– Tyske biler er kjedelige

Onde tunger mener kjøreegenskapene er som en vannseng eller et hoppeslott. 

Entusiastene, derimot, lovpriser marshmallow-myk fjæring, enda softere seter og ratt som dreier uanstrengt som en slikkepott i smeltet smør.

Les om bilhistoriens aller siste superkomfortable kjøretøy, fra tiden før vi alle måtte lide under 1990-tallets steinharde setestopping og ditto hjuloppheng:

Ta sats!

Adrian Pedersen i Vestby valgte arkeologi-faget, som består i å grave fram historiske bevis på sivilisasjon. 

Og her sitter han i et slags moderne vikingskip – et fartøy som vitner om den nære fortidens grenseløse luksus. Setene er så myke at du må ta sats for å komme opp igjen.

Om du noen gang ønsker det.

For syv år siden arvet han grandonkelens grisegromme kremkake på hjul – en mektig Chevrolet Caprice Classic Brougham. 

– Denne komfort-cruiseren var faktisk grandonkels bruksbil, mens hans 1969-modell Ford Thunderbird gjorde jobben som finkjøretøy.

Selv drevne arkeologer kan forvirres av bilens rolle i det antikvariske General Motors-hierarkiet. Chevrolet regnes egentlig som hverdagsbiler i forhold til Buick og Cadillac. 

Denne velutstyrte Brougham-versjonen kan Pedersen likevel parkere ved siden av nevnte Cadillac, uten å rødme.

– Setene har doble puter, argumenterer han, før akselerasjon presser kroppen langt inn i sofaens ømme fold.

Møt disse glade entusiastene:

• 

  Vi som liker Kina-biler:

  Lager Kina de morsomste bilene?

• 

  Vi som pimper Teslaen:

  Hvem er Norges frekkeste Tesla-eiere?

• 

  Vi som hyller 340:

  Er dette Volvos svar på Pippi Langstrømpe?

• 

  Vi med spesielt bilantrekk:

  Er dette Norges beste og verste biltur-antrekk?

• 

  Vi som elsker bilmesse:

  Hun blander kaffegrut i billakk

• 

  Vi som makser garasjekosen:

  Garasjen er den nye stua: Møt stue­grisene!

• 

  Vi med uvanlig bilvalg:

  Byttet trøtte e-Golf i topp Toyota

• 

  Vi som elsker svensk kvalitet:

  Saab? Vi nekter å gi slipp!

• 

  Vi med Volvo-vibber:

  Norsk kjærlighet til Volvo er sterk som svensk stål

• 

  Vi som lever for bruktkupp:

  Slik vil gutta pynte veggen hjemme

Bare amerikanere

Mikael Simble sporet opp en velholdt Pontiac Bonneville 1987-modell i Stavanger, og rattet den strake veien hjem – til fruktparadiset Lier.

For skarve 36.000 kroner fikk han en amerikaner med sjelden lav kilometerstand.

– Jeg har bevisst kun eid amerikanere. Tyske biler er kjedelige, fastslår han, og begrunner standpunktet med svære biler, kult design og store motorer, men også med interesse for geopolitikk og historie – også rundt andre verdenskrig.

– Samtidig som tyskerne holdt på med sitt, produserte amerikanerne og allierte motorer og kjøretøy som hjalp USA å redde vestlig sivilisasjon, slik vi kjenner den. Intet mindre. Så jeg velger meg heller freedom, liberty og et glass iskald Coca-Cola!

Simble snakker opp bilens sofaseter og rattgir. Den duvende fjæringen finnes ikke lenger maken til, heller ikke på amerikanske biler. – Bonneville er blant de siste virkelige komfort-cruiserne.

I 1987 trillet bilen ut fra forhandleren Klinger Pontiac i småbyen Mamaroneck i staten New York.

– Utsalget er nedlagt, og Pontiac døde utrolig nok i 2010. Så sent som i år 2000 var merket faktisk General Motors mestselgende divisjon, analyserer han.

Snart 35 i Norge

Etter at bilen ble kjørt i land i Norge i 1991, har den levd et liv med innbruddsforsøk, konvertering til norsk sikkerhetsbelte-standard og bytte av rødskjær-blinklys til oransje.

– Takhimlingen i stoff holdes oppe av tegnestifter, hehe. Pontiacen er langtfra perfekt, men mekanikken er bunnsolid.

Bortsett fra amcar, har han to interesser:

– Jeg er medlem av støttekomiteen for Vest-Sahara, og jeg liker tegneserier.

Simble skjøtter også en tidlig Chrysler Neon og en Pontiac Firebird fra 1993 med vippelykter.

– Men kun denne Pontiacen har den klassiske, amerikanske silkemyke fjæringen.