Italia er landet hvor bilentusiastene skjemmes bort 

Du kan komme som forfrossen nordboer – med istapper i sjelen og rim i skjegget. Gjerne med kjølig blikk og medfødt skepsis som slår rundt deg som frostrøyk. Med nedkjølte fingertupper, kronisk kalde tær – og isblå øyne med mikroskopiske pupiller.

Italia fikser alt dette.

Allerede når bilen bykser over grensen nord i landet, blir stive ledd myke, den innbilte isjiasen borte og pupillene varme og gigantiske. 

Til og med kjønnsdriften vekkes et øyeblikk til live ved synet av en 1979-modell, flamme-rød Ferrari 308 GTB – som skyter forbi i venstrefila på Autostradaen.

Sjelen tines når bilradioen slår over til en kontinuerlig, katolsk messe: «Nel nome del Padre e del Figlio e dello Spirito Santo»: Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. 

Humøret jekkes opp flere hakk på temperaturmåleren, når du sklir forbi bensinstasjonen ved Como-sjøen – der en uniformert betjent med sylsmal bart fyller drivstoff på en 40 år gammel Lancia.

Gjør deg godt

Litt senere på dagen: Du vet Italia gjør deg godt, når servitørene på den familiedrevne restauranten ikke spør hva du vil spise eller drikke, men på aller vennligste måte bare går i gang – og serverer det beste etablissementet har: skinke, vin, forrett, mer vin og en stri strøm av flere retter.

Du vet du kommer til å bli underholdt når italienernes bortimot 250 ulike, gestikulerende håndbevegelser gjør enhver samtale mer ildfull og sprakende. 

Du vet du trives i Italia, når du stadig hører summingen fra en scooter som nærmer seg og blir borte igjen, stort sett fra du ankommer til du reiser. 

For selv om du dumper ned i nord-Italia 239 år etter filosofen og forfatteren Johann Wolfgang von Goethes beretning «Ein Italienische reise», kommer du ikke for sent til noe.

Si hei til hårnålssvingene

• Passo do Stelvio, Stelvio-passet, i Bolzano-regionen er Italias høyest beliggende fjellpass. Gjennom 48 skarpe svinger, kalt «hårnålsvinger», tar de 25 kilometerne deg ned (eller opp) 1846 meter med en helningsgrad på 7,4 prosent.
• For nesten 20 år siden lagde verdens mest sette TV-program om bil, Top Gear, underholdning av å kjøre de bratte sikk-sakk veiene: Siden har mange nysgjerrige prøvd seg. I sommerhalvåret er Stelvio populært blant drevne syklister.
• Å kjøre bil anbefales for folk med litt erfaring på smale, stupbratte veier. Busselskapet Perego Automobilstica har over hundre års tradisjon med trygg transport rundt i dette alpelandskapet. De humørfylte sjårførene tar også passasjerer fra byen Bormia til Stelvio og tilbake samme dag.
• Du finner lenke til bussen her.

Straks sulten

Stemmingen er her fortsatt. Historien, vennligheten og varmen er overalt.

Det samme gjelder maten, med humørfylt råd fra Italias mest berømte skuespiller noensinne, Sophia Loren:

«Den riktige måten å spise pasta på, er å sluke den som en støvsuger».

Eller – filmskaperen George Miller:

«Problemet med italiensk mat, er at du blir sulten igjen allerede etter seks, syv dager».

God fordøyelse

«A tavola non si invecchia»: rundt bordet eldes man ikke. Italienere er opptatt av hva, hvordan og når de spiser. Det kalles «god fordøyelse». 

Landet begynte å dyrke ideen om lokal mat i god tid før andre. Italienerne baker inn passione i alt fra kokekunst til fotball og bildesign. 

For i Italia er lidenskap et språk vi småfrosne kan reise hit for å spise, kle på oss, kjøre – og betrakte – enten det skjer fra en fortauskafé eller tribunen på et idrettsstadion.

Liguria: «Lei en snerten Fiat!»

