NYE REGLER? Doktorgradsarbeidet til Thea Melsen Sudmann, her med sin hovedveileder Øystein Kalsnes Jørstad, har satt fart på arbeidet med å gjennomgå førerkortkravet for synsfeltrammede.
Foto: PETER RAAUM
Helsemyndighetene ber om møte:
Vil endre førerkortreglene for synsfeltrammede
Helsedirektoratet har invitert de ledende fagmiljøene for å diskutere hvordan dagens regelverk bør endres for å lette synsfeltrammedes muligheter til å avlegge førerprøve.
Det opplyser avdelingsdirektør Helga Katharina Haug i Helsedirektoratet til Motor.
Etter planen skal Norsk Oftalmologisk forening (spesialister i øyesykdommer, red. anm.) og Norges Optikerforbund, i tillegg til Statens vegvesen, møte direktoratet i august.
– Helsedirektoratet arbeider for tiden med en vurdering av hvordan undersøkelse av syn, nærmere bestemt synsfelt, bør endres fra dagens metode med bruk av Estermanns test til, for eksempel, bruk av kjøresimulator, skriver Haug i en e-post.
Det er ikke gitt hvordan regelverket eventuelt vil endres, men det er grunn til å tro at det vil følge etter omtrent samme linjer som Sverige, Nederland og Storbritannia – der synsfeltrammede enten skal få prøve ferdighetene i en kjøresimulator eller gjennom tilrettelagte tester i trafikken.
Ekspertstøtte
Førerkortgruppen i Norsk Oftalmologisk forening har anbefalt endringer i dagens regler.
«Det er ingen absolutt sammenheng mellom synsfelt og praktisk kjøreevne, noe både forskningen fra Oslo universitetssykehus og annen litteratur viser. Det er derfor viktig å erkjenne at vitenskapen ikke kan forsvare en «svart-hvitt»-praksis, men at det mellom svart og hvitt finnes en betydelig «grå» gruppe, der det er tvil om perimetrifunn påvirker praktisk kjøreevne», heter det i et brev til styret i foreningen.
«Denne gruppen bør, i tråd med EU-direktivitet, få dispensasjon fra synsfeltkravet til førerkort der det ikke foreligger annen svekkelse av synsfunksjonen, øvrige helsekrav er oppfylt og en praktisk kjøreprøve er bestått. Riktignok åpner nåværende regelverk i Norge allerede for dispensasjon, men Helsedirektoratets veileder begrenser dette til 'i helt spesielle tilfeller', og vår erfaring er at praksis er svært streng og at statsforvalternes sjelden innvilger dispensasjon», heter det.
Førerkortgruppen mener det bør komme et regelverk som håndterer tre grupper av synsfeltutfall – lette, moderate og alvorlige – med ulike forutsetninger for dispensasjon.
Flere forbrukersaker på Motor.no:
Banebrytende
Motor skrev om problematikken første gang i høsten 2022, og har de siste årene fått et stort antall henvendelser fra personer som har mistet førerkortet ut fra den strenge tolkningen av EU-direktivene i regelverket som norske myndigheter har lagt til grunn.
Det finnes ikke sikre tall på hvor mange mennesker som er fratatt førerkortet på grunn av disse reglene, men synsfeltutfall rammer mange av de mellom 10.000 og 15.000 som hvert år får slag. Alle som får grønn stær (glaukom), vil før eller siden få en grad av synsfeltssvekkelse. Rundt 75.000 nordmenn behandles i dag for grønn stær.
Etter et banebrytende forskningsarbeid har Helsedirektoratet valgt å se på problematikken med nye øyne.
Har du lest disse sakene fra Motor?
Doktorgrad
Thea Melsen Sudmann, lege og forsker på Øyeavdelingen ved Oslo Universitetssykehus, fikk i sitt doktorgradsprosjekt rundt 70 personer som er fratatt førerkort på grunn av synssvekkelser, til å gjennomføre en førerprøve i simulator.
«Litt flere i kontrollgruppen enn i gruppen med synssvekkelse bestod førerprøven (75 prosent mot 63 prosent), men perimetri-undersøkelsen kunne ikke avgjøre hvem som var gode eller dårlige sjåfører», skriver Sudmann og kolleger i en fagfellevurdert artikkel som ble publisert i tidsskriftet Acta Ophthalmologica i 2024.
Undersøkelsen fant at den viktigste forskjellen mellom de som besto testen og de som strøk, var kontrastfølsomhet, en parameter som ikke måles rutinemessig i førerkortsammenheng. For både testgruppen og kontrollgruppen var filskifte-håndteringen betydelig bedre hos de som besto testen, enn de som strøk.
Undersøkelsen fant ingen forskjell mellom gruppene i verken horisontale eller vertikale øye- og hodebevegelser, eller når det gjaldt registrering og overholdelse av signaler fra trafikklys.
Praktisk test
– Hovedfunnet i vår undersøkelse er at det er bedre å gjøre en praktisk test, hvis du skal ha svar på hvem som bør ha førerkortet. Basert på funnene blant de som deltok i testen, vil du ikke kunne skille mellom hvem som kommer til å bestå og hvem som kommer til å stryke, ved å se på bilder som disse, sier Thea Melsen Sudmann.
Dagens norske regelverk baserer seg på en fortolkning av et EU-direktiv, og førerkort for personbil krever at sjåførens synsfelt er minst 120 grader vidt, 60 grader til hver side (eventuelt 70-50 eller 50-70) og 20 grader opp og ned – og helt uten synsfeltutfall innenfor det sentrale synsfeltet på 20 grader.
Målingen skjer ved en såkalt perimetriundersøkelse hos en øyelege, og hvis pasienten ikke består testen har øyelegen en lovpålagt plikt om å informere statsforvalteren.
Kritikere av dagens ordning mener norske myndigheter baserer seg på en synsundersøkelse som ikke kan forutsi praktisk kjøreevne og en unikt streng tolkning av et EU-direktiv.
Sudmanns doktorgradsprosjekt var den første store undersøkelsen på dette området i Norge, og den understøtter funn fra liknende undersøkelser i andre land, for eksempel Sverige.
Svenske tilstander
Den svenske regjeringen varslet allerede i 2023 at den ønsket en oppmyking av regelverket i Sverige, og etter en justering fra 1. februar har Transportstyrelsen foreslått at det skal bli adgang til en praktisk kjøreprøve for den som har synsfeltutfall.
– En tilrettelagt førerprøve for personer med synsfeltutfall som ikke oppfyller de medisinske grunnkraven, vil gi dem mulighet til å vise om de kan kompensere for disse synsfeltdefektene eller ikke, sier Pär-Ola Skarviken, som har utredet spørsmålet for Transportstyrelsen.
Hvis forslaget vedtas i dagens form, vil det tre i kraft i Sverige fra 1. juli 2027.