Var gassen trykket inn under Drøbak-ulykken?

SKI (Motor): Det var duket for ekspertoppgjør i Follo og Nordre Østfold tingrett i går. Det viktigste spørsmålet i saken er om sjåføren tråkket inn gasspedalen og forårsaket ulykken, eller om det kan ha vært elektroniske feil ved bilen som gjorde at den kom ut av kontroll. 

Aktor Elisabeth Leslie Kaspersen hevder at sjåføren har tatt feil av gass og brems – og derfor tråkket pedalen i bunn i håp om å bremse. Hendelsen gjorde at bilen skadet syv personer som oppholdt seg i Torggata i Drøbak sentrum denne sommerdagen for snart to år siden. 

Simen Huse fra Simco i Råde er ekspert på avlesning og tolking av EDR-data. 

Han mener det er helt usannsynlig at sjåføren kunne holde gassen inne 100 prosent gjennom hele hendelsen, når bilen kjørte over fortauskanter og steintrapper før den, fem sekunder seinere og 62,25 meter lenger ned, stoppet i en annen bil. 

– For meg tyder signalet om 100 prosent gasspådrag hele veien at det kanskje er noe elektronisk feil ved bilen, forklarte han i retten. 

Medlem

Medlem

Hvorfor forteller så mange om uønsket akselerasjon i sine elbiler?

Vi har gransket ulykken i P-huset i Sandvika. Les siste nummer av Motor her.

Sjåføren selv forklarte i avhør på ulykkesdagen at han tråkket på bremsen for harde livet, men at bilen bare fortsatte å kjøre. 

Han forsøkte samtidig å svinge inn i husene langs veien, men heller ikke dette gjorde at bilen stoppet. 62,25 meter lengre ned i gata kolliderte han inn i en Skoda som sto i veien og fikk stoppet bilen. 

Da var en kvinne med en baby på brystet samt tre andre kvinner alvorlig skadet. To personer i Skodaen fikk også lettere skader. 

Saken er alvorlig på grunn av det store skadeomfanget. Flere av de skadde krever erstatning. 

Tirsdag fikk retten høre vitneutsagn fra flere av de skadde kvinnene, samt to politibetjenter som var først på åstedet. En av kvinnene beskriver at hun så bilen svinge i sakte fart inn i gata, men at den plutselig akselererte nedover fortauet og feide med seg folk og utebenker. 

– Jeg så min venninne fly gjennom lufta, da hun ble truffet. Det var grusomt, forklarte kvinnen, som selv ble skadet, i en gripende vitneforklaring. 

Bilen undersøkt

Ulykkesgruppa i Statens vegvesen har på oppdrag fra politiet undersøkt bilen og lest av såkalte EDR-data fra bilens svarte boks. 

Denne boksen er en liten databrikke som sitter på bilens «airbag control module» eller ACM. Når en hendelse registreres, lagrer boksen fem sekunder med viktige data fra bilens ACM på en brikke. Disse dataene kan fortelle om bilens gass, brems, styring, kollisjonsputer med mer. 

Senioringeniør Jens Petter Storrø i Statens vegvesen har selv lest av dataene og uttalte seg som sakkyndig vitne i retten. 

– På bakgrunn av disse dataene har Statens vegvesen konkludert med at gasspedalen var trykket inn 100 prosent de siste fem sekundene før bilen stoppet i Skodaen. Bremsen var bare så vidt aktivert fem sekunder før krasjen, samtidig med at gassen fortsatt var 100 prosent. Resten av de fem sekundene ser vi ikke spor av manuell bremseaktivitet, men ABS-systemet ble aktivert én gang i løpet av hendelsen, forklarte Storrø i retten. 

På direkte spørsmål fra dommer Anne Marie Sanne Øien om dette betyr at sjåføren må ha trykket inn gasspedalen svarte Storrø «ja», men la til at det kan også skyldes annen fysisk påvirkning, som en løs gulvmatte eller gjenstander på gulvet. 

På spørsmål fra forsvarer om Statens vegvesen har undersøkt andre av bilens elektroniske komponenter eller programvare for mulige feil, svarte Storrø at de har begrenset sine undersøkelser til gasspedalen og fysisk inspeksjon av bremser. De har ikke gått dypere inn i bilens elektronikk eller programvare. 

Møller som ekspertvitne

Statens vegvesen har rådført seg med bilimportør Harald A. Møller i forbindelse med saken. Vegvesenet har blant annet spurt om hvordan Volkswagen tolker signalet om 100 prosent gasspådrag. Møller har bekreftet at deres eksperter i Tyskland mener dette signalet beviser at gasspedalen har vært fysisk trykket inn. 

