5 svenske biler vi krever tilbake i produksjon

Enkelte ting ville være kriminelt å stoppe å produsere: brunost, eplemost og Jøtul-ovner. 

Så hva med svenske bilklassikere?

Svensk bilindustri satte gullstandard, men idiotisk nok sluttet Volvo og Saab å lage bilene andre misunte dem. 

Motor har mekket en rikt illustrert liste over svenske modeller som kanskje bil bli enda mer populære nå. 

Gjerne som elbiler. Men mest på grunn av pondus og personlighet nye biler ofte mangler. Bare se her:

Saab i Trollhättan produserte mye oppsiktsvekkende originalt i sine leveår. Spesielt én oppfinnelse krever vi å få tilbake, for lite slår et trollete turboaggregat. 

Porsche var først ut med serieproduksjon av turboutgaver, men svenskene fulgte hakk i hæl.

I 1977 kunne fabrikken i Västergötland reklamere med «verdens første familiebil med turbo». 

Et sjarmerende trekk var at turboeffekten hadde en ketchupeffekt: Den ekstra kraften kom først etter et par sekunder, og da kom den med full sprut. 

Saab-fans mente det nettopp var denne effekten som ga et kick, mens kritikere mente bilen var for treg. Turboen kompenserte uansett for Saabs mangel på sekssylindret motoralternativ.

Vitamininnsprøytingen ga merket evig status som kultobjekt. Saab er borte vekk, men turbo-betegnelsen klinger fortsatt så godt at Porsche kleber den på hekken på elbiler.

For 60 år siden kom Saabs ingeniører på en idé som skulle sørge for at fabrikkens tilårskomne hovedprodukt levde videre i enda 13 år.

Hittil hadde merket bare sine tosylindrede totaktsmotorer på 750 kubikk. Maskinen hadde hengt med helt fra 1949. I 1960 kom riktignok en oppgradering til tre sylindre og 842 kubikk, men mot midten av 1960-tallet gikk salget trått.

Sonett

Ingeniørenes løsning ble en større motor – og litt lengre front for å huse den. Ford i Tyskland leverte en firetakts V4-motor på 1498 kubikk. 65 hester ga gammal-Saaben nytt skyv. Det økte til rundt 100 i rallysport-versjonen.

Den nye modellen var ellers lik forgjengeren, men biljournalister kunne fortelle at motorbyttet ga svensken hele 50 prosent mer fraspark. Interessen og salget fikk et oppsving. 

Etter et års tid fikk Saaben merkbart større frontrute og bakrute, og senere også nytt grillparti og enkelte andre, kosmetiske oppdateringer.

I 1967 fikk merkets sportsbil-alibi, Sonett II, endelig også nyte godt av V4-motorens magi. Valget av V4-motoren var så vellykket at Saab fortsatte å produsere 96-modellen til helt på tampen av 1980. En spesialmodell i 300 eksemplarer fikk attributter som metallic lakk, frekke felger, velurseter og laksetrapp.

Volvo har født mange artige skapninger, men først på starten av 1990-tallet ble ryktet som Göteborg-traktor gjort til skamme. Plutselig klarte Volvo å forene skarpskårne linjer med overbevisende trøkk.

850 var den hittil mest omfattende og kostbare utviklingen av en ny Volvo, kalt «Prosjekt S» etter dronning Silvia. Hennes høyhets fødselsdag sammenfalt med datoen for beslutningen om å ferdigstille bilen før lanseringen i 1991.

Lamborghini ...

Bilen med de karakteristisk smale frontlysene bød på en bønsj nyheter – som side impact protection system (SIPS), Deltalink-bakaksel og justerbare setebelter. Og utvilsom kjøreglede: Den fikk en kraftfull fem-sylindret motor, som Volvo i all hemmelighet hadde testet i en kompakt Chevrolet.

Volvo var i støtet og sammenlignet modellen med Lamborghini i annonser. I tillegg var fasongen signert designeren Jan Wilsgaard, som startet karrieren hos Volvo allerede i 1950. 

Er det rart vi vil ha den tilbake i samme toppform, gjerne med rekkevidde på 600 kilometer eller mer?

Les om flere bilentusiaster her!

• 

  Vi som kjører nederlandsk:

  – Denne kjøpte jeg halvveis ned i en kasse pils

• 

  Vi som kjører laaaangt:

  Holder denne 55-åringen 600 mil i ett strekk?

• 

  Vi som deler Hagles bilsmak:

  Er dette landets tøffeste bil-band?

• 

  Vi som ser bilene i familiefoto:

  – Ford-gutter hadde nok litt draget på damer

• 

  Vi som liker heite biler:

  Frossen? Disse 10 bilene varmer deg opp igjen

• 

  Vi som heier på svensk gull:

  5 svenske biler vi krever tilbake i produksjon

• 

  Vi som:

  Har Eskil (19) Møre og Romsdals mest snobbete slede?

• 

  Vi som dyrker røde (bil)detaljer:

  Rød bil gir mange fordeler

• 

  Vi som liker presidentbil-klassikere:

  Var han USA-presidenten med tidenes beste bilsmak?

• 

  Vi som kapper biltaket:

  Kappsagen endret Odd-Egils Amazon brutalt

Historien om Saab kæbb kunne handlet om at de svenske trollmennene ville bygge verdens første åpne bil for fire sesonger.

Sannheten er at den virkelige pappaen var Robert Sinclair, sjefen for Saab i USA. På starten av 1980-tallet observerte han at alle de store bilprodusentene sluttet å tilby kabriolet-utgaver. Årsaken kan ha vært dyr produksjon og lite fortjeneste, eller at kundene følte seg utrygge i åpen bil med den parallelt nitriste økningen av samfunnsvold.