– Spør restauranten hva de er gode på. De er ekspertene, ikke du, sier Christer Lundem (t.h. bak Fiat-rattet), her med reisekamerat Kimm Saatvedt.

Christer Lundem, som var med å starte det italiensk-fokuserte bilentusiast-magasinet Carburetti og som leter opp bilklassikere for en kresen kundekrets, anbefaler Italia fra innsiden.

– Jeg lærte meg italiensk ved hjelp av Alfa Romeos instruksjonsbøker på 1990-tallet. Slik forstod jeg hvordan språket er bygget opp. Jeg snakker ikke flytende, men det holder. Jeg kan prate og prute og lytte og lære.

Lundems utdannelse som grafisk designer hjelper å sette pris på italiensk arkitektur og design, men i over ti år har han først og fremst drevet Benzina Vintage Car Finder. En egenhendig service hvor han blant annet stadig reiser til Italia og leter opp sjeldne italienske sportsbiler og annet for en kresen kundegruppe.

– Jeg har mistet tellingen på antall Italia-besøk, de seneste årene har det blitt to til tre ganger per år. Metoden min er at finner et påskudd for å dra, som at jeg skal se besiktige en bil, ler han.

– Ingen fornuftig mann ville holde på med det, og slik skal det være.

Klar anbefaling

Fredrikstad-mannen har en klar anbefaling til førstgangsreisende til Italia:

– Lei deg en snerten Fiat 500 for 100 kroner dagen, kjør rundt og finn ditt Italia. Det viktigste er ikke hvor du setter kursen, men hva du ser etter.

I Italia blir det fort lønsj.

– Og den er for mange dagens høydepunkt: Unngå turistfellene, og oppsøk heller en restaurant med mye liv og lys som eies og drives av en familie. Pass deg bare for ikke å gå foran TVen når det foregår et Formel 1- eller sykkelløp, Giro d’Italia, råder han lattermildt. 

Med enkle apper som Duolingo mener han alle kan få en bedre med ørlite italienskunnskaper.

– Lær deg litt grunnleggende italiensk, i det minste vit hva de ulike rettene heter. Det er gøy, og som bonus får du bedre service enn om du bare prater engelsk.

Spør, spør, spør!

– Spør restauranten hva de er gode på. Hvilke retter som er deres spesialiteter. De er ekspertene. Ikke du. Drikk viner fra regionen du besøker, da får du følelsen av området i blodet. Er du ved kysten, spis fisk. I innlandet kjøtt. Hvis du forstår verdien av å spise og drikke kortreist og lokalt, er mulighetene uante i hele Italia. De beste restaurantene finner du i de eldste bydelene, sammen med de gode hotellene og barene.

Hvor bør man reise?

– Jeg pendler gjerne de 23 milene mellom Torino i nord og San Remo på den italienske rivieraen. Denne landsdelen heter Piemonte, som betyr «ved foten av fjellene», og er kjent for særegen vin- og matkultur. Forholdene for vinranker er optimale mellom de kjølige alpene og det varme Middelhavet. Kjente vin-navn som Asti, Alba og Barlo er bare en ørliten del av dette området.

– Elegante Torino er rimeligere å bo og spise i enn motebyen Milano. San Remo har sjarmen og stilen den franske byen Nice (om lag fire mil vestover) hadde i glansdagene, sier Lundem.

– I tillegg er San Remo fortsatt mer usnobbete og billigere å oppholde seg i, enn nevnte Nice, anbefaler Lundem, som innrømmer at han foretrekker nord-Italia. Det handler bare om meg. I sør blir jeg lettere stresset av et høyere og mer ampert tempo i kombinasjon med veldig varmt vær, flirer han.

Reprise er tabbe

Lundem mener en tabbe nordmenn begår, er å gjøre det til en regel å vende tilbake til samme sted år etter år.

– Det er lov å mislykkes: Ikke vær redd for å besøke en stygg by. Til og med forfall i Italia er vakkert, fordi det tar mange hundre år. Våg å gå utenfor allfarvei. Vær spontan, ikke kjedelig.

