Kan vi stole på data fra den svarte boksen?

SKI (Motor): Det er en historisk rettssak som avsluttes i Follo og Nordre Østfold tingrett i dag, torsdag. 

På tiltalebenken står en mann i 80-årene som skadet syv personer da hans VW ID.3 raste ukontrollert nedover Torggata i Drøbak en sommerdag for snart to år siden. 

Aktor Elisabeth Leslie Kaspersen la torsdag ned påstand om 30 dagers betinget fengsel og 15 000 kroner i bot. I tillegg er det fremsatt erstatningskrav fra fire personer som ble skadet i ulykken. 

Prinsipielt viktig

Likevel er selve straffen og erstatningene bare én side av saken. 

Det er første gang en norsk domstol skal vurdere verdien av bevismateriale som er hentet ut fra bilens svarte boks. 

Den svarte boksen er i virkeligheten en liten chip som sitter i bilens ACM - «airbag control module». Denne chippen registrerer fortløpende data som strømmer gjennom kontrollenheten og lagrer de siste fem sekundene ved en eventuell kollisjon. Disse registrerte dataene kan i ettertid hentes ut ved hjelp av en Bosch CDR-avleser og gi informasjon om signaler knyttet til gass, brems, rattutslag, ABS bremser og stabilitetskontroll. 

Dataene i VW ID.3 lagres med en oppdateringsfrekvens på 0,5 sekunder. Det betyr at de gir et ganske grovt bilde av signalgangen i bilen. Man kan for eksempel ikke se små endringer i signalene som har skjedd innenfor 0,5 sekunder. 

100 prosent

I denne saken viser Statens vegvesens avlesning av dataene at bilen har hatt 100 prosent gasspådrag de siste fem sekundene før bilen krasjer i en annen bil og stanser. 

Både brems og gass var aktivert i et halvt sekund fem sekunder før kollisjonen. Etter det ser vi et konstant signal om 100 prosent gass. 

Medlem

Medlem

Hvorfor forteller så mange om uønsket akselerasjon i sine elbiler?

Vi har gransket ulykken i P-huset i Sandvika. Les siste nummer av Motor her.

ABS-bremsene blir aktivert en kort periode fire sekunder før kollisjon, men ikke den manuelle bremsen. 

Senioringeniør Jens Petter Storrø i Statens vegvesen forklarte i retten at disse signalene beviser at gasspedalen har vært fysisk trykket inn. 

Han fikk støtte av teknisk sjef Andreas Tallberg fra Volkswagen-importør Harald A. Møller. 

– Våre eksperter i Tyskland bekrefter at dette signalet beviser at pedalen er fysisk trykket inn, sa han i retten onsdag. 

«Konsekvenser for bilindustrien»

– Det er viktig at vi kan stole på disse dataene og bruke dem i straffesaker, formante aktor Kaspersen i sin sluttprosedyre. 

Hun fortsatte med å forklare at dette kan føre oss inn et lovtomt område, der sjåfører alltid kan hevde at det var noe feil med bilen, som gjorde at den skjøt fart. 

– Det vil få store konsekvenser for bilindustrien hvis det ikke blir fellende dom i denne saken, sa hun til Motor etter forhandlingen på onsdag. 

Sjåførens forsvarere Yasmine Halnes og Nadia Ødegård Salhi slo kontant tilbake mot aktors påstander i sin avslutningsprosedyre. 

«Naivt»

– I en sak som dette risikerer Møller og VW ansvar for alt annet enn det som er en førerfeil. Å tro at de vil erkjenne en teknisk svikt er derfor etter vårt syn naivt, sa Salhi i sin avslutningsprosedyre. 

Forsvaret brukte mye tid på å sammenligne Vegvesenets rapport fra denne saken med rapporten fra den såkalte Tesla-saken, der en Tesla-taxi skjøt fart over Torgallmenningen i Bergen og krasjet i en Narvesen-kiosk. 

I denne rapporten, som er produsert 10 måneder seinere enn Drøbak-rapporten, viser Statens vegvesen mye større usikkerhet rundt sine konklusjoner. 

Skrevet av samme person

Gasspådraget var 100 prosent hele veien også i Tesla-saken, her antar Vegvesenet i sin rapport at det kan skyldes en teknisk feil. Mens i Drøbak-rapporten slås det kategorisk fast at gasspedalen må ha vært trykket inn. 

– Disse to rapportene er skrevet av samme person. Vi forstår ikke hvordan de kan konkludere så forskjellig, all den tid signalet om 100 prosent gass ser likt ut i begge sakene, forklarer forsvarer Halnes. 

Tesla-saken er henlagt på grunn av bevisets stilling, noe som betyr at sjåføren anses som uskyldig i hendelsen.

Forsvarerne mener også det framstår som svært lite sannsynlig at sjåføren kan ha tråkket gasspedalen helt inn hvis han hadde foten på både brems og gass samtidig. 

Her får de støtte av de sakkyndige vitnene Thor Myklebust fra Sintef og Simen Huse fra Simco.

«Helt usannsynlig»

– Det faktum at vi ser signal om 100 prosent gasspådrag gjennom hele hendelsen, tyder på teknisk feil. Hadde foten vært på gasspedalen, ville vi sett variasjoner i gasspådraget. Han har tross alt kjørt 62 meter nedover gata, truffet to steintrapper, flere benker og husvegger samt flere personer. Hjulet har vrengt seg og kommet helt ut av stilling. Det framstår som helt usannsynlig at han skal klare å holde gassen i bånn gjennom alt dette. I så fall må det være snakk om en villet handling, og det har vi ingen grunn til å tro, sier Huse til Motor. 

På spørsmål fra Motor om hvordan han vurderer Møllers forsikringer om at gasspådraget må være fysisk aktivert, svarer Huse: 

– Det stemmer ikke. Signalet fra gasspedalen går gjennom bilens hovedstyreenhet - ECU - før det registreres i den svarte boksen. Alle mulige slags feilkilder kan forkludre dette signalet. Vi kan ikke med sikkerhet si at EDR-dataene er rene i et tilfelle som dette, forklarer Huse.

Andreas Tallberg fra Harald A. Møller er helt uenig. 

– Våre eksperter i Tyskland forsikrer om at EDR-data alltid er fysisk aktivert, sier han. 

Forsvarer Halnes la ned påstand om full frifinnelse av sjåføren etter tiltalens punkt 1 og 2.

Dom i saken er ventet 2. juli.