordinator og bilhistoriker Tor Ivar Volla har jobbet iherdig for å samle alle entusiaster, farkoster og gjenstander, og kunne for få dager siden innkassere en solid pris for stevnet – «Kulturminnedagsprisen 2024».
Volla og medhjelperne
har også hatt vett til å hanke inn levende musikk på kaikanten, som spenner fra
Rockabillabandet Perry Dear & the Deerstalker til riks-banjostjerna Kari
Svendsen.
Johnny Haug
har rygget sin robuste Dodge 1943 WC63 halvveis opp på plenen ved
Akershusstranda. Han har vært medlem i Historiske militære kjøretøyers forening
siden 1999 og oppgir at han bruker kolossen på over 5,5 meters lengde som
«daily driver».
Egenvekten på
3,7 tonn er kombinert med en egenrådig, usynkronisert girkasse.
– Styringen
er av typen «muskelservo», skratter han.
Foruten Akershusstevnet
kan altså farkosten observeres i trafikken;
– Mellom
hjemmegarasjen på Abildsø og arbeidsplassen på Alnabru har nok mange sett meg
stå i kø med denne.
Langs etter
kaia har også NAF rigget seg til, med biler som tilhørte NAFs veipatrulje.
Arild Østby er frivillig i NAF Oslo og omegn, og var lenge styremedlem i
organisasjonen.
Han aksepterer å bli kommandert til å foto-posere ved en 1968-modell Volvo 210, mest kjent som «Duett». Fra 1969 til 1972 patruljerte farkosten Trollstigen og områdene rundt. Bilen har også gjort tjeneste i geografier som Ifjordfjellet, Haukliseter og Valdresflya.
Et enda eldre
søsken, en Volvo 445 1957-modell, skiller seg blant annet ut med sjarmerende,
tidsriktig delt frontrute.
NAF etablerte Veipatruljen i 1954 og driftet den i over 20 år. De gule og sort-lakkerte bilene var redningen for reisende med akutt motorhavari – og kjente og kjære syn også for flertallet av bilistene som tross alt aldri trengte assistanse.
I
en tidsalder med ulike motorkonstruksjoner, kunne uansett ingen vite hvem som
ble den neste til å trenge hjelp.
Jens Holwech
stiller sterkt med en 1982-modell Lancia Montecarlo. Den 970 kilo lette
sportsbilen fyker avgårde ved hjelp av 120 hester som tyter ut av en toliters
firesylindret tverrstilt motor. Bakhjulsdrift sørger for improviserte, om enn
nokså underholdende kjøreopplevelser.
Smellvakre
Montecarlo var opprinnelig planlagt som en Fiat, Da Fiat-forhandlerne fikk sin
egen knøtt-rakett, kalt X 1/9 i 1975, ble Montecarlo i siste liten sluppet løs
på verden med Lancia-logo i grillen.
Det
italienske designhuset Pininfarina sørget både for formgiving og produksjon, i
en epoke da italiensk bilindustri hadde like mye finansielle muskler som kreativ
selvtillit.
Jan Fredrik
Flock presenterer seg – uten videre forklaring – som formann i Norsk A-modell
klubb. En liten kvote av publikum vil nok forstå bokstav-referansen, men for
resten kan det hjelpe å vite at Ford på 1930-tallet lot nyheten A-serie overta
etter T-Forden, verdens første masseproduserte bilsuksess.
Flock, som
også utgjør også en del av styret i Akershusstevnet, viser A-klubbens egen
lastebil fra 1931, som den visstnok kjøpte allerede i 1969 for et par
tusenlapper.
– Kjøretøyet
er å se i over 16 norske filmer og dokumentarer, som «Kongens nei», «Max Manus»,
den ferske «Quisling» (premiere 13. september i år) – og selvsagt «Gulltransporten».
Les om flere bilentusiaster her!
-
Vi som:
Har Eskil (19) Møre og Romsdals mest snobbete slede?
-
Vi som dyrker røde (bil)detaljer:
Rød bil gir mange fordeler
-
Vi som liker presidentbil-klassikere:
Var han USA-presidenten med tidenes beste bilsmak?
-
Vi som kapper biltaket:
Kappsagen endret Odd-Egils Amazon brutalt
-
Vi som oppdrar barn med gammal bil:
Babyene som får bil inn med morsmelka
-
For deg som har mye penger:
Hva tror du denne Porsche-fargen koster?
-
Vi som liker vinterlig bilmoro:
11 fæle, fine historier om bilvinter
-
Vi som elsker bilutstillinger
Norske bilmesser: 100 år med gleder (og skuffelser)
-
Vi som er grådig glad i Granada:
Husker du Ford Grandiosa? Eller var det Granada ...
-
Vi som dyrker Opel-moro:
Disse Opel-entusiastene spiser Ford til frokost
Gulltransporten?
Det er navnet på den hemmelige operasjonen der lastebiler kjørte 50 tonn gull i
sikkerhet fra Norges banks hvelv – i kjølvannet av det tyske naziregimets
inntrengen i Oslofjorden den 9. april 1940.
Etter gullets
hastige forflytning fra Oslo til Lillehammer, gikk ferden så med tog gjennom
Gudbrandsdalen til Åndalsnes – og deretter videre med skip til trygge havner i Storbritannia,
USA og Canada.
Flock nevner
også den parallellparkerte skapningen av merket Federal, og omtaler den som
«Oslos mest spesielle nyttekjøretøy»:
– Denne
1919-modellen gikk 44 år i Oslo-trafikken, fra tidlig 1920-tall til 1966. Den
har kjørt alt fra murstein – i forbindelse med byggingen av Rådhuset i 1930-årene
– til vin til Vinmonopolet, jubler han.
Nyansen
mellom nytelse og nytte? Den viskes delvis ut her.
Akershusstevnet feirer nyttekjøretøyenes ofte glemte verdi og estetikk – gjennom
utstilte, ulike eksempler.
Einar
Salvesen, ansvarlig for opplæring ved Freia-fabrikken på Grünerløkka i Oslo,
viser konsernets egen «Freia-bil», med den berømte storfuglen som kraftfull,
gullfarget dekorasjon.
Her er også
den andre «Freiabilen», som nylig ble totalrehabilitert av Kjell-Ivar Haltvik –
og som er første kjøretøy i Norge som fikk restaurering dekket av Riksantikvaren.
Norsk
2CV-klubb stiller med to stykk Citroën varebiler tuftet på tosylindret
2CV-teknikk. Disse sies å være om mulig enda mer attraktive på markedet enn 2
CV personbil.
En times
slentring – mellom Akershus mektige voller og Oslo havns bølgeskvulp – er med
andre ord tilstrekkelig for å oppleve gamle kjente og ukjente på en ny måte.