FELT AV SYNET: Jon Andreas Rognerud er en av mange nordmenn med synsfeltsvekkelse. Han fortalte sin historie i Motor for to år siden, og har jobbet for å få debatt om måten norske myndigheter tolker regelverket på.

Første norske synsfelt-undersøkelse:

Anbefaler nye prosedyrer i førerkort-tester

Dagens testmetode for å vurdere sidesynet hos bilførere holder ikke mål. Det er konklusjonen i en ny stor undersøkelse, som anbefaler praktiske kjøretester ved tvilstilfeller.

Publisert

For drøyt to år siden skrev Motor om synshemmede bilførere som hadde mistet kjøreretten på bakgrunn av krav og testmetoder de opplevde som svært urimelige.

Blant de drøyt 500 personene som hvert år registreres med så dårlig syn at de ikke lenger oppfyller helsekravet til å få kjøre bil, er det mange med såkalt synsfeltutfall.

Er de uskikket til å kjøre bil? Ja, mener norske myndigheter – og statsråd Jon-Ivar Nygård (Ap), som avfeide krav om å vurdere spørsmålet på nytt:

– Det er åpenbart for meg at det å kjøre bil ikke er en rettighet du har for enhver pris. Det er en mulighet du har når du er frisk nok og har egenskapene som skal til, sa han til Motor.

Men nå foreligger resultatene fra en stor norsk undersøkelse av om dagens testmetode av synsfeltutfall virkelig gir presise svar om kjøreevne. 

Den konkluderer med at såkalt perimetri-undersøkelse av synsfeltet ikke er et egnet verktøy for å vurdere sjåførens kvalifikasjoner, og anbefaler at det ved tvilstilfeller blir gjennomført en praktisk kjøreprøve.

Simulatortest

Thea Melsen Sudmann, lege og forsker på Øyeavdelingen ved Oslo Universitetssykehus, har i sitt doktorgradsprosjekt fått 70 personer som er fratatt førerkort på grunn av synssvekkelser, til å gjennomføre en førerprøve i simulator.

«Litt flere i kontrollgruppen enn i gruppen med synssvekkelse bestod førerprøven (75 prosent mot 63 prosent), men perimetri-undersøkelsen kunne ikke avgjøre hvem som var gode eller dårlige sjåfører», skriver Sudmann og kolleger i en fagfellevurdert artikkel som nettopp er publisert i tidsskriftet Acta Ophthalmologica.

Hun gjorde kjøretesten i samarbeid med teknologifirmaet Way (heter nå Virtur) som bruker simulatorer i sin kjøreundervisning.

42 av de 70 bestod kjøretesten, mens det i kontrollgruppen på 37 personer var 24 personer som bestod. Gjennomsnittsalderen på testgruppen var 58,7 år, mot 47 år i snitt for kontrollgruppen.

(saken fortsetter under annonsen)

Har du lest disse sakene fra Motor?

Filskifte og fart

Undersøkelsen fant at viktigste forskjell mellom de som bestod testen og de som strøk, var kontrastfølsomhet, en parameter som ikke måles rutinemessig i førerkortsammenheng.

For både testgruppen og kontrollgruppen var filskifte-håndteringen betydelig bedre hos de som besto testen, enn de som strøk.

Undersøkelsen fant ingen forskjell mellom gruppene i verken horisontale eller vertikale øye- og hodebevegelser, eller når det gjaldt registrering og overholdelse av signaler fra trafikklys.

De som besto testen, kjørte noe saktere enn de som strøk (snittfart på henholdsvis 24,1 og 26,7 km/t). Kvinnene i testgruppen som besto testen, kjørte dessuten saktere enn mennene som besto (22,5 mot 25,4 km/t i snitt).

INGEN RETTIGHET: – Det er åpenbart for meg at det å kjøre bil ikke er en rettighet du har for enhver pris. Det er en mulighet du har når du er frisk nok og har egenskapene som skal til, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

Kritiserer metoden

Mange med redusert synsfelt er lite plaget og kan kompensere for svekkelsen. Synsfelt­utfall oppstår før eller senere hos de fleste som får grønn stær, og synsfeltutfall rammer også mange av de mer enn 10 000 som får hjerneslag årlig.

Men det er svært ulikt hvor store utfallene er.

Kravet til synsfelt i førerkortgruppe 1 (blant annet personbil) er minst 120 grader vidt, minimum 50 grader til den ene siden og minst 20 grader opp og ned. Dessuten skal det ikke være noen synsfeltutfall innenfor det sentrale synsfeltet på 20 grader.

Kritikere av dagens ordning mener norske myndigheter baserer seg på en synsundersøkelse som ikke kan forutsi praktisk kjøreevne og en unikt streng tolkning av et EU-direktiv.

Sudmanns doktorgradsprosjekt er den første store undersøkelsen på dette området i Norge, og den understøtter funn fra liknende undersøkelser i andre land, for eksempel Sverige.

(saken fortsetter under annonsen)

 «Presterer dårlig»

Når en optiker eller øyelege gjør en synstest (perimetri) i førerkortsammenheng, brukes det såkalte Esterman-programmet – en synstest som ble utviklet i 1982 og lenge var lettest tilgjengelige metode for å måle synsfeltet på begge øynene samtidig. Men programmet er blitt kritisert, blant annet fordi det har få målepunkter i det sentrale synsfeltet og heller ikke tester synsfeltet i tråd med regelverket.

Allerede i forskerrapporten fra 2005 som ligger til grunn for hele EU-direktivet, advarte man mot å bruke Esterman-programmet.

Øyelege Øystein Kalsnes Jørstad, som er seksjonsleder og professor ved Øyeavdelingen på OUS, har vært del av en internasjonal forskningsgruppe som har utviklet en ny synsfeltstest, European Driving Test (EDT), som i motsetning til Esterman-programmet følger de europeiske synsfeltkravene til førerkort.

Han er hovedveileder for Sudmanns doktorgradsprosjekt og sisteforfatter av artikkelen om undersøkelsen.

– Med EDT-testen har vi fått et verktøy til å undersøke synsfeltet i tråd med EU-direktivitet, men vi trenger også kunnskap om hvor vi skal sette grensen for et ikke-bestått resultat, sa han til Motor da vi skrev om synsfeltproblematikk og førerkort første gang. Nettopp dette var hensikten med studien de nå har publisert.

Praktisk test

Sudmanns undersøkelse føyer seg inn i kritikken av perimetri som eneste testmetode til å avgjøre førerkortsaker, og viser at det ikke er mulig å sette en absolutt grense for perimetri-resultater, slik norske myndigheter legger til grunn.

«Selv om funnene på gruppenivå viser at synsfeltsvekkelse virker negativt inn på evnen til å kjøre, viser vår undersøkelse at perimetri, på et individuelt nivå, presterer dårlig som et verktøy for å avgjøre praktisk kjøreevne», skriver hun.

«Sammenholdt med annen forskningslitteratur, viser undersøkelsen at perimetri ikke er en presis test av kjøreevnen hos sjåfører med synsfeltutfall, og at en praktisk førerprøve bør gjennomføres ved tvilstilfeller», avslutter Thea Melsen Sudmann.

Les flere saker om synsfeltutfall i denne lenken, og les om Jon Andreas Rognerud i saken under: