Slik beholder du drømmebilen livet ut

Livslang kjærlighet?

Kjæresten? Bilen?

Uansett hvem eller hva du velger å beære i øyeblikket med tatovering på huden din, sitter tattisen for livet.

Og pass på: Skrivefeil er dessverre langt fra uvanlig, ifølge nettstedet Tatoveringer.net.

Hvorfor da overlate til en tatovør med tidspress – å stave Reidun, Reidunn eller Reidhunn rett – når du er tryggere med et navnløst bildemotiv av et kjøretøy?

Svaret på livslang kjærlighet er altså en pen bil-tatovering.

Kjenn på lysten til å svi armen og lommeboka, ved å se bildebevisene, overbevisningene og historiene til Frank Henriksen, Morten Mellemseter og Merete Wedvik.

Den store forelskelsen

Da Merete Wedvik i Nordfjordeid i Sogn og Fjordane var i starten av voksenlivet, rattet hun sin store forelskelse – en Chevrolet Nova – i åtte strake år.

– Så klarte jeg det kunststykket å selge den, og angret selvfølgelig umiddelbart, men da var det allerede for sent. Siden var jeg mer eller mindre konstant på leting etter en annen, tilsvarende Nova.

I fjor vår fikk hun nyss om et pent eksemplar.

– Jeg fulgte den med argusøyne inntil den kom for salg. Da slo jeg til på minuttet, og var superhappy, sukker Wedvik.

Chevrolet-tatoveringen på armen kom rett etter bilkjøpet:

– Jeg tror den er en slags ubevisst helgardering – slik at jeg aldri skal miste min Nova igjen.

Hun hadde én motforestilling:

– Tja, jeg tenkte: Om jeg pynter meg med kjole, vil bil-tatoveringen i overkant godt. Jeg konkluderte likevel med at de fleste kjenner meg som litt av en bil-freak, så en tatovering av vidunderet får de tåle, skratter hun.

Tatovøren hadde sine meninger:

– Jeg kom til han med et ønske om kun den flotte Nova-logoen, men tatovøren var bilinteressert og ville se bilde av bilen. Jammen klarte han å overtale meg til å gå for den som motiv, ler Wedvik.

Hun passer på Novaen som en mor:

– Tidligere eiere, som ønsker å kjøpe bilen tilbake, har allerede kontaktet meg. Men denne kommer aldri for salg. Jeg gjør ikke den tabben én gang til, lover hun.

Har du lest disse sakene?

• 

  Vi som heier på svensk gull:

  5 svenske biler vi krever tilbake i produksjon

• 

  Advarer i ny bok:

  «Et mysterium at de slipper kinesiske biler inn i garasjene»

• 

  Her ser eksperten filmen:

  – Tydelig at noe er feil ved Tesla-krasjen i Bergen

• 

  Urban Cruiser lansert i dag:

  Dette er Toyotas nye folkemodell

• 

  App-problemer:

  Måtte mase på Porsche i Tyskland for å få alt til å virke

• 

  Pensjonert politi i ny Volvo-krasj:

  Ekspoliti i ny Volvo-krasj: «verst å ikke bli trodd»

• 

  Fyrer av mot bilimportører:

  – Slutt med barnslig sutring om ladehybrider

• 

  Prøvekjørt: Skoda Elroq:

  Modellen som kan gjøre livet surt for storebroren

• 

  Parkeringsjuks:

  – Ikke sannsynlig å få øyeskade hver gang han feilparkerer

• 

  Vi som:

  Har Eskil (19) Møre og Romsdals mest snobbete slede?

• 

  Hodebry for Møller:

  Kjøpte millionbil, men hentet den aldri

• 

  Mystisk feil:

  Christoffer klarer ikke å få bilen til å holde kjeft

• 

  Akselerasjon med ulykkesmodellen:

  Vi testet Volvo XC40 – klarte ikke å gjenskape brukerfeil

• 

  Prøvekjørt: Opel Frontera

  Priser seg folkelig og vil treffe de unge

• 

  Konkurrenter ut mot bilgigant:

  – VW-importør Møller taler med to tunger

• 

  Prøvekjørt: Audi S6 Avant e-tron

  Hvis ikke denne får opp stasjonsvogn-interessen, vil ingen gjøre det

• 

  Klagebløff ble avslørt:

  Løy om væpnet ran for å unngå parkeringsbot

Bobler opp

Rundt 50 blanke Bobler har i tur og orden trillet gjennom tilværelsen til Morten Mellemseter, bosatt i Oppdal i Trøndelag.

