«Kineserne kan si hva de vil, jeg stoler bare ikke på det»

ARENDAL (Motor): De siste tiårenes mest markante samferdselspolitiker er forlengst ute av politikken, men stadig like intenst opptatt av bilen, hvordan den utvikles og hvordan vi bruker den.

Kinas vekst og globale ekspansjon har gjort den tidligere Frp-statsråden ekstremt bekymret, både for spørsmål knyttet til sikkerhet, teknologi og datafangst i kinesiske biler i Norge, og for hva Kinas stadig mer dominerende posisjon betyr for råvaretilgang og bilindustriens utvikling i seg selv.

– Jeg er kjempeskeptisk i utgangspunktet, bare så det er sagt, for det er mange dilemmaer med kinesiske biler, sier han.

– Mitt utgangspunkt er at vi igjen er i en kald krig – hvor Kina nå er motstanderen. Det er en kamp om dominans, økonomisk og teknologisk, i en tid der alt som før var kompliserte og omstendelige operasjoner, nå kan gjøres med noen tastetrykk. Dessuten kan man skape uro, hvis man vil.

– Det må vi ta innover oss, sier Solvik-Olsen.

Frihandel

Som svoren Frp-er er det ikke konkurransen i seg selv som plager ham.

– Jeg er jo sosialøkonom og tror på frihandelens prinsipper: Hvis alle stoler på hverandre, så bør alle spesialisere seg på å handle. Men hvis vi ikke stoler på hverandre, så kan du ikke la et land styre 90 prosent av verdens forekomster av sjeldne mineraler, sier han – med henvisning til Kinas kontroll på råvarene dagens moderne biler er fulle av.

– Det samme gjelder teknologi: Hvis det hadde stått tusen kinesere og filmet rundt omkring i Oslo, så hadde man begynt å lure hva de holdt på med. I stedet er det mange tusen kinesiske biler som triller rundt, alle relativt bra spekket med kameraer og slike ting. Hvem vet hvor dataene ender?

– Fabrikantene selv hevder hardnakket at de følger alle de regler som EU og nasjonale myndigheter har nedfelt?

– De kan si så mye de vil at alt av data disse bilene samler inn her, forblir her i Europa. Men jeg stoler bare ikke på det, for de representerer et helt annet samfunnssystem enn vårt. Hva vet vi 100 prosent sikkert om hvem som har tilgang til denne datafangsten? Hva vet vi sikkert om at den ikke deles? Hvordan vet vi at den ikke også havner på en server i Beijing, hvor dette kan brukes, ikke nødvendigvis mot Europa, men også til å kontrollere en haug med dissidenter?

Ekstremt viktig

Spørsmål om data og overvåkning er bare én side av den kinesiske mynten, for den europeiske bilindustrien er bekymringen i større grad knyttet til konkurransekraft – og i neste ledd kvalitet og pris.

– Den kinesiske bilindustrien produserer i stadig større grad ekstremt attraktive biler. Blir den uimotståelig?

– Markedsøkonomien fungerer jo slik at de aller fleste kjøper det som er billig og bra nok og tilfredsstiller behovet. Du kan ikke forvente at folk skal sitte og tenke hva deres kjøp betyr for verdenssøkonomien og verdens sikkerhet. Derfor er det så ekstremt viktig at man på politisk nivå har denne diskusjonen. Hvis det er slik at norsk etterretning sier de vet nøyaktig hva kineserne har og hvilke virkemidler vi trenger for å stå imot, så er det greit. Men jeg er ikke sikker på at vi har tenkt langt nok på hva som er konsekvensene, hvis ting havner i feil hender, sier Solvik-Olsen – før han legger til:

– Og det sier jeg, som var med på å åpne en ny hovedvei mellom Murmansk og Kirkenes! For å si det sånn: Vi hadde ikke bygd den veien i dag. Dette er bare åtte år siden, etter den første invasjonen på Krim, selv da var holdningen at «vi er jo venner med Russland og vi vil forandre verden». Situasjonen med Kina krever samme risikovurdering som vi burde gjort bedre den gang: «Kan vi stole på dem? Og hva er nedsiden hvis vi tar feil?»

