280 hestekrefter river og trekker i de 20-toms store forhjulene på det slitte underlaget som er preget av plutselig vår, noen mil nord for Oslo.
Havner man nede i hjulsporene med den groveste asfalten, høres det ut som om et jagerfly ikke har fått tilstrekkelig høyde ut fra Gardermoen militære flyplass og sneier det kontrastfargede svarte taket på vår ellers røde testbil.
Ulikt andre
Men holder man godt i det delvis Alcantara-kledde rattet mens man lar kreftene jobbe, så får man også en slags mekanisk kjemi med modellen som nå har nådd norske veier.
Konkurrenter: Mini Aceman, Alpine A290 (pris ukjent), Cupra Born VZ (vesentlig større).
Motor-pakka: Her velger vi utstyrsgraden og tilleggene vi mener gir mest for pengene. Vinterhjul, ladekabler og valgfri metallic lakk er alltid inkludert. Varme i seter og ratt er et krav. Adaptiv fartsholder prioriteres alltid, generelt også den mest avanserte lysteknologien. Hengerfeste er med fra kompaktklassen og oppover. Kan bilene leveres med firehjulsdrift, velger vi som regel dette. Service/vedlikeholdsavtaler er ikke lagt til. Hvis prisene gjelder en begrenset periode (kampanjer), opplyser vi om dette.
Styring og understell virker usedvanlig skarpt, presist og følsomt – ikke mykt, polert og distansert.
Dette er følelsen man kan få i biler som har masse krefter og definitivt litt for lite komfort – nettopp fordi kompromissløsheten knyttet til kjøreegenskapene er et slags grunnprinsipp for hele konstruksjonen.
Heller ikke ulikt den følelsen man en gang hadde i de små GTI-bilene med fresende bensinmotorer.
Annonse
Vellykket
Alfa Romeos forsøk på å overføre historisk kjøreglede og entusiasme til en batterielektrisk samtid, er vellykket. Og bilen blir merkelig nok ikke mindre vellykket av å havne på sporete og hullete norske riksveier.
Den blir bare litt mer krevende. Det er en last enhver Alfa-entusiast vil kalle en styrke.
Og da er naturligvis premisset at en Alfa Romeo ikke skal være som alle andre. I hvert fall ikke som et supplement til alle andre elbiler med for mye krefter. Alfa Romeo skal være et fristende alternativ.
FAMILIETREKK: Buen under den bakerste vindusstolpen er inspirert av Alfa Romeo 8C Competizione fra 2007, og det nærmest avkappede, loddrette bakpartiet har en designmessig link til Giulia TZ fra 1963.
Det har aldri vært flere bilmerker på det norske markedet. Bilene har heller aldri vært likere.
Det meste skyldes de batterilelektriske drivlinjene som oppfører seg omtrent prikk likt, enten bilen koster 200.000 eller to millioner.
Frustrerende for bilentusiaster, trolig forenklende for alle andre.
Annonse
SPORTSLIG: Dekk og felger og de rødlakkerte bremsecaliperne oser sport. Felgdesign inspirert av Quadrifoglio (firkløver), symbolet på Alfa Romeos suksess, primært innenfor motorsport.
SÆRPREG: Forfra har Junior både særpreg og Alfa-genene i behold. Bakparten er mindre vellykket, etter Motors mening.
Deler broderlig
Men mye skyldes også et økende samarbeid på tvers av allianser og nasjoner man tidligere så på som utenkelig. Det store Stellantis-konsernet er et godt eksempel.
Der finner vi for eksempel amerikanske Jeep, tyske Opel, italienske Fiat og franske Citroën. Og Alfa Romeo. Og de deler broderlig og kostnadseffektivt på alt av komponenter fra Stellantis-hyllene.
FOR BILLIG: De runde innfatningene rundt instrumenthuset er likt Alfa Romeo, men ellers er det for mye i midtkonsoll, ratt og dørsider som minner om lavprisproduktene fra Stellantis-konsernet.
Det betyr at også Alfa Romeo Junior er en miks av alt dette. Det merkes fint lite. Ros til ingeniørene. Men dessverre synes det litt for godt. Ris til designerne.
Eller trolig mer korrekt – ris til toppledelsen som ikke satt av litt mer penger til å forfine de mest følsomme områdene i en entusiastbil:
Girvelger, midtkonsoll og rattbetjening er prikk likt de aller rimeligste modellene fra Stellantis.
Men verre: Dette er omgitt av den svartlakkerte plasten som for lengst burde vært bannlyst i motebyen der Alfa Romeo er skapt.
Annonse
STORT: Bagasjevolumet på 400 liter er bedre enn på mange større biler. I tillegg kommer en liten frunk. Som alltid savner vi en gjennomlastingsluke.
TRANGT: Plassen i baksetet er dårlig, her får trøsten være at man ikke blir sittende så lenge mellom hver ladeøkt. Legg merke til åpningene i ryggen på forsetene (inkludert i en pakke til 22.000).
Vekten nede
Bortsett fra det, har Alfa Romeo-ingeniørene gjort en god jobb med å skjule familielikhetene.
De har finjustert støtdempere, stabilisatorstag, cambervinkel, fôringer, oppheng, styring og bremser – og også installert en Torsen differensialsperre, uten at vi merket særlig effekt av denne. Men mulig bilen hadde vært vesentlig villere uten?
Rekkevidde
I tillegg har de forsøkt å holde vekten nede. Det betyr blant annet et lite batteri som ikke gir mer enn drøye 30 mil rekkevidde.
Det er minst 10 mil for lite for en bil som skal leke bekymringsløst og ganske energisløsende på øde, svingete veier – ikke sirkle rundt ladestasjonene.
Annonse
Legg på pakker
Prisen kan umiddelbart lirkes opp med 20.000. Da får du en teknikkpakke med blant annet LED matrix, blindsonevarsling, trådløs lader og elektrisk bakluke.
For ytterligere 22.000 får du noen sportsseter i skinn og Alcantara, men må også gi avkall på standardutstyr som setemassasje.
På papiret har Junior noen konkurrenter. I praksis nærmest ingen. Til det er den for spesiell, på godt og vondt. Kanskje rett og slett en typisk Alfa Romeo.
72
79
81
81
84
74
81
79
78
75