Med all historie kan italienske byer og landsbyer se ut til å være frosset i renessansen eller andre epoker, – Men du finner er alltid noe nytt i det gamle. Italia handler i bunn og grunn å få å oppdage noe nytt og få nye venner når man er voksen. Det er fantastisk, lover Lundem.

Bilentusiasme

– Jeg og en fast gjeng med kompiser har blitt kjent med så utrolig mange italienere gjennom interessen for italienske bilklassikere.

Om du er interessert i italiensk bil, er du ekstra bilinteressert.

– En Alfa eller Lancia krever noe av deg, og du må ha empati for mekanikken. Og da er du sannsynligvis også opptatt av italiensk historie, kultur og mat. Alt dette hører jo sammen.

Det har hengt gjengen har reist for å se på en veteransportsbil, uten å kjøpe den.

– Da blir vi isteden bydd på prosecco.

Piemonte: «Veldig gøy på landet»

Piemonte-vertskap Inger Marie Ommedal og mannen Baard Henriksen avdekker regionens muligheter og fallgruber. Og ønsker deg velkommen til Cascina Toetto i Castenuovo Calcea, i hjertet av Piemonte.

Regionen Piemontes vin- og matkultur har for lengst seilt opp som solid alternativ til Toscanas turistfeller lenger sør i Italia. Midt i dette landlige området har Inger Marie Ommedal sammen med storfamilien kjøpt og rehabilitert en stor eiendom. Til bruk for for egen familie og betalende gjester. 

– Vi hadde ett kriterium: eiendommen måtte ligge i gangavstand til en bra bar. Og til en butikk og en god restaurant, i en hyggelig landsby, ler Oslo-kvinnen, som tidligere blant annet har drevet mat-konseptet Lokal og restaurantene Tapas og Østers.

Landsbyen Castelnuovo Calcea ligger i kommunen Asti, midt i Piemontes vin- og trøffeldistrikt.

Omsluttet

– Vi spiste lunsj på den lokale restauranten Il Boschetto di Vignole og drakk ganske mye. Ommedal grep ordet og foreslo ivrig at de skulle slå til på huset. – En fantastisk utsikt, med null industri og bare åser, hjalp. På klare vinterdager ser du at du er omsluttet av Alpene.

– Huset var en rønne da vi overtok, sier hun om eiendommen som tok bortimot ni år å rehabilitere. I over 30 år hadde bygningen stått ubebodd. Rommet som i dag er spisesal i forbindelse med kjøkkenet, var en stall. Soverommene og stuen i etasjen over var tidligere høyloft.

– Fordelen var fornuftig inngangspris og muligheten til å renovere som vi ville, med lokalt, solid håndverk, i godt samarbeid med arkitekten Vincenzo Marchese, som forsto akkurat hva vi ønsket å oppnå.

I Piemonte anbefaler hun å se etter overnatting av typen «agro-turismo», der livet på en gård er utgangspunktet, eller ferie på en vingård.

 – Slike steder drives ofte skikkelig, også av skandinavere. Den norske facebook-siden «Vi som elsker Italia» er nyttig for å sammenligne tilbudene, råder hun.

Takt og tone

Italienske serverings- og overnattingssteder forventer at man kjenner litt til italiensk takt og tone:

– Nordmenn vil for eksempel gjerne herje på egen hånd. Dra restaurantbordet bordet dit de vil, og så videre. Da ødelegger du stemningen. Vertskapet blir oppgitte over vandalene som tar seg til rette, skratter hun oppgitt. – Noen er sykt besserwissere, Vær litt ydmyk, spør først og si «takk».

Belønningen er at du rett og slett blir behandlet bedre. – Hyggelig og høflig tone betaler seg, lover Ommedal, som innrømmer at også italienere kan være klagefanter: – Men det er tross alt vi som er på besøk, smiler hun.

 Lær leken italiensk til reisebruk.

– Italienere setter pris på at du prøver å snakke språket, og blir glade bare du lærer deg noen ord.

