Her forsøker taxisjåføren å stanse løpsk Tesla

– Vi er meget fornøyde med at dommen er så tydelig, og mener at saken burde vært henlagt på et tidligere tidspunkt, sier Vegard Aaløkken fra advokatfirmaet Andenæs til Motor. 

Han representerer taxisjåføren og mener at teknisk svikt ved kjøretøyet er en veldig sannsynlig forklaring. 

– Filmen fra bilen, sammenholdt med min klients forklaring, tyder på at noe må ha vært feil med bilen, sier Aaløkken. 

Videobevis

Øverst i artikkelen kan du se den dramatiske videoen fra Teslaens innebygde frontkamera. Lenger nede på siden kan du se samme hendelse via bilens bakovervendte kamera.

Videoene viser hvordan bilen manøvrerer i forkant av ulykken. Først kan vi se at den tar en u-sving for å komme inn på drosjeholdeplassen i Frognerveien. Sjåføren svinger inn bak en annen taxi og bremser opp for å stoppe rett bak kollegaen som står og venter. 

Plutselig skyter bilen fart. Sjåføren vrenger mot venstre for å styre unna kollegaen og bilen foran. 

Videre fortsetter akselerasjonen oppover Frognerveien. Han svinger unna møtende biler og en syklist, før han til slutt krasjer inn i en parkert Volkswagen rett utenfor Kaffebrenneriet. 

Bilen skal ha kommet opp i 76 kilometer i timen, før ferden fikk en brå slutt. Smellen er så voldsom at fem andre biler og en sykkel ble skadet.

Påtalemyndigheten mente sjåføren hadde brutt aktsomhetskravet i vegtrafikkloven og la ned påstand om bot og betinget fengsel.

Retten var ikke overbevist.

Teknisk svikt?

Sjåføren forklarte at han skulle parkere bak en annen taxi, da bilen plutselig akselererte kraftig, uten at han trykket på gasspedalen. 

Han hevdet han forsøkte å bremse, men at bilen ikke lot seg stoppe, før han styrte inn i parkerte biler for å unngå å treffe andre trafikanter.

Retten skriver at videoopptaket fra bilen viser at han hadde til hensikt å parkere før bilen får «et svært raskt og unaturlig fartspådrag».

Statens vegvesen har undersøkt bilen og ikke funnet feil ved bilens bremsesystem. De har også lest av data fra bilens event data recorder (EDR). Disse dataene viste 97 prosent gasspådrag fem sekunder før ulykken og 100 prosent de siste 4,5 sekundene.

Likevel mener retten at disse målingene ikke utelukker teknisk svikt. Sakkyndig vitne Simen Huse fra Simco forklarte at EDR kan registrere gasspådrag selv om gasspedalen ikke fysisk er trykket inn, for eksempel ved bruk av automatisk fartsholder.

– Etter en samlet vurdering kan det ikke utelukkes at gasspådraget skyldtes en teknisk svikt, skriver retten.

I straffesaker skal enhver rimelig tvil komme tiltalte til gode. Det ble avgjørende.

Viktig vitne

Advokat Aaløkken er glad for at retten lot dem engasjere Simen Huse fra Simco som privat oppnevnt sakkyndig. 

– Det har vært viktig å få stilt kritiske spørsmål til bevisene fra påtalemyndighetene, altså rapporten fra Statens vegvesen, sier Aaløkken til Motor.

Tingretten viser også til Huses vitnemål, da de skriver følgende:

«EDR-målingene utelukker følgelig ikke at gass­pådraget skyldes teknisk svikt istedenfor at gasspedalen er trykket inn.»

Uenighet om bremsene

Påtalemyndigheten anførte at sjåføren uansett måtte ha handlet uaktsomt ved ikke å bremse. Bremselysene ble ikke aktivert de siste sekundene før sammenstøtet, ifølge opptak fra bilens bakovervendte kamera. 

I denne filmen kan du se opptaket fra Teslaens bakover-kamera:

Filmen viser at bremselysene er tent et kort øyeblikk, 41 sekunder før krasjen. Så er de slukket helt fram til bilen kolliderer.

Statens vegvesens sakkyndige forklarte at bremsene på Tesla Model Y er mekaniske og ikke påvirkes av elektronisk svikt. Det ble heller ikke funnet feil ved bremsesystemet.

Simen Huse fra Simco pekte imidlertid på at bilens kraftige akselerasjon kan gjøre det vanskelig for bremsene å stoppe bilen, dersom den samtidig gir fullt gasspådrag.

Det ble også vist til den såkalte Torgalmenning-saken, der en Tesla ble filmet i full fart over Torgallmenningen i Bergen, samtidig som bremselysene var tent hele veien.

Retten konkluderte med at det foreligger rimelig tvil også om dette punktet – både om sjåføren faktisk bremset, og om bremsene i så fall ville hatt tilstrekkelig effekt.

Kritikk mot Tesla

Et sentralt punkt i saken er bilens interne data.

Tingretten påla Tesla å utlevere alle relevante data fra ulykkesdagen. Selskapet oversendte en kommaseparert Excel-fil, men politiet hadde ifølge dommen problemer med å tolke innholdet. Tesla skal heller ikke ha besvart politiets anmodning om å forklare hva de ulike parameterne betydde.

Statens vegvesen anførte også i sin rapport at de ikke har mulighet til å kontrollere programvare- eller signalfeil utover det som framkommer i EDR-avlesningen. 

Dette må produsenten uttale seg om, skriver Statens vegvesen.

Retten omtaler dette som «svært uheldig», og påpeker at manglende tekniske data må komme tiltalte til gode.

Dermed ble sjåføren enstemmig frifunnet.

Tesla Norge ønsker ikke å kommentere kritikken fra Tingretten. 

Lignende saker

Motor har omtalt en lang rekke lignende saker med plutselig akselerasjon eller sviktende bremser. 

I den såkalte Drøbak-saken ble en sjåfør frikjent etter at bilen hans raste gjennom Torggata i Drøbak en sommerdag og skadet syv personer. Sjåføren forklarte rett etter hendelsen at han forsøkte å bremse, men at bilen ikke lystret. Politiet og Statens vegvesen mente det ikke var noe feil ved bilen og at EDR-data beviste at sjåføren måtte ha brukt feil pedal. 

Retten kom fram til at mannen måtte frifinnes, ettersom det heftet stor usikkerhet til hva de såkalte EDR-dataene kunne bevise.