Anker ikke frifinnelse etter vill bilferd

Det får Motor opplyst.

– Politiet har innstilt på at dommen vedtas, og Statsadvokaten har besluttet at den ikke blir anket, sier jourhavende statsadvokat Peter Andre Johansen.

Sju personer ble skadet da bilen han kjørte, en Volkswagen ID.3, raste gjennom en sentrumsgate i Drøbak 23. juli 2023. Den tiltalte sjåføren, en mann i 80-årene, hevdet han forsøkte å bremse, men at bilen likevel fortsatte i høy fart.

Follo og Nordre Østfold tingrett frifant mannen for uaktsom kjøring i en delt kjennelse, men dømte mannen til å betale erstatning på tilsammen 339.243 kroner til fem av de skadde.

«Det eneste riktige»

– Det er etter vår oppfatning det eneste riktige at frifinnelsen i straffesaken blir stående, sier advokat Yasmine Halnes, en av den tiltaltes to forsvarere fra NAF Advokat.

– Gitt historikken i saken, er vi samtidig noe overrasket over at påtalemyndigheten landet på å ikke anke skyldspørsmålet. Den samme bevisførselen som ble fremlagt for retten, har vært kjent for påtalemyndigheten i lang tid. Likevel har ingen av våre anmodninger om nødvendige etterforskningsskritt blitt tatt til følge underveis, sier hun til Motor.

– Å være straffeforfulgt i to år og sitte på tiltalebenken gjennom flere intense rettsdager, er en betydelig belastning selv om det ender i frifinnelse. Saken har også vært preget av mye stillstand, uten noen reell mulighet for å få prøvd førerkortbeslaget, sier Halnes.

– Det medførte at han ikke kunne bli boende i sitt hus gjennom 60 år. Alle konsekvensene av strafforfølgningen kan dessverre ikke lenger reverseres fullt ut, sier hun – og legger til:

– Ellers reiser saken flere prinsipielle problemstillinger, teknisk og juridisk, som NAF Advokat vil jobbe videre med.

Delt rett

Retten veiet mellom to mulige forklaringer, som det heter i dommen:

«Enten at sjåføren tråkket på gasspedalen i stedet for bremsepedalen, eller at bilen akselererte ukontrollert som følge av teknisk feil i bilens elektronikk».

Rettens flertall fant at de «ikke [kan] utelukke at ulykken skyldes teknisk svikt i bilens elektronikk. Dette er etter flertallets syn ikke bare en teoretisk mulighet».

Mindretallet mente det var bevist utover enhver rimelig tvil at ulykken var forårsaket av at sjåføren tråkket feil på gasspedalen i stedet bremsepedalen. 

Fordi sivilrettslige krav om oppreisning har et annet beviskrav enn strafferetten, ble sjåføren dømt til å betale erstatning fordi retten mente det var «klar sannsynlighetsovervekt» for at han trykket på gass istedenfor brems.

100 prosent

Sjåføren hevdet i sine to første forklaringer på ulykkesdagen at han forsøkte å bremse for harde livet, men bilen bare fortsatte. 

Statens vegvesen har konkludert i sin rapport at bilen hadde 100 prosent gass­pådrag hele veien, og at dette pådraget kom fra foten som trykket ned gasspedalen. 

I retten fikk Statens vegvesen støtte fra bilimportør Møller, som hevdet at gassignalet beviselig kom fra påvirkning av gasspedalen. 

Forsvaret førte sakkyndige vitner fra Simco og Sintef, som på sin side hevdet at signalet om gasspådrag kan skyldes forbigående teknisk svikt i kjøretøyets elektronikk eller programvare. 

«Helt sikre»

I retten trakk partenes sakkyndige vitner opp helt ulike forklaringsmodeller:

Påtalemyndigheten med Statens vegvesen og en representant for Volkswagen-importøren, som begge konkluderte med målinger av 100 prosent gasspådrag i ulykkesbilen bare kan forklares med at gasspedalen var trykket inn.

Mens forsvarets sakkyndige, Simen Huse fra testselskapet Simco og Sintef-ekspert Thor Myklebust, trakk stikk motsatt konklusjon fra de samme dataene.

Andreas Tallberg, teknisk sjef og serviceingeniør fra importørselskapet Harald A. Møller, forklarte hvorfor Volkswagen føler seg sikre på at dataene beviser at gasspedalen har vært trykket inn, og henviste til at selve gasspedalen har to potensiometere og to forskjellige kretser som fungerer som sikkerhet for hverandre.

Han avviste at det kan være andre mulige feilkilder for selve signalet om gasspådrag som er registrert i den svarte boksen. 

«Stemmer ikke»

Thor Myklebust fra Sintef var kritisk til at Statens vegvesen konkluderer med at signalet om gasspådrag betyr at gasspedalen har vært trykket inn. 

– Det stemmer ikke. Signalet kan være feil og komme fra andre kilder i bilens kompliserte elektronikk, sa han.

Myklebust mener det er en kjent sak at elektronikk og programvare ofte er beheftet med feil.

– Jeg kjører selv en VW ID.4 og opplever ofte at det er forskjellige feil i elektronikken eller programvaren. Vanligvis er det bare små feil, men da kan det selvsagt også oppstå alvorlige feil, fortalte Myklebust i retten. 

– For eksempel ser vi at mange av hendelsene med plutselig akselerasjon er knyttet til manøvrering i sakte fart. Dette gjør at den elektroniske servomotoren i bilen får meget høy belastning og kan sende spenningstopper inn i bilens styresystem. Dette er en teori som etterforskes av de amerikanske veimyndighetene NHTSA i forbindelse med utilsiktet akselerasjon hos flere Tesla-biler i USA, forklarte Myklebust.

Simen Huse hevdet det er helt usannsynlig at sjåføren kunne holde gassen inne 100 prosent gjennom hele hendelsen, når bilen kjørte over fortauskanter og steintrapper før den – fem sekunder seinere og 62,25 meter lenger ned i gata – stoppet i en annen bil. 

– For meg tyder signalet om 100 prosent gasspådrag hele veien at det kanskje er noe elektronisk feil ved bilen, forklarte han i retten.