«Mange lurer på om den er en Porsche»

Sverige har født drøssevis av stjernenavn – som Zlatan Ibrahimovic, Stellan Skarsgård, Greta Garbo og, ja: Greta Thunberg – men Saab Sonett?

Den underkjente, smale sportsbilen med frekke Ferrari-ambisjoner og symaskin-aktig V4-motor glitrer likevel om kapp med de store.

Amerikanerne kaller den kjærlig en «underdog» og enkelte gjør hva som helst for å sikre seg et eksemplar av arten.

Artisten Åse Kleveland har kjørt sin Sonett i over 50 år og sammen med Saab Sonett-entusiast Rolf Asbjørn Haugmo forklarer hun fascinasjonen for fenomenet:

Artisten Åse Kleveland er æresmedlem i klubben GammalSaabens venner.

I 53 år har vår tidligere kulturminister kick-akselerert, skrenset, sladdet og på alle andre måter tynt og nytt sin Saab Sonett som helårs bruksbil – til et kjærlig bristepunkt.

Nylig sendte hun den på et to måneder, utvidet spa-opphold hos Automester Aasum Bil i Kongsvinger.

Hun er så glad i svensken at da forgasseren skulle ut, fotograferte hun den i høstsolas skinn fra samtlige vinkler, fordi hun synes formen var så vakker at den minnet om et smykke.

Kleveland oppgir likevel at Sonetten sjelden har fått den omsorgen den fortjener.

– De seneste 30 årene mine har vært litt fri flyt, hvor jeg har arbeidet på ulike adresser – og Saaben har hatt hjemmehavn ulike steder. Jeg har samtidig hatt stor glede av å være kunde hos flere gode verksteder, som hos Prepple (kjent som frontfigur i bandet DumDum Boys, red. anm.) på Alnabru, et verksted med kvalitet og karakter, forklarer hun.

Korona-pandemien ble en uventet luke til å få finger’n ut:

– Nå som alt sto stille tenkte jeg at tiden var inne for en ordentlig overhaling av hele bilen.

Kleveland fikk hjelp av gammel-Saab-nerd Gisle Lian Olsen som tipset om det Saab-spesialiserte verkstedet Automester Aasum Bil i Kongsvinger. Hun uttaler bynavnet med en sjelden varme i stemmen:

– Tenk, i 1968, året da jeg kjøpte bilen, startet den og jeg et stort såkalt bakkeløp nettopp på Kongsvinger. Siden var jeg engasjert i en rekke lokale løp. Å få komme tilbake var flott, sier hun, og innrømmer at hun ikke hadde besøkt Kongsvinger på lang tid.

– Men nå føles det litt som å ha familie der.

Hun beskriver Kongsvinger-verkstedets sjef, Atle Aasum, som «primus motor».

– Jeg har jo ant hva som dunker, skramler og rister i bilen, men årsakene har jeg visst lite eller ingenting om. Å diagnostisere problemene har jeg med rund hånd overlatt til Aasum og hans dyktige team, ler Kleveland.

I løpet av de to månedene med rehabilitering fikk nye hun venner:

– Kontakten med de ansatte på Kongsvinger-verkstedet har vært ordentlig hyggelig og jeg har med stor spenning sett fram til det jeg kaller «dagens rustflekk»: bilder fra Aasum som har tikket inn på telefonen, som dokumenterer det fortløpende arbeidet med bilen, sier Kleveland.

Da bilen var ferdig rehabilitert i juni ble det hele avsluttet i «nøkternt, men festlig lag»:

– Vi hadde en liten seanse med kringle og bilsnakk på verkstedhallen. Flere av gutta på verkstedet kjører rally, og samlingen ble avsluttet med en topptrimmet løpsbil som fikk Sonetten til å låte som en sivilisert katt. Den hadde vært drømmen min!

Etterpå kunne Kleveland fyke av gårde uten at bilen skramlet.

– Det var en utrolig vakker dag med masse sol på Hedmarkens sideveier – en tur med Sonetten som ble som et blikk tilbake i livet.

En strålende rallykjører

Som nyslått Sonett-eier for 50 år siden beskriver hun seg som bilentusiast som «slukte bilblader og nyheter om rallysport».

– Jeg var overbevist om at jeg skulle bli en strålende rallykjører, men skjønte ikke da at du må satse alt. Mye av bilsporten fant sted langs grensen mellom Norge og Sverige, og nå er jeg altså tilbake her.

