«Pedalen har ikke vært trykket inn av en fot»

Ulykkesbilen har stått på verkstedgulvet i Huses lokaler i Råde siden i februar. Han og de fire medarbeiderne i Simco utgjør et av landets få fagmiljøer som analyserer elektroniske data fra biler for politi og forsikringsselskaper.

– Hittil har jeg ingen teorier eller praktiske indisier som underbygger at den gasspedalen har vært trykket i bånn, sier Huse.

– Hvis det ikke er et fysisk trykk på gassen som har utløst gasspådraget, hva er det da?

– I en moderne bil er det veldig mange funksjoner knyttet til samme system som gassen, for eksempel alt av førerstøtte­systemer. Vi vet det kan skje forstyrrelser i det elektroniske systemet, forstyrrelser som for eksempel gir beskjed om at gassen skal aktiveres fullt.

– Kan man se slike forstyrrelser etterpå?

– Nei, ikke slik biler er laget i dag, men et fly er konstruert for at denne typen kan hentes frem i etterkant, med parallelle systemer som sikrer at alt blir lagret.

Medlem

Medlem

Hvorfor forteller så mange om uønsket akselerasjon i sine elbiler?

Vi har gransket ulykken i P-huset i Sandvika.
Les siste nummer av Motor her.

Den svarte boksen

– Men kan vi si om gasspedalen har vært trykket inn ut fra de signalene som finnes fra bilen?

– Du kan ikke si at gasspedalen har vært trykket inn, da måtte du hatt opptak fra et kamera. Det går igjen i rapportene at gasspedalen har vært trykket inn 100 prosent, det er en veldig forenklet og uprofesjonell måte å si det på. Du kan ikke si om pedalen har vært trykket inn, men at bilen har fått melding om 100 prosent gasspådrag. Hvis sjåførens fot sto for akselerasjonen, er det dessuten merkelig at det er 100 prosent pådrag, aldri et pådrag som hopper opp og ned til 70 eller 80. Og det er rart at ingen eksperter har reflektert rundt disse tallene; all forskning viser at du prøver å bremse i øyeblikkene før en slik ulykkessituasjon som denne. Du klarer kanskje ikke å bremse, men du klarer å slippe gassen og oppheve pådraget. Tre sekunder er lenge.

Sandvika-ulykken:

Sjåføren satt aldri i fører­setet på ulykkesbilen

– Men hva med dataene fra den svarte boksen?

– Den svarte boksen er satt opp til å lytte på den såkalte CAN-bussen, altså data­nettverket i bilen, og er programmert for å registrere rattvinkel, gasspådrag, hastighet, bremsetrykk og slike ting. Når det skjer en ulykke, så får den et signal fra en krasj­datasensor som sitter i bilen, og gjør et opptak hvor den hele tiden husker de siste fem sekundene. 

– Men det er et hjelpemiddel, ikke noe fasit. Du kan aldri si «vi har lest ut data, så vi vet akkurat hva som har skjedd». Men det har jeg på følelsen at det brukes til i denne saken. Og det har med kompetanse å gjøre, vil jeg si rett ut.

Rakettforsker

– Hva burde de spurt seg?

– Hvordan skal mannen ha maktet å holde gassen i bånn? At en mann som er på vei over midtkonsollen, uten noen setekontakt i ryggen, skal greie å holde bånn gass i fem sekunder, er fysisk helt umulig. Du trenger ikke være rakettforsker for å skjønne det. Derfor blir jeg meget forundret når jeg leser rapporter om at det ikke er funnet feil i kjøretøyet. 

– Men jeg konstaterer at de jo ikke har undersøkt tilstanden til kjøretøyets digitale systemer. De har sett på en avlesningsrapport, ikke gransket med de mange styreenhetene som er i bilen med et diagnoseverktøy. Den svarte boksen er en opptaker av dataene fra de fem siste sekundene, ikke et diagnoseverktøy.

– Hvorfor er du sikker på at han ikke satt i førersetet?

– Jeg ser hvilke kollisjonsputer som er løst ut, førerstolen har det ikke skjedd noe med, og det er heller ikke registrert noen hendelser i avlesningen. I passasjersetet har det vært en belastning. Og der er putene løst ut.

– Tror du svaret på gåten om hva som skjedde i Sandvika ligger lagret i data?

– Det tør jeg ikke si.

Enken om Sandvika-ulykken:

«Jeg kan ikke skjønne hvordan han skulle trykket på pedalen»