Samtidig var Saab klar for å slippe en rimeligere sedan-utgave av 900s kombi-silhuett. USA-importøren var lite begeistret – og sa at han bare kunne selge modelltypen om fabrikken fjernet taket. Den småfrekke tilbakemeldingen ga de svenske ingeniørene lettere sjokk. USA var uansett merkets viktigste eksportmarked, og etter hvert begynte arbeidet med å konvertere den småstygge sedanen til en lekker kabrioletløsing.

USA-importøren fikk bilen han ville, og skulle få rett. Kæbben ble vilt populær og skilte seg ut med tjukkere kalesje enn noe overlevelsestelt.

Fabrikken rakk å tyte ut mer enn 49.000 kabrioleter på 16 år. De av dem som har overlevd rust, kollisjoner og skjødesløse eiere, er særs ettertraktet.

Les flere saker om Saab her:

• 

  «Saab-arvtakeren»:

  Tror nok en gang at Emily GT kan bli en realitet

• 

  Vi som heier på svensk gull:

  5 svenske biler vi krever tilbake i produksjon

• 

  Ingen kjøper:

  Nevs: Nå ser det bekmørkt ut for «Saab-arvtaker»

• 

  I Kina:

  Saab-motorer lages fortsatt, 13 år etter konkursen

• 

  10-punktsjekken med Kristian Berg Harpviken:

  «Min første bil var rans­mennenes drømmebil»

• 

  Vi som nyter klassikere i farta:

  Er Terje Norges raskeste Opel-rytter?

• 

  Utryddes:

  Saab-ene forsvinner fra veiene

• 

  Ny «Saab»-vending:

  Har Emily GT blitt til Gaza GT?

• 

  BRUDD:

  Avtalen om «Saab-arvtakeren» har havarert

• 

  Emily GT:

  «Saab-arvtaker» går snart i produksjon

• 

  Hej då Trollhättan:

  «Saab-arvtakeren» skal ikke bygges i Sverige

• 

  10-punktsjekken med Sigbjørn Gjelsvik:

  Bilen var topp! Til den skulle i garasjen ...

• 

  Emily GT:

  Nå kan «Saab-arvtakeren» bestilles

• 

  Vi som liker fortidens framtidsbiler:

  De lekreste bilene får du ikke kjøpt

• 

  Quiz:

  Kan du noe om biler med V4-motorer?

• 

  Vi som savner ungdomsbilen:

  Slike gjensyn får voksne menn til å grine

• 

  Gjenoppstart:

  Skal lage nye Saab-deler

• 

  Solgt på søndag:

  Så mye kostet den unike Saaben

• 

  Vi som liker lyden av totaktere:

  – Den har egentlig en forstørret mopedmotor

• 

  Quiz:

  Kan du noe om disse seks svenske bilene?

• 

  Kan bli din:

  Unik, norsk­­bygget Saab selges til høystbydende

• 

  Vi som sporter i sportsbil:

  En spik, spenna sportsbil gir livet mer fart

• 

  Milliardær-oppkjøp:

  Utelukker ikke bil­produksjon i de gamle Saab-fabrikkene

• 

  Vi som omfavner særnorske bestselgere:

  10 biltyper nordmenn elsket før Tesla-alderen

• 

  Finnes også i Norge:

  Airbag-alarm i Sverige

• 

  Vi som gillar Saab 900:

  Er dette siste svenske med attityd?

• 

  Klassiske Borgward ble kinesisk:

  Skulle gjenoppstå med norsk design – konkurs nå

• 

  Vi som suser forbi deg i Saab Sonett:

  «Mange lurer på om den er en Porsche»

• 

  Møt Geir Schau & co som kjører netto:

  Sure folk kjører ikke cabriolet

• 

  Fem entusiaster om kjærleiken til Saab:

  Eldar byttet Saab mot brennevin

• 

  Bilen som har betydd mest for meg:

  – Denne bobla markerte selve gjennombruddet

• 

  Sjekk vår topp 10:

  Kjører du en kommende klassiker?

• 

  Dette er Nevs 9-3:

  Nå starter produksjonen av de nye Saab-bilene

Volvos største tabbe? Tja, å shoppe den nederlandske DAF-fabrikken i 1972, å selge merket til kineserne i 2010 – eller avtalebruddet i 1978 med Norge om å bytte Volvo-aksjer mot andeler i oljefelt?

Alle disse tre forslagene er sterke tabbe-kandidater. Likevel: Ingen av dem slår feilsteget ved å slutte å produsere geniale Volvo Duett.

Duett II?

For 71 år siden lanserte Göteborg-fabrikken en svært godt sammenskrudd visjon om den perfekte bilen. Fasongen til den høyreiste stajonsvognen Duett kan minne om (den mye senere) Subaru Forester, en vederstyggelig storsuksess i markeder som Japan, Norge og USA.

Volvo Duett startet trenden med vanvittig mye plass og anvendelighet – til en fornuftig pris. Svenskene var kanskje for tidlig ute, for bare 29.409 spede eksemplarer tøt ut fra fabrikken mellom 1953 og 1960.

De ni neste årene tok produksjonen seg opp og endte på totalt 60.100. Uforklarlig nok bråbremset Volvo produksjonen i februar 1969. Hvis økningen hadde fortsatt i samme takt, ville antallet i 2024 vært på over én million Duett bare i 2024. Og altså med god margin oversteget Volvos totalsalg. 

Den potensielle gigantsuksessen Duett II er fortsatt mulig å virkeliggjøre. Hvem kan vel motstå det gamle Duett-karosseriet med en moderne drivlinje?