Etter så mange år har Klevelands Saab Sonett et miljøvennlig skjær over seg, for den som vil se:

– Det har jo vært miljøsmart å beholde Sonetten istedenfor å bytte den – normale mennesker eier ingen bil i 53 år. Overfor meg selv mener jeg at jeg kan forsvare dette, for gleden ved bil skal ingen få ta fra meg, og veteranbiler er kulturarv på høyt nivå. Jeg kommer ikke til å sykle vinterstid i dyp snø inn i alderdommen, lover hun.

– Jeg kjører mindre enn noensinne. Min gamle Sonett innbyr ikke til å ligge og dunke med på motorveien.

Kontaktskaper

Sonetten har alltid vært en kontaktskaper.

– Nærmest hver gang jeg kommer tilbake til bilen står folk og ser på. En mann fra Telemark fortalte at han og sønnene hadde stått i et veikryss en halv dag for å speide etter bilen: lokalavisen hadde skrevet at «Kleveland kommer i sin Sonett», sier hun, og forteller at «mange lurer på om det egentlig er en klassisk Porsche eller en mini-Corvette».

Folk observerer ofte Kleveland alene bak rattet i Sonetten:

– For å si det mildt er det å sitte på ikke alltid så morsomt som å kjøre. Min elskede mann gjennom 36 år er for høy og får rett og slett ikke plass. Andre sier de får vondt i ryggen av manglende fjæring, og ber ikke om å få sitte på én gang til. Lillebjørn Nilsen mente for eksempel at turen i Sonetten på 70-tallet var noe av det verste han hadde opplevd. Nå skremmer jeg ikke lenger passasjerer med farten, men heller med mangel på komfort, ler Kleveland, som legger til:

– Jeg trener ikke mye, men holder meg i form ved å hoppe inn og ut av Sonetten.

Møt flere av Norges største bilentusiaster:

• 

  Vi som samles til beltebil-treff:

  Er dette Norges mest elskede bil uten hjul?

• 

  Vi som deler bil, glede og sorger:

  Er dette Norges verste biler og beste ungdom?

• 

  Vi som kjører Toyotas Tesla:

  Er denne Tesla-Toyotaen Norges største påskeegg?

• 

  Vi som sosialiserer med bil:

  Er veteranbil Norges mest populære fritidsaktivitet?

• 

  Vi som tar lappen med manuelt gir:

  Dreper automatgir nordmenns følelsesliv?

• 

  Vi som har hatt barsk bil:

  – Den viste seg å være sveiset sammen av to biler

• 

  Vi som solgte drømmebilen:

  Er dette den type skilsmisse nordmenn angrer mest på?

• 

  Vi som har medfødt bilinteresse:

  I disse familiene er bilgalskapen arvelig

• 

  Vi som prater og ler høyt på elbilmesse:

  Hva skal vi med apper når vi heller kan møte folk?

• 

  Vi som kjører et ukjent merke:

  Disse folkene kjører Norges minst kjente biler

Rigga og rød

Rolf Asbjørn Haugmo i Asker er det nærmeste vi kommer en dobbel dose Mr Saab, enten han vil eller ikke:

På det ene treffet er han observert med sin rallyrigga, illrøde Saab 96, og på det andre med sine like ille røde Sonett.

Sånn har han holdt på i årevis.

Haugmos historie med Sonett starter på Vagn's Saab-museum, som ligger postkort-vakkert til på øya Als øst for Jylland i Danmark. Øya er omkranset av stred, sund og sjø med hyggelige navn som bare danskene kan uttale: Lillebælt, Flensborg, Alssundet og Elsfjord.

– Jeg besøkte egentlig museet for å snuse på en snasen 1962 modell Saab 96 totakter, men innehaveren viste meg også en pen Sonett III fra 1973. Da var det gjort, forklarer Haugmo.

Bilens hadde en fortid fra Kansas City i Texas, og museet hadde skipet den til Danmark i 1986 og restaurert den. Den stod utstilt til glede for publikum inntil 2000, da Haugmo kjøpte den, tok den hjem og lot den bli kjent med sin ukjente søster, den røde Saaben han allerede hadde i garasjen.

– Jeg er blitt veldig glad i bilen, og vi i familien har hatt mange fine opplevelser med den, sier han.

Det hagler med hyggelige kommentarer når han stopper på ulike steder langs veien:

– Sonett er en sjelden fugl som blir lagt merke til. En mann kom bort til meg og spurte om det var en Ferrari, ler Haugli, og skyter inn at sammenligningen er drøy, selv om selv om designeren, Sergio Coggiola, kommer fra Italia.

– Min Sonett har fått hjelp av spesialisten JT Tuning eksos som gir den en herlig motor- og eksoslyd med flerr som både kult og kanskje litt slitsomt – hvis man skal kjøre langtur, skratter Haugmo.