Marco Gargiulo, professor i italiensk ved Universitet i Bergen, får skamskryt av egne studenter. Han blir kalt «verdens beste professor» i en video på studiets egen Instagram-konto italiensk.uib, forøvrig et gøy sted å plukke opp gloser. Folk strømmer til Gargiulo på grunn av levende læremetoder, som @smak.og.snakk (parla e manga).

– Enkelte tenker kanskje italienere i nord er mer distanserte enn i sør. Sannheten er at mange er vennlige og hjelpsomme. Du finner ofte noen som vil fortelle om stedet du besøker.

For å mingle med lokalbefolkningen og absorbere litt språk, oppfordrer Gargiulo å følge italieneres rytme gjennom dagen. Et eksempel er aperitiff, som gjerne skjer i tidsrommet mellom klokken 18 og 20. En drink eller fruktjuice akkompagneres av snacks.

 – «Aperitivo» på et serveringssted i solnedgangen er sosialt og stemningsfullt, lover han, og nevner i farten et par-tre mye brukte uttrykk: «Magari»: en miks mellom «gjerne! Hadde det bare vært sånn! Skulle ønske det!» 

Eksempel: Vil du reise til Italia? «Magari!»

Altrettanto = Takk det samme til deg.

In bocca al lupo! = Lykke til!

Aosta: «Fjelluft gjør susen»

Nordmannen Frode Refstad dyrker vin i Alpene – og anbefaler aktivitetsferie i fjelluft. Tidligere drev han og kona vingård i Piemonte, nå har de flyttet i høyden.

Frode Refstad, norsk vinbonde i fjelldalen Valle d’ Aosta i nord-vestre Italia, er gift med Eli Anne Langen, eiendomsmegler i Piemonte. Tidligere skapte og drev paret en suksessfull vingård i Piemonte, som de nå har videresolgt. Her oppe i Alpene har Refstad gitt sitt nye vinmerke navnet Vigne degli Alpi.

Valle d’Aosta er Italias minste region og har rundt 120 000 innbyggere som nyter godt av en stor grad av selvstyre.

– Kultur og språk er annerledes enn resten av Italia, med unntak av Trentino-Alto Adige i nord-øst. Her snakker lokalbefolkningen både italiensk og fransk, og kulturen er felles med Haut Savoie i Frankrike og Valaise i Sveits.

Fjellregionen har mange av Europas haller høyeste topper over 4000 meter, og kjente landemerker som Mont Blanc kan skimtes fra dalen. Værhardt klima gir kalde vintre og svale somre.

Aktivitetsferie er tingen i Valle d’Aosta, forklarer Refstad. – Som alt av vintersport, elvepadling, fjellklatring, paragliding og stisykling. Men her er også spa-muligheter med varme kilder, og et utall slott og festninger – som er åpne for publikum.

Etter turisme er landbruk største geskjeft. Kvaliteten på oster, smør, melk, vin, kjøtt, frukt og honning direkte fra lokale gårder holder svært høyt nivå.

– Uansett om du liker å kjøre bil, motorsykkel eller bruke tråsykkel, finnes det mange flotte sceniske ruter – som passet Colle del Gran Saint Bernardo i retning Sveits, anbefaler Refstad.

Italias tredje høyeste fjellovergang nevnes av Julius Cesar (100 – 44 fvt.) og ble kjørbar vei først i 1905. – Et godt alternativ er det tilsvarende Colle del Piccolo San Bernardo mot Frankrike.

En grei base kan være regionens hovedby, Aosta, med røtter fra romertiden. Her lever rundt 35.000 innbyggere på bortimot 580 meters høyde. 

Refstad oppfordrer til høflighet på reise i Italia:

– «Per favore» er avgjørende for å vise helt vanlig respekt, og for å få hjelp. Da vi flyttet til Italia i 2002, fikk vi selv drahjelp av et ektepar som nærmest ble våre «adoptivforeldre», som introduserte oss til alt fra kultur, levemåte, jordbruk og vinproduksjon.

Veneto: «Mat med tradisjon og omtanke»

Kjærligheten fikk Alessandra Aspelund, født og oppvokst i Roma, til å flytte til Norge i 2001. Hun har oppkalt Instagram-kontoen @ildelfinorosa og nettsiden ildelfinorosa.no etter bestefaren Delfino og bestemoren Rosa. 