Likevel har ingen av de flotte 50 fått stå modell for tatoveringen på armen.

Han har spart moroa til et riv ruskende, rustent eksemplar av arten – en Boble som han fant etter at den i årevis hadde stått utendørs uten omsorg. Tattisen kostet 3500 kroner og var en «velkommen til pensjonsalderen»-gave fra barna.

– Min voksne yngstedatter kom på besøk, og viste Boble-tatoveringen hun nettopp hadde fått svidd på leggen. Da ytret jeg spontant. «Jeg vil også ha en slik», ler Mellemseter.

Tatovøren i Trondheim ga uttrykk for at han syntes motivvalget var tøft.

– Han likte bilens røffe utseende med overflaterust. Enten omfavner folk bilen som den er, ellers synes de den ser helt jævlig ut – mens jeg kaller den «et kunstverk som naturen har skapt».

Og tatoveringsarbeidet sved litt, slik det skal – ellers er det ingen ekte tattis.

– Få har kommentert den. Alle som kjenner meg, vet jo at jeg er litt gal.

Mellemseter bekrefter at biltatovering brer seg som en trend.

– Ja, jeg har sett mange i VW-miljøet med tatovering av bilene eller drømmebilene sine. Når antall tattoo-sjapper øker overalt, gjelder dette nok flere miljøer.

I forbindelse med en reise til et Folkevogn-treff i Sverige for enda lenger tilbake, pådro han en spontan tatovering på den andre armen:

– En kompis og jeg satt på hotellrommet i Gøteborg og kjeda oss ­– da vi oppsporet en tattoo-sjappe i telefonkatalogen. Vi kom hjem igjen med hver vår tatovering. Den gang var det ikke slikt tilbud i Trøndelag, mener han.

Var motivvalget like fint som Bobla?

– Neida, det står bare «Love». Den gang fantes ingen folk med biler på armen, bare roser og hjerter og slikt. Kona sier den er verdens styggeste tatovering, skratter Mellemseter.

Frank Henriksen i Rælingen i Akershus har en – for å bruke et tatoveringsuttrykk, brennende interesse, for Citroëns ulike skapninger.

Han har flere eksemplarer av arten og har solgt unna enda noen. Bare tatoveringen – som er svidd inn skinnet på den tykkhudede mannen – består:

– Jeg samler ikke på Citroëner, men på opplevelser, forklarer han.

Å styrte inn sjappa til en tøff tatovør (i de fordummende fordommenes verden, er de fleste i denne yrkesgruppen bråbarske) med en søtladen Citroën-logo, er langt fra risikofritt:

– Vel, tatovører legger seg sjelden opp i detaljer om motivvalg – men, joda, thailenderen skjønte at jeg var Citrofil.

Den dagen for 15 år siden på ferie i Thailand betalte han knapt 400 kroner.

– Jeg synes fortsatt det var billig. Og ja, jeg var edru og handlingen var høyst planlagt.

Hvorfor valgte han den gamle Citroën-logoen, med de berømte vinklene som er fanget i en slags oval, og ikke den «nye», langt enklere, som merket slapp samtidig med sin revolusjonerende DS i 1955?

– Den første har en historisk schwung som favner mer av Citroëns historie, mener Henriksen, og legger til at han bare vet om to andre Citroën-entusiaster med lignende tatoveringer.

– Og jeg har god oversikt i miljøet.

Til slutt: Når pokker sluttet vi å se på tatoveringer som harry?

– Sannsynligvis da man begynte å se annet enn hardbarka sjøfolk som kom hjem med ankere og lignende harry symboler. Samtidig omfavnet andre grupper og samfunnslag tatoveringskulturen, mener Henriksen.