Solgte fiske­jolla for å få råd til denne

Hvor ble egentlig alle Ford Fiesta av? Solgt i titalls millioner, og nå nærmest i null på norske veier.

Vent litt: Sjekk den aller nordligste enden av den 35 kilometer lange Tinnsjøen i Telemark.

Her, på Sandviken camping, med sitt bekymringsløse strandliv, arrangerer Fiesta Club Norway sitt hittil største treff – målt ukuelig entusiasme.

Klubbmedlemmene samles rundt diverse ville variasjoner over temaet «Fiesta», med kallenavn som «Raggarstuket», «Smurfen» og «Hønsetannen». For disse kjennerne har 1970- og 80-tallets billigste Ford mer verdi enn noensinne. 

Heng på Svein-André Huatorpet, Kurt Faltin og Andreas Kåsene:

17-åringen Andreas Kåsene i Brunkeberg i Telemark fikk favnen full av to pene premiepokaler under sommerens klubbtreff: «Årets bil» og «Arrangørens favoritt».

Som seksåring kjøpte han den hvite Fiestaen sammen med faren Torgeir. Etter konfirmasjonen i 2022 ble hele den 3565 millimeter lange Forden Andreas’ egen.

Skulle hugges

Året etter inviterte Fiesta Club Norway ham til samling på Flisa i Innlandet. Der fikk han sin første Fiesta-klubb premie: «Arrangørens favoritt».

– Begrunnelsen? At jeg bare var 16 år, og sto opp for å kjøre i 04.30-tiden – og var fremme klokken 10, ler Andreas.

Den målrettede øvelseskjøringen strakk seg over 321 varierte kilometer.

Om vi spoler tilbake tid – om lag 15 år – var eneste ubønnhørlige plan for bilen at den skulle hugges.

– Pappa syntes den var så styggtøff at han mente den måtte reddes. Forrige eiers eneste betingelse var at han ønsket å se den på veien igjen. Vi holdt ord.

Tyskeren er original, uten å bestå kun av originaldeler.

– Jeg fikk tidlig lov å sette mitt eget preg på den – med både lyd, lyseffekter og en rekke interiørdetaljer.

Så vidt Andreas vet, er hans første generasjon Fiesta nå den eneste gjenværende i sitt slag i Telemark.

– Oppmerksomheten speiler sjeldenheten, konstaterer han.

Kurt Faltin på Tjøme i Vestfold har – etter det han kan huske – alltid befunnet seg i en stabil tilstand av euforisk Ford-entusiasme.

– Opp gjennom årene har jeg hatt flere Fiestaer av én grunn: Dette er enkle, flotte og ujålete biler – som fortjener å bli tatt vare på.

Mest mulig original

Da han skummet salgsannonsen for sitt nåværende eksemplar av arten, forsto han at det ville være et kupp: 1978-modellens første eier rattet den helt fram til 2016.

– Valget var enkelt. I 2017 kjøpte jeg den av andre eier, og fikk den omlakkert i samme slengen.

Han har blitt venn med den intense rødfargen.

– Jeg liker også at Fiestaen skiller seg ut som første utgave, med mye krom og andre blanke detaljer. Min viktigste oppgave blir nå å holde den i mest mulig original stand.

Fiesta var populære bruksbiler som ofte har fått hard medfart.

– Jeg blir stadig kontaktet av folk som forteller at de – eller folk de kjenner – har eid Fiesta, og at de blir glade for å se denne igjen.

Han mener miljøet er i vekst.

– Nå tar heldigvis flere vare på de få Fiestaene som er igjen. Selv om miljøet fortsatt er lite, vokser entusiasmen. Utvalget av ulike type Fiestaer er også variert, og det bidrar til å øke interessen. Jeg håper miljøet fortsetter å vokse, oppfordrer Faltin.

Svein-André Huatorpet fra Roverud i Kongsvinger tyter ut en stri strøm av mektig Fiesta-moro på instagramkontoen @fiesta1100supersport.

– Klubben? Den ble til ved at jeg tok kontakt med en annen Fiesta-kar på nett, som endte med at vi annonserte tiltaket på Facebook. Klubben kan nok kalles en «saktevoksende klubb for spesielt interesserte», humrer han.

Tapt til spiker

I tre strake år har Fiesta Club Norway arrangert «uhøytidelige treff».

– Vi er fornøyde med at hele 19 entusiaster møtte den siste helgen i august.

Huatorpet starten reisen i Fiesta-universet ved å betale 1500 kroner for en hvit, vrak-lignende 1983-modell Fiesta. Han byttet plugger og kjørte så til Statoil og fylte tanken:

– Det var det året 98 oktan kostet skarve 8,36 kroner.

Etter fire års problemfri kjøring solgte han vidunderet til faren, som slet Fiestaen ytterligere fire sesonger, før den rustet så mye at den endte som spiker. 

Flere feiende flotte Fiestaer fulgte.

– De var så enkle, og bare gikk og gikk. De kostet omtrent ingenting og var supre for å bygge inn stereoanlegg.

Så fikk Huatorpet nyss om en særs sjelden Fiesta Supersport til salgs i Tyskland. Selger var en kjent Fiesta-samler ved navn Stephan Schaade – i hjemlandet kalt «Mr. Fiesta».

– Vi ble enige om pris, men jeg ga beskjed om at jeg først måtte selge unna min daværende Fiesta, en fiskejolle – samt en svindyr elsykkel.

De færreste i Norge har hørt om Fiesta Supersport.

– Mange forveksler den med den mer vanlige, men også svært sportslige XR2. Ford bygget Fiesta Supersport kun fra juli 1980 til august 1981, lekser han opp.

Huatorpet mener selv han har pådratt seg en selverklært diagnose, som han kaller «NOS-syken».

– NOS står for New Old Stock, altså nye Ford-deler i eske, lagret i mange tiår. Denne bilen har fått uhorvelig mange slike NOS-deler, jubler Huatorpet.