– Det begynte med at jeg delte matbilder og reisetips til inspirasjon for venner. Jeg brenner for det autentiske italienske kjøkkenet, laget av få ingredienser av høy kvalitet, der alt er tilberedt fra bunnen med tradisjon og omtanke.

Hun er takknemlig for å ha vokst opp i et stort hus med mor, bestemor og bestefar. 

– Den enorme hagen rommet alle mulige frukttrær og grønnsaker, samt høner og kaniner. 

Hjalp bestemor

Fra hun var liten hjalp Aspelund bestemor Rosa på kjøkkenet.

– Etter hvert lærte jeg andre retter av mamma.

Ofte reiste familien til landsbyene der besteforeldrene opprinnelig kom fra.

– Vi kjøpte med hjem deilige oster, kjøtt, lokal vin og olje.

 Nylig gjorde den norske familien Aspelund en reise i regionen Veneto med Gardasjøen som base.

– Sist var jeg i området for 37 år siden, på skoletur i 5. klasse, fra Roma, ler hun.

På Venetos rake veier tar kjøreturen, fra flyplassen Milano Malpensa til hotellet i landsbyen Peschiera del Garda, knappe to timer – Vi valgte overnatting på Vision Hotel ved Gardasjøen, med nydelig utsikt over fjellene og de blå bølgene.

Stolt tradisjon

– Som turist i Italia, still alltid spørsmål og vær bestemt, slik at du ikke blir lurt, råder Aspelund. 

– Utforsk gjerne de mange og mer ukjente, vakre italienske regionene. I nord-Italia finner du ro, og i sør: Varmen og det fine, italienske kaoset. Veiene er bedre i nord, med mindre asfaltsprekker som i sør.

Pizza, pasta og iskrem er landets mest kjente attributter og det er et poeng å spise der de er tilbredt til perfeksjon.

– Men vi har så mye mer: som en stolt tradisjon med forretter og småretter til aperitivo, et stort utvalg fiskeretter og kjøttmåltid, samt en massiv tradisjon innen bakst og konditori.

Hun påpeker at nordmenn kan få utfordring med å fordøye et fullt italiensk måltid med antipasti (forrett), primi piatti (pastaretter og risottoer), secondo piatti (kjøttretter og fiskeretter), contorni (poteter, grønnsaker og annen tilbehør) og dolci (dessert).

– Min anbefaling er derfor smårettene, i tillegg til secondo piatti, som er kjøtt og fisk. Del gjerne retter, oppfordrer hun.

Pass språket!

Og om språk:

– Viktigst er ikke antall ord man kan, men å uttale dem riktig. Og viktigst av alt, at man ikke blander med spansk. Si heller «thank you» enn «gracias», om du i farten har glemt «grazie».

Husk alltid «per favore» når du ber om noe i Italia. 

– «Vær så snill» er lite brukt i Norge. Men på italiensk, som på engelsk, sier du bestandig «vær så snill» når du ber eller spør om noe.

Ingen Italia-tur uten (hyppige) kaffestopp

Kaffe alene gir grunn til å besøke Italia. Selvsagt for smaken, men kanskje enda mer for å ta del i selve kjernen av italienernes hverdag.

Turisten som klarer å nyte kaffestunden her, får et lynkurs i hvorfor dagliglivet servert i små kopper er selve lykken. 

Gleden, som andre bruker et helt liv på å lete etter, står ferdig servert foran deg på kaffebardisken med riper fulle av levd liv. Noen mener kaffe er Italias egentlige religion foran katolisismen.

Men kaffekulten er mer en rytme («ritmo» på italiensk), en handling på bestemte tider på dagen du kan stille klokka etter. Du får neppe noen bedre kaffeopplevelse enn på en italiensk kaffebar.

Men, advarsel: Kaffekulturen i nord-Italia kan forvirre nyfrelste med sitt mylder av varianter. 

