«Bilen er en drapsmaskin. Også sminker de seg, mens de kjører!»

Banjo-Kari følger ekspertenes råd og gir den kontinuerlig og pertentlig pleie. Det har hun gjort siden hun som 18-åring betalte 1500 kroner for sin første bil – en DKW Auto Union 1956-modell.

Hvor mye koster bilholdet deg i måneden – og hvordan ser regnestykket ut?

– Jeg aner ikke hvor mye penger jeg bruker på bil. Det gjør jeg heller ikke når det gjelder andre ting. Jeg har aldri ubetalte regninger, bruker pengene jeg har, og så går jeg videre. Penger inn, penger ut. Det er ikke verre enn det.

Hvordan påvirket kostnadene hvilke bilvalg du faktisk har gjort? Hva er det smarteste du har gjort for å få kostnadene ned? Hvilket råd deler du gjerne om smart bilhold?

– Bilen jeg har nå, en Hyundai i20 2019-modell, var ett år gammel da jeg fikk den i 2020. Jeg kjøpte den i løpet av et kvarter. Jeg hadde Hyundai Getz før den. Den knelte to dager før jeg skulle vestover på spillejobber. Det var pandemi, og alle skulle plutselig ha bil. Jeg måtte ha bil og handlet i hytt og vær. Jeg elsker bilen. Den er lett å kjøre, og jeg liker å gire. Den kostet 140.000 kroner. Jeg fikk litt for den gamle og lånte to tredeler i banken, tror jeg.

Jeg får total spader av elektronikk og gruer for alt som er nytt og moderne. Min første bil var en DKW Auto Union, to-takter. Jeg kjøpte den for 1500 kroner da jeg var 18 år og akkurat hadde fått lappen. Den var lavendelblå med hvitt tak. Den var så vakker. Det var en fantastisk bil. Jeg solgte den til en mann i Ålesund.

Jeg har hatt Lada i noen år også. Mutter’n og fatter’n hadde to Renault 4 fra jeg var 10 til 12 år gammel. Jeg tror de var blant de første som hadde det.

Lærte av fatter'n

Siden delte jeg en Mazda med fatter’n. Jeg har lært mye av ham når det gjelder å holde bilen i orden. Du bør være like nøye med den som du er med tennene dine. Jeg gjør det bilforhandleren min gir beskjed om, følger EU-kontrollene og sånn og sånn.

I en periode leide jeg mange biler hos Bislett Bilutleie. Der var jeg god kunde. Jeg bodde på Adamstuen og parkerte ved Fagerborg kirke. Det var den gang den var mulig å parkere i byen. Nå er alle parkeringsplassene borte.

Det er åpenbart at folk må holde opp med å gjøre andre ting i bilen. Bilen er en drapsmaskin, og så sitter de og sminker seg mens de kjører; holder på med duppeditter og snakker i telefonen. Jeg er veldig opptatt av å være der jeg er, når jeg gjør ting. Lar jeg meg irritere av noe på radioen når jeg kjører, skrur jeg den av.

Her i byen fyker tusen gærninger rundt på sykkel og sparkesykkel, og folk – unge folk – går bare rett over fotgjengerfeltene uten å se seg for. Sånn «ja da, det er min rett». Men det hjelper jo lite når bilene ikke har tid til å bremse.

Ikke noe støv

Hvordan gjør du vedlikehold? Polering? Håndvask eller vaskehall? Hvor ofte? Rustbehandling?

– Jeg bruker Aquashine (Bilpleie & Dekk) på Hovin når jeg skal rengjøre den utvendig og innvendig, polere og sånn. To til tre ganger i året. Det har jeg gjort i hundre år, eller i alle fall 25. Vanlig vask – i maskin – gjør jeg et sted ved Rikshospitalet. Jeg liker å ha ryddig bil. Det er ikke noe støv i min.

Hva gjør du med dekk, skift og oppbevaring? Hvor ofte bytter du – og hva slags dekk kjøper du?

– Jeg byttet fra sommer- til vinterhjul tidlig i år, fordi jeg skulle til en spillejobb på Rjukan. Der er det jo ikke sol, og mye kaldere enn her i Oslo. Jeg har dekkhotell og lar bilforhandleren, Birger N. Haug på Økern, sørge for dekkskiftet. De gutta gjør alt for meg. De kan det, som jeg kan andre ting. Jeg har alltid tydd til hjelp når det dreier seg om tekniske ting.

Jeg er opptatt av dekk og kvalitet, men kan ikke noe om det. Jeg ber dem si ifra når det er på tide å skaffe nye, og stoler på dem. På den måten er jeg også med på å bidra til at økonomien er i sirkulasjon. Hvis alle skulle ha gjort alt selv, ville ingen tjent penger.

Hvordan sjekker du historikken på bilen når du kjøper bruktbil? Og hvor lang levetid må bilen din ha?

– Det gjør jeg ikke. Jeg stoler på han som selger bilen. Det går så fint. Levetiden på bilene jeg har hatt, har i snitt vært 10 til 12 år. Neste år fyller jeg 75, så jeg håper å kunne ha den jeg har nå, i tre–fire år etter det. Hvis synet er i orden, og jeg kan snu på nakken, bør vel det gå. Jeg er veldig glad i bilen jeg har nå. Liker lyden, og at den er kjapp. At den reagerer. Sånn «bang!».