Andreas Tallberg , teknisk sjef og serviceingeniør fra Harald A. Møller, forklarte seg i retten som teknisk sakkyndig for aktoratet. Han ga en grundig forklaring på hvorfor Volkswagen føler seg sikre på at dataene beviser at gasspedalen har vært trykket inn. Blant annet forklarte han at selve gasspedalen har to potensiometere og to forskjellige kretser som fungerer som sikkerhet for hverandre. Han avviser at det kan være andre mulige feilkilder for selve signalet om gasspådrag som er registrert i den svarte boksen. 

Motor har spurt aktor Elisabeth Leslie Kaspersen om hun ser noen habilitetsproblemer med å føre Møller som teknisk sakkyndig. 

– Det skulle vært rart om de som jobber med bilen til daglig, ikke kan uttale seg. Jeg mener de gjorde en meget god jobb med å opplyse retten om et teknisk komplisert fagfelt, forklarer Kaspersen. 

Ikke troverdig

Seniorforsker Thor Myklebust ved SINTEF møtte som teknisk sakkyndig for forsvaret. Han har lang erfaring med sikkerhetssystemer innenfor elektronikk og programvare og hjelper ofte bedrifter med å konstruere robuste løsninger. Myklebust mener det er en kjent sak at elektronikk og programvare ofte er beheftet med feil.

– Jeg kjører selv en VW ID.4 og opplever ofte at det er forskjellige feil i elektronikken eller programvaren. Vanligvis er det bare små feil, men da kan det selvsagt også oppstå alvorlige feil, fortalte Myklebust i retten. 

Han er kritisk til at Statens vegvesen konkluderer med at signalet om gasspådrag betyr at gasspedalen har vært trykket inn. 

– Det stemmer ikke. Signalet kan være feil og komme fra andre kilder i bilens kompliserte elektronikk. 

– For eksempel ser vi at mange av hendelsene med plutselig akselerasjon er knyttet til manøvrering i sakte fart. Dette gjør at den elektroniske servomotoren i bilen får meget høy belastning og kan sende spenningstopper inn i bilens styresystem. Dette er en teori som etterforskes av de amerikanske veimyndighetene NHTSA i forbindelse med utilsiktet akselerasjon hos flere Tesla-biler i USA, forklarte Myklebust.

Svært usannsynlig

Simen Huse fra Simco i Råde lever av å analysere og reparere elektronikk i biler. Han har jobbet med avlesning av EDR-data helt siden 2011 og er en av få sertifiserte Bosch CDR-operatører i Norge. Bosch CDR er verktøyet som brukes for å lese av data fra den svarte boksen. 

Han er klokkeklar i sin analyse av signalene om gasspådrag. 

– Nei, dette signalet beviser ikke at gasspedalen har vært trykket inn. Det beviser bare at ACM-modulen har mottatt et signal om 100 prosent gasspådrag. Hvor dette signalet kommer fra, vet vi ikke 100 prosent sikkert. Det kan komme fra gasspedalen, men det kan også komme fra en forbigående elektronisk feil i noen av bilens styringssystemer, sa Huse i retten. 

Han forklarte at en moderne elbil inneholder veldig mange prosessorer, eller chiper, som er forbundet i et såkalt CAN-bus nettverk. Mange av disse prosessorene kan knyttes til bilens styring av gasspådrag. For eksempel vil bilens fartsholdersystem behandle signaler som har med gasspådrag å gjøre.

– Jeg anser det som svært usannsynlig at sjåføren skal ha klart å holde gassen inne 100 prosent hele veien. Hadde vi sett et gass-signal som varierte litt opp og ned i løpet av de fem sekundene, vil jeg hatt mer tro på pedalfeil, men nå heller jeg mot en teknisk svikt i bilens kompliserte elektronikk eller programvare, konkluderte Huse.

Godt belyst

Aktor Elisabeth Leslie Kaspersen var fornøyd etter onsdagens vitneførsel. 

– Jeg mener saken ble godt belyst fra flere sider og at alle ekspertvitnene var enige om at en pedalfeil kan ha skjedd, forteller hun til Motor. 

Hun legger også til at det vil bli svært vanskelig for bilindustrien om det ikke blir en fellende dom i denne saken.

Sjåførens forsvarere Yasmine Halnes og Nadia Ødegård Salhi mener det har kommet fram mye informasjon i saken som tilsier at det bør være rimelig tvil om sjåføren kan dømmes for uaktsomhet. 

– Vi stiller oss også kritiske til at Statens vegvesens sikreste kort baserer seg på informasjon fra bilprodusenten som åpenbart har en stor egeninteresse i denne saken, sier Halnes.

Torsdag er det avslutningsprosedyrer fra aktor og forsvarer. Dom er ventet om to til tre uker.