Vi testet Volvo XC40 – klarte ikke å gjenskape brukerfeil 

RUDSKOGEN (Motor): Tidlig en formiddag på Rudskogen Motorsenter i Østfold – tre eksperter fra NAF, to journalister fra Motor og en Volvo XC40. Oppdrag: Å framprovosere brukerfeil som fører til plutselig akselerasjon.

Det skulle vise seg å være langt vanskeligere enn vi trodde.

– Vi har testet start­prosedyrene for bilmodellen, sjekket hvor fort den kan akselerere og forsøkt å framprovosere brukerfeil. Så langt vi kan se, er det veldig mange uheldige omstendigheter som skal til for at bilen settes i stor fart, selv om man klatrer over midtkonsollen. 

Det sier Benny Christensen, teknisk konsulent i NAF, etter testen der han flere ganger har forsøkt å klatre inn i bilen fra passasjersiden. Vi vet at føreren i Sandvika-ulykken var nødt til å ta seg inn i bilen på denne måten.

– Jeg vil anse at muligheten for en slik fatal brukerfeil nesten er helt hypotetisk. Samtidig er det viktig å understreke at dette ikke er en rekonstruksjon der vi kommer med fasitsvaret. Det kan være elementer vi ikke har tenkt på eller fått testet godt nok, forklarer Christensen. 

Alvorlige hendelser

I etterkant av Sandvika-ulykken der en mann omkom etter å ha kjørt gjennom veggen på et parkeringshus og falt fire etasjer ned, har det blitt rapportert flere hendelser hvor sjåfører hevder at bilene deres akselererte plutselig og kom ut av kontroll.

Vi har tidligere skrevet om Hanne Hatleberg Nielsen i Drammen og Rolf Otto Strøm på Kolbotn som har hatt skremmende opplevelser med samme biltype, en Volvo XC40 eller C40. 

De to elbil-modellene er bygget på samme plattform, men har små forskjeller i det ytre designet.

Fant ikke feil

Statens vegvesen har i sin ulykkesrapport konkludert med at det ikke finnes tekniske feil på bilen. 

Og etter rapporten fra Statens vegvesen sendte politiet ut følgende pressemelding:

«Bilen hadde en hastighet på 62 kilometer i timen idet den traff murveggen. Gasspedalen var aktivert 100 prosent fra cirka 3 sekunder før kollisjonen. Bremsepedalen var ikke betjent de siste 5 sekundene før ulykken».

Dette har fått flere eksperter til å reagere kraftig.

Simen Huse som er daglig leder i Simco, et selskap som er eksperter på å hente ut data fra ulykkesbiler, retter skarp kritikk mot rapporten.

– Det er ingen måte de kan slå fast at gasspedalen har vært trykket inn i tre sekunder før ulykken. Det eneste de med sikkerhet kan lese ut av sine undersøkelser, er at et signal om 100 prosent gasspådrag har vært gitt i tre sekunder. Dette signalet kan skyldes feil i én eller flere elektroniske komponenter, forklarer Huse til Motor. 

Dødsulykken i Sandvika:

Kjørte i 62 km/t da bilen traff veggen

Advokat Audun Helgheim representerer de etterlatte etter Sandvika-ulykken og stiller seg kritisk til politiets konklusjoner. 

– Her er det alt for mange ubesvarte spørsmål. Politiet har ikke gjort nok for å finne ut av hva som virkelig skjedde i garasjehuset på Sandvika Storsenter. Vi slår oss ikke til ro med «brukerfeil» som eneste mulige forklaring, sier Audun Helgheim til Motor. 

Mange teorier

Det verserer mange teorier om hva som kan ha skjedd i de forskjellige tilfellene.

Fra Sandvika-ulykken vet vi altså at føreren måtte klatre inn i bilen fra passasjersiden, fordi det sto en bil parkert helt inntil førerdøren. 

En teori er derfor at han kan ha kommet borti gassen med foten i det han klatret over midtkonsollen og dermed satt bilen i fart framover. 

Vi har testet dette. Du kan lese mer om hvordan det gikk lengre ned i saken.

En annen teori er såkalt pedalfeil, altså at føreren tråkker hardt på gassen fordi han tror det er bremsen. Dette er alltid en mulighet vi ikke kan se helt bort fra. Det er en kjent sak at det skjer, og eldre bilførere er mer utsatt for denne feilen enn yngre. 

Ved Sandvika-ulykken må i såfall sjåføren ha trykket gassen helt inn i tre sekunder uten å slippe opp. 

Flere Volvo-eiere vi har vært i kontakt med, peker på den adaptive fartsholderen som mulig feilkilde. 

Volvo XC40 har en knapp på venstre side av rattet som kan aktivere fartsholderen. Hvis denne har vært innstilt på høy hastighet, og sjåføren aktiverer knappen ved et uhell, vil bilen kunne akselerere av seg selv. 

Les mer om dette lenger ned i saken. 