«Vy og det tullet har jeg droppa»

Hvor parkerer du bilen din? Inne – eller ute hele året? Bruker du trekk hvis den står ute?

– Gudskjelov har jeg garasje. Den følger med leiligheten jeg har bodd i siden 2003, midt på St. Hanshaugen. Jeg hadde ikke hatt bil uten garasje. Da ville jeg ha leid hver gang jeg hadde hatt bruk for det, eller vært med på en sånn delebil ting og tang-ordning.

Etter at jeg i sommer solgte huset jeg hadde i kolonihagen på Sogn, har jeg brukt bilen mindre. Det blir mye kollektivt. Jeg har årskort og kjører bil kun når det gjelder spesielle ting og småturer med mutter’n, som er 94 nå.

Men hvis jeg skal til spillejobber på Årnes eller Skarnes, bruker jeg bilen. Jeg tør ikke ta toget, fordi du vet jo aldri om det er i rute og kommer frem i tide. Vy og det tullet har jeg droppa. I sommer skulle jeg ta toget hjem fra Kongsberg. Det tok tre timer, med togbytter her og der og buss for tog – og jeg vet ikke hva.

Jeg liker å kjøre bil, jeg synes det er gøy. Til spillejobb på Oppdal, for eksempel, tar jeg bilen. 

Er det én, eller flere, bruks- og nytteegenskaper bilen din MÅ ha (à la oppvarmet ratt, tilhengerfeste ... musikkanlegg; hva lytter/lyttet du til i bilen (radio, NRK 2, musikk, podkast?) hvis pengene ikke var en begrensning?

– Bilen min har tilhengerfeste, men jeg hadde aldri turt å kjøre med tilhenger. Jeg har pledd i baksetet og sitter på en mykere pute. Har alltid noe å drikke. Svarer ikke når telefonen ringer. Hvis jeg tror det kan være en viktig samtale, stopper jeg og ringer tilbake.

Jeg har GPS. Den har jeg gitt opp. Folka på Hyundai har prøvd å forklare hvordan den virker, men den viser uansett veien til Sandvika. Har droppet den og stopper heller ved bensinstasjoner for å spørre folk om veien dit jeg skal. Det går alltid bra: «Du tar til venstre der, så til høyre ved samfunns­huset – og så er du framme!»

I bilen lytter jeg som regel til NRK P2. Det er folk som prater, nyheter, skravling, EKKO og «Norsken, Svensken og Dansken» – ting jeg kan lære litt av. Hvis jeg kjører hjem på natta etter en spillejobb, kan det hende jeg hører på musikk. Men ikke Spotify. Jeg er så lite digital. Har aversjon mot det. Så stor at det er skummelt.

Aldri hvit

Hvilken farge har bilen din? Hvilke er godtatt? Og hvilken farge kan bilen din aldri ha?

– Mørk grå, halv metallic. Litt glitter. Jeg skulle gjerne hatt en annen farge. Knallgrønn, knallrød. Jeg er glad i farger. Men det var den som var å få, og jeg måtte ha bilen med en gang. Hvit bil kunne jeg ikke hatt. Hvite, møkkete biler. Da må du passe på.

Jeg har forresten fått ordnet og lakket høyre bakdør og -skjerm. Kom borti en stolpe ved porten i garasjen. Det skulle ha kostet 20.000, men på grunn av forsikringen kom det på 4000. Ellers har jeg ikke hatt uhell eller vært utsatt for ulykker.

... unntatt en gang, med en Mini Morris. Jeg ble hentet av en fyr, og han kjørte drit fort, og så trilla vi rundt. Og så var det en gang med fatter’n i hans Renault 4, som ble helt trekkspill i snuta. Han kjørte på en buss bakfra på Breviksbrua.

Hva er den dårligste bilinvesteringen du har gjort – og hvorfor ble den så gal?

– Nei, det har jeg faktisk ikke gjort. Jeg har ikke hatt noen mandagsbil. Ingen irritasjoner. Har vært heldig med bilene jeg har hatt.

Ubehagelig mannebil

Hvilke av dine bildrømmer stanses av lommeboka? Og hva slags bil hadde du valgt nå, om pengene ikke var en begrensning?

– Jeg har titta litt, med tanke på at jeg eventuelt må kjøpe noe nytt. Har ikke lyst på en større bil. Tesla er umulig, med de smale parkeringsplassene i garasjen. Jeg har sett på en liten BMW. Den er nesten rund. Først kunne jeg ikke tro at det var en BMW. Den er drittøff, men det er vel elbil nå? Jeg har ikke sittet i den. Det kan jo være at vinduene er for små, og jeg vil føle at jeg sitter klemt. Det må være komfortabelt. Jeg satt på i en kjempe-lav sportsbil fra Tusenfryd en gang. Hva er det den heter? Ikke Lamborghini eller Ferrari. Begynner på P … Porsche var det. Det var så ubehagelig, det var en mannebil. Du kjente hver lille stein den kjørte over, og så ser du jo ingenting. Det var en Lego-bil, bare tull. Det er det verste jeg har vært med på.