Norsk teknologi kaprer plass i stadig flere nye biler

Mange vil huske nettleseren Opera fra internettets tidlige dager, en norskutviklet browser som fikk mange hundre millioner brukere – ikke minst fordi den gjorde verdensveven tilgjengelig på mobiltelefon.

Menneskene som gjorde Opera til en global aktør har tatt ulike veier, men en av de to gründerne bruker fortsatt sin tid og krefter på å lage en unik nettleser, nå i selskapet Vivaldi. Selskapet lager nettlesere for alle slags enheter, men i Motors sammenheng handler det nå mer om bil enn mobil.

Men hva har en nettleser å gjøre i en bil?

For Jon von Tetzchner (56) er det et spørsmål med et snev av déjà vu.

– Det kan høres vilt ut i dag, men en gang var holdningen at det å surfe på nettet med en mobil, det ville folk aldri gjøre. Vel… Selvfølgelig vil en fremtid med selvkjørende biler forandre hva vi faktisk gjør mens vi kjører, men min tanke er bare at du skal kunne ha en nettleser i alle typer enheter hvor enn du er, sier von Tetzchner i en samtale med Motor.

I stadig flere biler

Tilbake i 2006 var Opera verdens tredje mest brukte nettleser. Fire år senere sluttet Jon von Tetzchner som leder i selskapet, før han høsten 2013 startet et nytt selskap med både navn og aktivitet tett på det teknologiverkstedet Opera opprinnelig var.

Vivaldi har hovedkontor i Oslo, rundt halvparten av de vel 55 ansatte har fortid i Opera, og de fleste av Vivaldis ansatte bor i Norge. Tilfeldighetene ville at familien von Tetzchner flyttet til en liten by nordøst for Boston, dessuten har selskapet både serverpark og utviklere på Island.

Passe internasjonalt, med andre ord, for en som har ambisjoner om å forandre vår bruk av bilen. 

Mange biler har riktignok allerede en nettleser. I enhver Tesla finnes en slik, egenutviklet på Linux-basert operativsystem. I Kina har teknologiselskap som Xiaomi og Huawei, begge blant Kinas største mobilprodusenter, tatt lange steg inn i bilindustrien – med alle sine apper.

Og på de digitale skjermene i stadig flere biler dukker nå den rød og hvite Vivaldi-logoen opp. Vi tok en prat med von Tetzchner om Vivaldis bilprosjekt.

En fullverdig datamaskin

– Hva skal man egentlig med en nettleser i en bil?

– Vi tilbringer mye tid i bilen også mens vi ikke kjører, enten vi tar pause for å lade, eller bare stopper for å hvile eller vente på noen. Å kunne bruke anledningen til et videomøte eller følge en sportssending kan være attraktivt for mange. Har du med deg et tastatur vil dette være en fullverdig datamaskin, om du skulle måtte jobbe på farten.

– Dette er dagens muligheter, men i en selvkjørende verden snakker vi om en helt annen bruk?

– Selvfølgelig, det er noe annet når du kan sitte og jobbe mens bilen kjører. Men det er jo ikke dagens realitet, så vi har ikke fokusert så mye på det. La meg bare si: Mange reagerer på problemstillingen om en nettleser i en bil, for du skal selvfølgelig ikke surfe på nettet når du kjører. Da skal du ha hendene på rattet. Slik er også teknologien tilrettelagt i bilene, selv om det i noen tilfeller er mulig for passasjeren å surfe. Og flere bilmodeller får nå skjerm på passasjersiden, en skjerm sjåføren ikke kan se under kjøring. Noen av bilfabrikantene ønsker at nettleseren skal formidle lyd, andre gjør det ikke.

Ingen steder har bedre lyd

– Men for deg er ikke browser i bil avhenger ikke av en fremtid med selvkjørende biler?

– Nei, min tanke har alltid vært at du skal kunne bruke en nettleser i alle typer enheter hvor det er naturlig. En gang var browseren utenkelig på en mobil, nå har alle mobiler skreddersydd innhold og vi bruker minst like mye tid på mobilen som på PC. Kanskje bilen også blir et sted å surfe? Du har jo stor skjerm og ekstremt god lyd, mange biler har jo nå over 25 høyttalere. Det er vanskelig å finne bedre lydkvalitet enn du gjør i bilen.

– Når var det du fikk ideen om nettleser i bil? 

– Den første leveransen til en bil hadde vi i Opera for over 10 år siden, til en Ford F-150. Det er jo en arbeidsbil, så poenget var at du med en ekstra modul i praksis fikk en datamaskin i bilen. For snart tre år siden kom Polestar, som har et Android-system hvor Google ikke hadde gjort sin browser tilgjengelig. Der leverte vi teknologien 23. desember, som en liten julegave. Vi løste et problem, for mange av appene vi nå finner i stadig flere biler fantes ikke den gangen. Så kom stadig flere – Renault, Volkswagen-gruppen, Porsche, Mercedes i Europa, så Ford og Lincoln her i USA. For oss som et lite selskap med korte beslutningsveier var bilprosjektet først og fremst morsomt, tilbake i Opera-tiden hadde vi tradisjon for å lage browser til alle slags enheter. Med biler må man forholde seg til et strikt regelverk, samtidig som det er litt ulikt hva produsentene har av programvare. Noen har et fullverdig operativsystem i Android Automotive, andre bare Android som krever mer av oss.

Nøler med Google

– Hvorfor har ikke alle Android-bilene installert Chrome for lengst?