Vår test

Testen ble gjennomført på Rudskogen motorsenter under kontrollerte forhold. Vi hadde med oss Jan Tore Gjøby, elbilekspert fra NAF, og eier av vår testbil. Jan Harry Svendsen, rådgiver for trafikksikkerhet i NAF. Benny Christensen, bilekspert for NAFs juridiske avdeling og aktiv rally-sjåfør med sin Volvo 142. 

Tilstede som observatører var også advokat Audun Helgheim, i tillegg til Motors journalister. 

1) Startprosedyren

Første bud er å finne ut hvordan XC40 startes og settes i fart. Vår testsjåfør Benny Christensen setter seg inn i bilen med nøkkelen, og bilens systemer starter automatisk. Her er det altså ingen «startknapp» som må trykkes inn eller nøkkel som må vris om. Som på de fleste elbiler merker man nesten ikke at bilen har startet. 

Med foten på bremsen kan vi sette bilen i «drive». Bilen har en liten girspak i framkant av midtkonsollen som må trekkes bakover for å sette bilen i «drive». Vi har aktivert «one pedal-drive» på vår testbil. Da begynner ikke bilen å krype framover, selv om man slipper opp bremsen. Ved å trykke på gasspedalen settes bilen i fart. 

Vi testet så hardt vi våget å sette bilen i «drive» – uten å ha foten på bremsen. Det lyktes vi ikke med. 

– Dette er en ganske vanlig startprosedyre for elbiler, forklarer Benny Christensen.

– Det er ikke mulig å få bilen til å gå framover bare ved å trykke på gasspedalen. Vi må følge sekvensen brems-gir-gass. Ellers skjer det ingenting, konkluderer Benny etter å prøvd alle tenkelige varianter. 

2) Heftig akselerasjon

Volvo XC40 Recharge er en vanlig familiebil, men som mange moderne elbiler har den ganske heftige spesifikasjoner sammenlignet med diesel- eller bensinbiler. Den har 408 hestekrefter og skal gjøre 0–100 km/t på 4,9 sekunder. Til sammenligning gjør en Porsche 911 Carrera 0–100 på 3,9 sekunder – og det er en ganske rå sportsbil. 

Ulykkesbilen i Sandvika skal ha akselerert over en strekning på rundt 30 meter før den traff veggen. Ifølge politiet skal den da ha hatt en fart på 62 kilometer i timen. 

Vi måler opp samme strekning og setter testsjåfør Benny Christensen på startstreken. Gassen trykkes i bånn og bilen skyter fart. Det piper lett i dekkene. Men selv på vår regnvåte testbane kommer bilen opp i 62 km/t på tredve meter. Følelsen av akselerasjon inne i bilen er ganske heftig. 

– Jeg ble trykket godt tilbake i setet og måtte jobbe for å holde gassen inne, sier Benny etter å ha testet et par ganger. 

– Tre sekunder føles veldig lenge når bilen skyter fart. Jeg har vanskelig for å tro at noen kan gjøre denne feilen over så lang tid uten å slippe opp gassen, understreker han.

Det er altså ingen tvil. Bilen klarer den oppgitte akselerasjonen, men det krever at sjåføren trykker gassen i bånn og holder den der hele strekningen. 

Vi gjorde samme forsøk en gang til, men denne gangen slapp vi gassen omtrent halvveis. Bilen regenererer (bremser) da ganske kraftig og farten var redusert til ca. 25 km/t ved 30-meters merket.

Ved neste testrunde slapp vi gassen og bremset hardt omtrent halvveis. Bilen stoppet da kontrollert, i god avstand til 30-meters merket. 

3) Midtkonsollen

Sjåføren i Sandvika skal ha gått inn fra passasjersiden. Kan han da ha kommet borti girspaken og gasspedalen på sin vei over midtkonsollen?

Vi har rekonstruert denne måten å komme seg inn i bilen på så godt det lar seg gjøre. Testsjåfør Benny er 193 cm høy og har størrelse 45/46 i sko. Altså en ganske stor mann med muligheter for å skubbe borti mye på sin vei over midtkonsollen. 

Vi gjennomførte testen tre ganger. Det er ganske trangt, og Benny må krøke seg godt sammen. Hver gang kommer sjåførens venstre ben over mot venstre side av gulvbrønnen på førersiden. Altså vekk fra pedalene som sitter på midten og mot høyre. Når han løfter venstre fot over midtkonsollen, kan den komme borti girspaken, men da er ikke foten på bremsen, så giret kan ikke skiftes. Når han løfter høyre fot over, kommer den bak girspaken hver gang og ville derfor presset girspaken framover. Den må bakover for å komme i «drive». 

– Det er trangt, men absolutt mulig å klatre over, forklarer Benny. 

– Men jeg kan ikke se hvordan jeg eventuelt skal klare å få bilen i gir samtidig. Da må venstre foten presse inn bremsen. Så må jeg skyve girspaken bakover samtidig, og så må foten over på gassen og trykke den helt inn. Jeg vil si at den muligheten nærmest bare er teoretisk, sier Benny etter å ha klatret inn tre ganger. 

4) Ingen i førersetet

Kan i det hele tatt Volvo XC40 gå framover uten en person i førersetet, eller er det sensorer i setet som vil stoppe bilen hvis det ikke sitter noen der?

