KONKURRENTENE: Fra øverst til venstre og med klokka – Dongfeng Box, Hyundai Inster, Citroën ë-C3, Mini Aceman og Firefly.Ale foto: NICOLAS GOKSTAD-ANDERSEN
De nye småbilene er i ferd med å sprenge seg ut av sin egen klasse. Dette er biler du klarer deg med på flere av årets dager enn du noen gang har tenkt seriøst på.
Det er mange år siden vi fikk høre at elbilteknologien ville gi oss biler med revolusjonerende bedre plassforhold og fleksibilitet. Men bortsett fra pionéren Tesla Model S, og deretter ytterligere noen Teslaer – hvor mange eksempler har vi sett?
Vår påstand: Ingen.
Men vi ser noen gode forsøk. Ikke minst på et par av nyhetene i småbilklassen du blir bedre kjent med her.
Dette er testbilene
(Se grundige tester lenger ned)
Dongfeng Box
Norges rimeligste elbil. Symbolsk pris på under 200.000, men blir i praksis 40.000 dyrere ut fra forhandleren.
Uansett svært rimelig – og på papiret svært velutstyrt.
Her får du glans og duft fra en ny bil, til prisen av en ganske sliten bruktbil av et mer kjent merke.
Hyundai Inster
Nok en gang lanserer Hyundai en bilmodell det er umulig å forholde seg likegyldig til, rent utseendemessig.
Mer objektivt er det enklere å forholde seg til løsningen der baksetet kan skyves i lengderetningen.
Det gir enestående fleksibilitet i den 3,8 meter korte bilen.
Citroën E-C3
Norges billigste, inntil Dongfeng dukket opp.
Mangler kinesernes luksuspreg, her finner du for eksempel en god, gammeldags tenningsnøkkel.
Men kontrer på andre, kanskje viktigere, områder – med svært gode seter, Citroëns spesielle støtdemperløsning, og befriende lite jåleri.
Firefly
Småbil fra Nio, lansert under eget navn. Særpreget lyktedesign, der bare fargene på lysene skiller konstruksjonen i front og hekk.
Men det er først og fremst plassutnyttelsen som forbløffer her.
Bagasjevolumet på nesten 500 liter, er bedre enn på mange familiebiler to klasser over.
Mini Aceman
Det lille bensinikonet har tatt overgangen til utslippsfri moro på en imponerende måte.
Faktisk er Aceman – altså den litt lengre versjonen med fem dører – Norges mest solgte elbil i småbilklassen.
Et mer eksklusivt alternativ, som tilbyr en haug av utstyr.
Utviklingstrekk
I tillegg til de nevnte Teslaene, kunne VW ID.3 endt opp som et godt eksempel på den nye generasjonen biler, med sin romslige kupé og gunstige vektfordeling. Men uten frunk – altså bagasjeplass under panseret – og skyvbart baksete, ender den bare opp som en litt romsligere arvtager til Golf.
Faktum er at elbilene har fått mindre bagasjerom, dårligere sittekomfort i baksetene, redusert fleksibilitet, lavere hengervekt – og høyere totalvekt.
Litt generelt, riktig nok. På enkeltfaktorer finnes det unntak. Men den komplette elbilen, slik den en gang ble beskrevet, har vi ennå ikke sett.
Men den nærmer seg. Og litt paradoksalt må vi helt ned i den minste bilklassen for å finne noen avgjørende utviklingstrekk.
Vanligvis kommer de innovative løsningene på de dyreste modellene, før de normaliseres og videreføres til rimeligere modeller. Her starter det med småtassene.
Annonse
Skyvbart baksete
Se på Firefly. En bil på fire meter – med hele 496 liter bagasjeplass. Det er ganske nøyaktig det samme som 470 cm lange Ford Mustang Mach-E, og vesentlig mer enn i godt selgende familiebiler som Toyota bZ4X (469 cm) og Nissan Ariya (459 cm).
Frunken utgjør nesten 100 liter av bagasjevolumet i Firefly. Kun en av de andre konkurrentene i denne testen – Dongfeng – har frunk. Men den er liten og ettermontert. De tre øvrige har ikke frunk.
Og se på Hyundai Inster. En nesten 20 cm kortere tass enn Firefly. Med sitt skyvbare baksete, kan bilen ha baksetekomfort som en limousine i hverdagen – eller bagasjevolum på solide 351 liter de få gangene behovet er der. Det er like mye som i gamle E-Golf – som er en halv meter lenger.
Her ser du «barnevogntesten»:
Dongfeng Box
Hyundai Inster
Citroën ë-C3
Firefly
Mini Aceman
Rimeligst
Med unntak av Smart#1 – som også er en halv meter lengre enn Inster, men som knapt har salg i Norge – er det ingen andre fire- eller femsetere med skyvbart baksete i denne delen av markedet. Ja, knapt nok i det hele tatt. Enda større Hyundai Ioniq 5 og Mercedes EQB (leveres også som femseter) tilbyr dette. Ellers må man opp på store seks- eller sjusetere.
De tre andre bilene i denne testen er ikke like innovative. Men de har avgjort sine styrker, og underbygger sånn sett inntrykket av småbilene som satsingsområde for stadig flere bilprodusenter.
● Dongfeng ved å være rimeligst.
● Citroën ved å være mest komplett, ut fra et litt mer konservativt småbilperspektiv.
● Mini ved å tilby en valgfrihet av utstyr man bare finner i høyere prisklasser.
Alle fem har de klassiske småbilegenskapene som gjør dem lettkjørte i by- og nærtrafikk. De momentsterke elbilmotorene gjør dem ekstra kvikke. Men skal vi utrope en vinner her, så blir det Citroën. Her sitter man høyt i et ganske firkantet karosseri, med fint utsyn og ukomplisert betjening.
Inntil for noen uker siden ville vi konkludert med at samme bil var best også på de lengre etappene. Men splitter nye Firefly overrasker oss med sin langturkomfort. Både fjæring og seter er mykere enn de øvrige, uten at det oppleves for mykt over tid – og støynivået er akseptabelt for klassen.
Felles for alle fem, er at man fint klarer å kjøre lange etapper uten å bli trøtt. Men du må ha en litt mer raus innstilling til Dongfeng.
Synes du dekkstøyen blir litt for høy, selvkjøringen litt for nervøs, og fjernlyset litt for kort, bør du minne deg selv om prisen.
Ellers er det bare rekkevidden som begrenser kjøretiden – og ladingen som forlenger pausene – til disse bilene.
I Firefly, Citroën og Dongfeng kommer du ikke så veldig langt over 20 mil før det føles naturlig å lade. I Mini og Hyundai kan du legge til fem-seks mil – og komme opp på et akseptabelt nivå for en småbil.
Spørsmålstillingen som stadig oftere dukker opp, nærmer seg uansett småbilklassen:
Det handler ikke om hvor stor bil du egentlig trenger, men hvor liten bil du faktisk kan leve med.
Her kan du lese grundige tester av alle bilene
... og helt nederst kan du se ytterligere fem alternativer.