– Først og fremst at Chrome ennå ikke er et alternativ, den finnes bare i beta for bil. Google har ikke ville prioritere det før nå. Også vår teknologi kjører på Chromium, den åpne kildekoden som Google bruker i Chrome, så det er litt rart at vi har kunnet komme på plass tre år før dem. Men sånn er det. Mange av bilfabrikantene som gjerne vil ha Android, men de ønsker ikke å gi Google full kontroll over bilen. Den gir de heller ikke til oss. Også for bilprodusentene er det et spørsmål om hvem som skal eie kundeforholdet. Vår forretningsmodell er ikke å samle inn mest mulig informasjon om hva brukerne gjør, vi legger inn sporings- og annonseblokkere, så folk kan velge selv. Vi har rett og slett en annen tilnærming enn Google har.

– Hva er spesielt med Vivaldi-leseren, bortsett fra at dere er tidlig ute?

– Vivaldi har mye funksjonalitet du ikke finner i mange andre nettlesere. Vi har bygget inn blokkering av sporing og annonser, vi har mulighet for notater, vi har avanserte bokmerker. Kort sagt, mye som brukeren kan dra nytte av. Når det gjelder ytelse, så bruker de fleste browserene i dag samme kjerneteknologi. Hvem som er raskest vil være litt avhengig av hvordan du gjør målingene. 

Fått et forsprang

– Men hva er forretningsmodellen for dere?

– Generelt sett er vår nettleser gratis for brukeren. Vi tjener på søkeavtaler og noen bokmerker. Når det gjelder biler så kan det være betaling fra produsent, men det går vi ikke inn i detaljene på. Men det er ikke snakk om at vi deler data. Vår modell baserer seg ikke på brukerdata. Men synligheten som kommer med appen i bilene er utrolig viktig for oss. På de fleste systemer konkurrerer vi med de som driver systemet, om det er Google, Apple eller Microsoft, og det samme gjelder for så vidt biler, men den spesielle situasjonen er at vi har fått et forsprang i å være først.

– Så det andre kommer, men hvilken teknologi er dere alene om?

– Det er mange ting, men viktigst er kombinasjonen av rik funksjonalitet som lett kan tilpasses hva den enkelte bruker ønsker, ved siden av kontroll på datahåndteringen.

– Er det noen bilprodusenter som absolutt ikke vil ha fremmede apper inn i sitt system?

– Vårt inntrykk er at alle bilmerkene går i retning av å få type løsninger a la Android Automotive og liknende, eller Android. Det er heller et spørsmål om hvor fort de går frem. Nye biler har stadig større skjermer. Hva skal du med de skjermene hvis ikke du skal ha noen tjenester av denne typen til å kjøre på dem? Noen vil sikkert velge det bort og gå for noe retro. Men vi ser oftere at de legger bort eget utviklingsarbeid på dette for heller å samarbeide med oss. Å lage en browser krever et stort team, kanskje 30-40 personer hvis du både skal ha utvikling og vedlikehold. Lager du det selv, vil den da gjerne ikke koordineres med noe annet. Mitt inntrykk er at det blir mer et spørsmål om de vil gå med vår løsning eller om de vil bare bruke Google.

Kan ikke gjøre alt

– Kan et merke få en Vivaldi-løsning i sitt eget brand? 

– Vi har én Vivaldi-løsning og jeg tror de fleste ser en verdi i å ta noe som er en merkevare og noe som folk kan forholde seg til, i stedet for bare en løsning som de lager selv. Unntaket er Tesla, som har en egen løsning og jeg vet ikke om det kommer til å endre seg. Men mitt inntrykk er at det er en stor beslutning for bilprodusenter å starte programvareutvikling. De vil selvfølgelig, men det er krevende. Se på Volkswagens Cariad (det felles teknologiselskapet til hele Volkswagen-konsernet, red. anm.), de er et stort team, men selv de kan ikke gjøre alt.

– En anerkjennelse å få Cariad på kundelisten?

– Det er klart. De ser de løsningene vi lager, og at de fungerer, ja. 

– Har dere napp hos på noen kinesiske produsenter ennå? 

– Det blir jo spørsmål om hva du definerer som kinesiske. Vi jobber med Polestar og Volvo og Lynk&Co som alle er eid av et kinesisk konsortium, men som jo er svenske selskap. Det vil selvfølgelig være interessant å være inkludert i biler i Kina, men det er kanskje en mindre sannsynlig situasjon. De har jo et helt annet økosystem. Vi ser store muligheter for å jobbe med kinesiske selskap når de skal levere i Europa eller USA. 

– Hvor lenge tror dere at du får være alene på denne markedet?

– Nå er Chrome på vei i beta, jeg vet ikke når de vil levere endelig versjon, så vi er ikke fullstendig alene lenger. Så vi har vært overrasket av at vi har vært alene så lenge, det er egentlig helt utrolig. Men så får vi se. Det er slik at vi har tatt beslutningen om å løpe fortere enn andre. Fokuset hos andre er andre steder.

– Hvor lenge går det før dere har et brukerantall å snakke om?

– Vi får se, fortsatt er det relativt få biler som er solgt med denne teknologien. Men dette kommer mer og mer. Cariad har sagt alle deres biler vil ha denne type løsninger i løpet av noen få år. De har mange biler. Og det er ikke bare dem.

PS: Norsk bilindustri? Ikke stor i global målestokk, men den finnes. Kongsberg Automotive og Benteler på Raufoss er to av de større, i tillegg er Hydro storleverandør av aluminium.