Her kan du kløtsje til krampa tar deg

Et tydelig signal om at man har gjort noe kroppen ikke er vant til. Og ganske riktig, kløtsj og manuelt gir er en sjeldenhet. 

Så er da også Toyota GR Supra en sjeldenhet. En toseter med bensinmotor, bakhjulsdrift og manuelt gir. Sjeldent morsom, rett og slett.

De siste årgangene med fossilbiler ble knapt levert uten automat. Og elbilenes enkle – og gørr kjedelige transmisjon – kjenner vi jo. 

Da er det fort mange oppe i tjueårene som aldri har kjørt manuelt gir. Følgelig savner de det heller ikke. Oss litt eldre, derimot. Men bare vi får tenkt oss om litt, så er det nok mest nostalgien som driver oss. 

Tiden, duften, lyden, forståelsen av at bilkjøring krevde kompetanse, ikke bare et sertifikat. Det er nok ikke selve kløtsjen vi savner.

Den føltes fort veldig gammel etter hvert som de moderne automatkassene kom – som både aksellererte raskere og forbrukte mindre.

Råtasser

Bensinmotorene derimot, er det flere som savner. Og her er det enklere å finne gode begrunnelser.

GR Supra er en av få gjenværende, kall det historiefortellere, på det norske markedet. Toyota er i det hele tatt flinke til dette. Kanskje fordi de er en smule avventende til elbilene. 

Du kan faktisk få kjøpt både GR Yaris og GR 86 (tvillingen til Subaru BRZ) – i tillegg til GR Supra. Råtasser med bensin og manuelt gir, alle sammen. 

Rister og trekker

GR Supra forteller ikke historien om «bensinmotoren og den manuelle girkassa» bestemoraktig fra en gyngestol mens vegguret pendler dovent til duften av fersk bakverk.

Nei, her freses det frenetisk fra toppen av turtallskalaen, eller det buldrer fra bunn som et fjernt tordenskrall. Det rister og trekker i de skålformede sportssetene, og det siver en deilig duft fra tunge eksospotter og korte bremselengder inn i kupéen. 

Dyrere med manuell

Den seksylindrete rekkesekseren som BMW har utviklet, gir deg aldri hvile. Eller mer positivt formulert: Den er en entusiastisk og alltid tilstedeværende kompis som bare vil deg godt. 

Og den kommuniserer perfekt med girkassen og den nykonstruerte kløtsjen. At du faktisk må betale mer for manuell enn automat, forteller litt om kostnadene i bunn her.

Imponerende effektiv

For spesielt interesserte, så har kløtsjen større diameter på friksjonsplaten, i tillegg til forsterket membranfjær. Og om vi ikke kan påstå at vi merker noe til akkurat dette, så registreres det hvordan programvaren optimaliserer motorens dreiemoment når kløtsjen aktiveres – enten det er opp- eller nedgiring.

Du får akkurat de rykkene og mekaniske reaksjonene du forventer av en sportsbil, samtidig som kraftilgangen fra motoren er imponerende effektiv. 

Også hjuloppheng og drivaksler er endret og modifisert fra modellen med automatgir, som ble lansert for tre år siden.

Krefter i spill

Det skal ikke så mye turtall til før de brede bakdekkene drar med seg hekken ut til siden. Men bare 20–30 centimeter innen elektronikken griper inn og avdramatiserer det hele. 

Det er like mye en påminnelse om alle kreftene som er i spill, som en trigger til å finne en lukket bane og deaktivere hjelpemidlene. 

Menn og følelser

Det kryr av familiebiler med batterielektriske motorer som slår en GR Supra i den klassiske prestisjegrenen 0–100. Men ingen som antydningsvis gir den samme opplevelsen underveis. Jo, forresten – denne: Hyundai Ioniq 5 N (les mer her).

Men, helt ærlig: Når testet du sist hvor fort en bil gikk fra 0–100 – ja, har du i det hele tatt gjort det noen gang? I en GR Supra bryr du deg ikke om kliniske måleenheter. 

Her handler det om følelser selv menn kan snakke om. 

Skjerm fra BMW

Utvendig er det umulig å se at GR Supra er tvillingen til BMW Z4. Også innvendig er det stor forskjell, men vi registrerer at skjermer og grafikk og ulike funksjoner er fra BMW. 

Blant annet hjulet (iDrive) på midtkonsollen, som fungerer utmerket når man sitter høyt og ser ned på det – som i BMW-er flest. I Supra sitter man derimot lavt, og ser opp på det – på den andre siden av girspaken. Da blir det en temmelig upraktisk løsning.

Utdatert

Komforten er heller ikke spesielt god. Man ser for seg en ok landeveiscruiser til 1,2 mill, men hjulstøyen er slitsom. Det er mer merkelig at en bil i denne prisklassen har en temmelig utdatert fartsholder uten adaptiv funksjon. 

GR Supra er først og fremst manuellterapi. Uansett om du ser den, kjører den, eller forlater den, så engasjerer den. Slik mange mener at biler skal gjøre.