Her er et lite utvalg for å oppklare de mest harske misforståelsene:

Caffè normale: En vanlig espresso. Enkelte førstegangsreisende ser på espresso som tørstedrikke, men italienere vet bedre. Som andre sterke saker skal espresso nytes med måte.

Caffè macchiato: Espresso med en dæsj melk. Merk at den spanske varianten, cortado, har en mer avrundet smaksopplevelse, med omtrent halvparten melk og kaffe.

Caffè corretto: Denne oppkvikkeren er espresso blandet med en god dose grappa eller annen brennevin. Italienerne drikker den gjerne på kjølige dager for å holde varmen.

Cappuccino: Italienerne ser rart på deg om du bestiller deres nasjonale, morra-rituelle småluksus etter 11.tiden. Cappucino er som kjent espresso med melk og melkeskum, og melkebasert kaffe tilhører starten på dagen. Italienernes sterke fokus på fordøyelse gir økt fornøyelse gjennom hele dagen.

Caffè americano: Varianten som i konsistens minner mest om det vi kaller kaffe, er bokstavelig talt utvannet espresso. Hos klassiske kaffebarer får du koppen servert med en liten mugge med kokevarmt vann – om du vil utvanne herligheten ytterligere.

Caffè freddo (iskaffe): Espresso i smalt, skyhøyt glass med knitrende isbiter.

Caffè con panna: Espresso toppet med en overdose krem, for kosens skyld.

Caffè latte: Kjent som kaffelatte i Norge, men i Italia glassene mindre, selv om drikken fortsatt inneholder noe mer melk enn espresso.

Bicerin: Espresso, kakao og krem i en fristende kombinasjon. Gjør som italienerne, tenk på den som en dessert.

Og her er tre museer hvor bilentusiastene skjemmes bort…

PS: Nord-Italia er best i verden på å dyrke bilkultur!

Klar for trafikken?
Smak på italiensk kjørekultur

Her er det viktigste du må vite før du kaster deg ut i det.

Sikkerhet. Italienske sjåfører kan tute om du ikke gasser fort nok når trafikklyset skifter fra rødt til grønt. De kan også hytte med neven om du ikke kjører som de ønsker. La dem holde på, alt dette gjør de hver dag mot alle. Ta hensyn til sikkerhet, ikke illsinte reaksjoner på automatikk.

Tett på. Biltrafikken kan være tett, og avstandene mellom bilene intim. Bilen bak kan ofte ligge tettere på leiebilens rumpe enn du liker. Om mulig, slipp den eventuelt forbi.

Blinklys eller ikke. I Italia gjelder gjerne regelen om «å svinge først, og blinke etterpå». Selvsagt finnes også mange som bruker blinklys i tide. Men bli altså ikke forundret om du ikke får et varsel før andres biler skjener ut foran deg.

Fart. Italienerne kjører ikke like fort som i italiensk film, men forventer at andre trafikanter følger rytmen. Man sier gjerne at kjørekultur i nord-Italia er lugnere enn i sør, men viktigst er ikke å se etter myter, men følge med på trafikken. En co-pilot med retningssans og godt grep om Google maps gjør stor forskjell.

Miljøsoner. De fleste historiske byer har miljøsoner hvor kun fastboende får kjøre inn og ut. Selv om disse er merket Zona Traffico Limitato (ZTL), kan starten på sonen være vanskelig å få øye på, Sjekk derfor i forveien på et digitalt kart.

Fotobokser. Det sies at Italia har verdensrekord i antall fatskontrollerende fotobokser, og at de finansierer store deler av statsbudsjettet. Betal boten innen 60 dager, ellers øker den. Alle bøter står kun på italiensk.

Parkering for viderekomne. Blå merking/stripe: Betalende parkering. Gul stiplet linje: Kun beboerparkering. Hvit oppmerking: Gratis, eller betalende hvis skiltet om dette.

Milano på 48 timer eller mindre

Med 1,3 millioner innbyggere i bykjernen, er Milano Italias nest største by etter Roma, og var det vestlige Romerrikets hovedstad fra år 286 til 402. Byen er hovedkvarter for noen av verdens mest kjente motehus og Moteuken (to ganger i året) og Møbelmessen er viktige, internasjonale begivheter. 