Ja, dette måtte vi rett og slett teste ut. Med bileier og elbilekspert Jan Tore Gjøby i passasjersetet og ingen bak rattet brukte vi en stang til å presse inn bremsen. Så satte vi bilen i «drive» og brukte samme stang til å trykke inn gassen. Ja, bilen går framover uten noen i førersetet. Vi får heller ingen alarmer som forteller at det ikke sitter noen i førersetet. 

– Dette var overraskende, sier Gjøby. 

– Jeg var helt sikker på at bilen ville registrert at setet var tomt og hindret oss i å kjøre framover. 

5) Aktivering av fartsholderen

Kan det være bilens automatiske fartsholder som har skylden? Er det mulig å aktivere den ved å trykke på knappen på rattet?

Nok en gang setter vi Jan Tore Gjøby bak rattet. Han eier bilen og kjenner systemene godt. Han bruker fartsholderen mye når han kjører til vanlig. 

Vi tar bilen opp i 80 km/t og aktiverer fartsholderen, kjører et stykke før vi bremser sakte ned og stopper bilen uten å slå av tenning eller gå ut. Bilens fartsholder er nå aktivert, men i stand by. Når Gjøby trykker på knappen på rattet skjer det ingenting. Det dukker opp en melding på skjermen om at bilen må ha minst 15 km/t for at «cruise control» (fartsholderen) skal kunne aktiveres. 

– Dette var som forventet. Fartsholderen kan ikke aktiveres når bilen står stille, sier Gjøby. 

Vi prøver på nytt med bilen rullende forover i cirka 15 km/t. Da aktiveres fartsholderen og vi opplever en moderat akselerasjon opp mot 80 km/t. Denne akselerasjonen kan på ingen måte sammenlignes med den vi opplevde da vi trykket gassen i bånn. 

– Denne akselerasjonen er såpass treg at jeg ikke ville brukt den hvis jeg skulle kjøre inn på en motorvei, forklarer Gjøby. 

– Dette er i allefall ikke årsaken til Sandvika-ulykken, sier Gjøby. 

6) Anti-krasj – og smell

Helt til slutt ville vi teste om bilens automatiske bremsesystem aktiveres hvis man kjører rett mot en vegg. Vi satte opp en stor pappeske på 30-meters merket og akselererte rett mot den. 

Absolutt ingenting skjedde.

Vi traff esken i en fart av 60 km/t uten at en eneste alarm ble aktivert. Vi kjente ingen tegn til oppbremsing. 

Testsjåfør Benny Christensen er overrasket.

– Det var veldig overraskende, ja. Jeg hadde virkelig trodd at bilen skulle reagere på en eller annen måte, men her skjedde det ingenting, sier Benny etter krasjen. 

Her må vi legge til at akkurat denne krasjtesten er veldig lite vitenskapelig. Vi brukte en pappeske som har vært emballasje for en elsykkel. Den målte cirka 150 x 120 centimeter og var brun av farge. Det kan godt være at bilens sikkerhetssystemer ikke er programmert for å stoppe for pappesker. For å få et sikkert svar her, må vi gjøre en mye grundigere test. 

Etterlyser politiet

Advokat Audun Helgheim representerer de pårørende etter Sandvika-ulykken. Han var med som observatør på testbanen og ønsker å vite mest mulig om hvordan ulykken kunne skje. Han har begjært innsyn i testrapportene for alle de hendelsene vi omtaler i denne saken. 

Hans umiddelbare reaksjon etter Motors undersøkelse er klar og tydelig: 

– Jeg tenker at funnene samlet sett gir grunn til at sakene som gjelder denne modellen fra Volvo, må undersøkes grundigere fra politiets side. Videre tenker jeg vi må be politiet om å kvalitetssikre rapporten som er gjort, samt belyse de spørsmålene som Simen Huse i Simco har stilt, sier han.

– Sakens alvorlighet tilsier i seg selv at denne saken må etterforskes grundig. Jeg har allerede bedt politiet undersøke dette nærmere. På bakgrunn av de tester Motor/NAF har gjennomført, tenker jeg det er naturlig at politiet foretar en rekonstruksjon av saken fra Bærum. Politiet var kjent med at disse undersøkelsene skulle foretas, og jeg synes det var uheldig at de ikke møtte. Jeg stiller også spørsmål ved om Statens vegvesen sitter på tilstrekkelig kunnskap for å undersøke disse sakene på selvstendig grunnlag, sier Helgheim.

● Volvo er kjent med innholdet i saken, men har ingen kommentar.

Under kan du tidligere saker fra Motor om samme tema.

Dundret inn i naboens hage:

– Plutselig gikk Volvoen som en rakett

Plutselig akselerasjon:

Her smeller Volvoen rett i veggen: «glad du lever»

FN-rapport:

Eldre sjåfører mest utsatt for pedalfeil

Sandvika-ulykken:

– Kan ikke se om gass­pedalen har vært trykket inn

Sandvika-ulykken:

Etterforsker mulig akselerasjons­feil