Elbilene svikter oss i kulda

Lucid har nettopp mistet motorkraft oppe på høyfjellet i minus 31 grader, som siste bil i årets rekkeviddetest. Den stanset etter 519 kilometer. 

I laboratorietesten som ender i et WLTP-tall – som bilprodusentene bruker for alt de er verdt, så lenge de er bra – skal den gå 960 kilometer.

Det gir altså et negativt rekkeviddeavvik på 46 prosent.

Vi har ikke rukket å finregne på resultatene til de 24 bilene ennå. Derfor skal vi ikke være altfor bombastiske. Men tendensen i form av prosenttallene er veldig tydelig:

Under forhold som dette mister en topp moderne elbil pluss/minus 40 prosent rekkevidde. 

Fersk batteriteknologi

Dette stemmer godt med hva NAF har kommunisert tidligere, og hva Motor har erfart i ulike enkelttester. 

Men det er greit å få det dokumentert også i verdens største rekkeviddetest.

Dette forteller oss noe om at elbilprodusentene fortsatt har mye å jobbe med for å komme på nivå med tradisjonelle forbrenningsmotorer under forhold som dette.

Batteriteknologien er fersk, og i spennende utvikling – men opplagt uferdig. En bil med siste generasjon dieselmotor hadde kjørt dobbelt så langt – og brukt tre minutter på å fylle opp energilageret etterpå.

15–20 minus

Tallene forteller oss også noe om at elbiler fortsatt ikke er for alle. Kulda vi opplevde i årets rekkeviddetest, kunne selvsagt virke overveldende for kolonnen som startet i en oppvarmet garasje i hovedstaden. 

Men i andre deler av landet er 15–20 minusgrader ganske normalt. Det er ikke opplagt at en elbil til mange hundre tusen, som blir vesentlig mindre funksjonell i hverdagen gjennom redusert rekkevidde, vil være det naturlige valget i disse strøkene.

Reaksjoner

Den må naturligvis også lades oftere. Regnestykket går plutselig ikke like selvfølgelig i den mer moderne bilens favør.

Etter hvert som bilene ble tatt ut av årets test, kom det reaksjoner fra lesere, importører og forhandlere som mente at bilene burde vært lenger ute på veien før de ble definert som stoppet.

Tøff prosess

De aller fleste sjåførene stanset bilen da den mistet motorkraft, altså evnen til å følge normal trafikk. 

Da snakker vi ikke om trafikken på E6 opp gjennom Gudbrandsdalen, derimot trafikken på de stillere bakveiene. Altså for det meste 60-soner.

Med andre ord: Det som på papiret kunne framstå som litt pysete beslutninger fra testledelsen, var i realiteten en mye tøffere prosess enn de fleste elbilbrukere noen gang vil havne i.

Bortsett fra de som har ansvaret for Smart#5 og Zeekr 7X, som begge hadde normal motorkraft da de av sikkerhetsmessige årsaker ble stanset før de skulle opp de energikrevende stigningene fra Dombås, er det ingen som kan stille spørsmål ved prosedyren.

Enda dårligere

Og vi kan gjerne snu problemstillingen litt på hodet: Hadde vi stanset da folk flest ville ha stanset, ville rekkevidden blitt enda dårligere og prosentavviket enda større.

Og det gamle – men relevante – argumentet: Hadde vi kjørt den raskere veien på østsiden av Mjøsa, ville også rekkevidden blitt dårligere og prosentavviket større. 

Fort en halvering

Og da har vi ikke nevnt at bilene i rekkeviddetesten antakelig er lettere lastet enn biler flest som legger ut på langturer som dette.

Det er altså ikke urealistisk å ende opp med en halvering av rekkevidden under forhold som dette. 

Her kan du lese alle resultatene fra årets rekkeviddetest. 

Verdens største rekkeviddetest:

Den brutale kulda ga ekstreme avvik