Duomo du Milano. Milanos svar på Nidarosdomen har stått stødig i 600 år og bruken av lokal marmor og glassmalerier er en oppvisning i byen kreativitet. Bestill billetter på forhånd og vær våken for lommetyver på omkringliggende området.

Gratis: Piazza Duomo rundt domen har stadig vekk gratiskonserter.

Kanalene. Naviglio Grande og Pavese er blant de få opprinnelige kanalene som fortsatt er synlige, og er omgitt av et stort utvalg barer, restauranter og markeder.

Palazza Citterio. Nytt, stort kunstmuseum som åpnet i 2024 i dette klassiske palasset. Verd besøket bare for å oppleve de spektakulært vakre lokalene.

Jesu’ siste måltid. Leonarda de Vincis malte sitt berømte «Nattverden» fra 1495 til 1498 i kirken Santa Maria delle Grazie. Kunstverket kan sees – om du bestiller billetter på forhånd.

Brera. Milanos kanskje vakreste bydel mikser kunst, gastronomi og design i stemningsfulle gateløp med t fargesterke bygårder. Barn får utløp for aktivitetstrang i den nærliggende, flotte parken Parco Sempione.

Quadrilatero d’oro. «Den gylne kvadratur» er et eksklusivt shoppingområde hvor vindusutstillinger og fantasirike konsepter kan gi gratis ideer og inspirasjon. Start gjerne i gaten Via Montenapoleone.

Teatro alle Scala. Verdens mest berømte operalokale er også Europas største, og sto klart i 1778. La Scala gir et mektig inntrykk enten du ser en forestilling eller besøker museet.

San Siro fotballstadion. Italias største stadion med plass til over 80.000 tilskuere er også hjemmet til de rivaliserende klubbene AS Milan og inter. Arkitekturen er verd et besøk i seg selv. Museum og guidet tur.

Torino på to dager

Italias fjerde største by arrangerte vinter-OL for 20 år siden og skal gjøre det igjen neste år, har 850.000 innbyggere og var fra 1860-årene viktig for Italias nasjonsbygging. Sjarmfulle, fotgjengervennlige bydeler har milevis med klassiske bygninger.

Juventus fotballstadion. Italias kanskje mest profilerte fotballag har eget stadion med muligheter for å besøke alt fra garderober til bane. Juventes Store er butikk med fotbakkutstyr i sentrum: Via Garibaldi 4/E, 10122 Torino.

Mole Antonelliana. I 1889 sto bygget på 167 meter ferdig som synagoge, men ble solgt til bymyndighetene som symbol for den da unge staten Italia. Det karakteristiske tårnet gir utsikt til hele byen og alpene. Mole Antonelliana huser nå et populært filmmuseum.

Galleria Subalpina og Galleria San Federico. To av verdens eldste varehus med vakker arkitektur.

Lingotto. Galleri med butikker og spisteder og flott utsikt fra taket med hage og galleri. Den tidligere Fiat-fabrikken var verdens største i sitt slag, da den sto ferdig bygget på midten av 1920-tallet. Den ovalt formede arkitekturen var alene om produksjon i etasjer og testbane på taket. «T» i FIAT står for «Torino» og is 1970-årene var 100.000 ansatt hos bilprodusenten.

Borgo Campidoglio. Et tidligere arbeidsstrøk med egenarted arkitektur. Løype gatelangs med hele 140 store veggmalerier som inngår i det nye gatekunstprosjektet MAU.

Choco Story Torino, Museo del Cioccolato. Interaktivt museum som feirer at Torino regnes som Italias sjokoladehovedstad. Via Paolo Sacchi 38, 10128 Torino

Torinos historiske sentrum gir deg mer enn 18 sjarmerende kilometer med overbygde arkader, hvorav 12 er sammenhengende. Arkadene regnes som Europas lengste sømløse fotgjengerområde, og har hele veien små rariteter av butikker, gallerier og spisesteder.