For eksempel:

– Noen vil jo spørre seg om kinesiske selskaper som disse hadde overlevd i noe annet land enn Kina, i et land med normale rammebetingelser? Er det sånn at kinesiske myndigheter indirekte subsidierer disse og gir dem mulighet til å få en kostnadsfordel som gjør at det blir umotståelig for mange av oss å kjøpe en kinesisk bil?

Ufordragelig

Ketil Solvik-Olsen er utdannet fra USA og følger amerikansk politikk tett – ved siden at han er intenst begeistret for den amerikanske bilkulturen.

Han mener den amerikanske refleksen på den kinesiske posisjonen er verdt å studere.

– Nå er ikke dette et intervju om Donald Trump, men amerikanerne har blitt bevisst på at vi er i en global konkurranse, hvor ikke alle nødvendigvis vil hverandre vel. Det som trigget mange republikanere i miljøet jeg kjenner, var ganske enkelt: «Dette internasjonale handelssystemet er gjerne bra fra et sosialøkonomisk perspektiv, men i et sikkerhetspolitisk perspektiv gir det enorm makt til dem som ikke nødvendigvis vil oss vel i lengden. Kan vi stole på det?»

– Her i Europa er vi mye mer tilbøyelig til å tro at alle ønsker det beste for alle. Det stikker langt inn i sjelen hos mange europeere at Kina er et marked vi bare må tilnærme oss mer og mer. Og slik er det, selv om kinesisk bilindustri vokser og har over 40 prosent markedsandel globalt, mens europeisk og amerikansk opplever betydelig nedgang. Det europeiske svaret er bare ytterligere reguleringer, samtidig som kineserne vinner frem fordi de har en helt annen plan med dette. Vi liker ikke hvordan Trump svarer på dette i all sin vulgaritet og ufordragelige måte å gjøre ting på, men jeg tror europeisk bilindustri står i fare for å forsvinne i dragsuget, når vi på denne måten aksepterer Kina.

– Kineserne konkurrerer godt på pris og stadig bedre på teknologi, og henter hele tiden noen av de mest ettertraktede kapasitetene i europeisk bilindustri?

– Det er som fotballspillere som drar til Saudi-Arabia, de får godt betalt. Her utnytter Kina markedsøkonomien for alt den er verdt, men utviklet innenfor sitt autoritære ettpartistatsregime, der de skal oppnå visse mål. Jeg blir livredd når jeg ser hva Kina har gjort på solceller, vind, batteri … Hvis vi ender opp med at veldig mange av verdens biler produseres i Kina …, vel. Det er ikke unaturlig at Kina har en betydelig bilindustri, de er tross alt en femtedel av klodens befolkning, men hvis dette betyr at vi mister all kompetanse, erfaring, interesse og fasiliteter for bilproduksjon i Europa – hvilken posisjon setter det oss i 5–10–20 år ned i veien? Det er jeg veldig bekymret for.

Et balletak

– Tror du at det går så lang tid?

– Om det er to år eller tyve år, det gjenstår å se, jeg vet ikke. Men hvis Europa ender med å kutte det meste av dagens produksjonslinjer fordi det er så mye billigere å bare få Kina i rollen som verdens fabrikk, den dagen har de plutselig et balletak på veldig mange. Det betyr ikke at jeg mener vi ikke skal ha noe med Kina å gjøre, men vi skal være bevisst hva som er konsekvensene i forhold til strategisk viktig næring og industri.

– Men du ser du ser en bilindustri i Europa som er på samme galei som den europeiske vind- og solindustrien?

– Ja, jeg er redd for det, selv om vi ikke er kommet til et punkt hvor dette er irreversibelt. Men når du ser hvordan Tyskland sliter, og hvordan Kina får stadig mer makt over produksjonsfascilitetene, er det åpenbart hvordan dette på sikt er et problem. Og en ting er arbeidsplassene i seg selv, noe annet er ustabiliteten det skaper i samfunnet gjennom at tilliggende tjenester og virksomheter forsvinner. Pizzaproduksjon eller konferansehoteller er kanskje ikke samfunnskritiske virksomheter, men den kompetansen teknologiklyngene representerer og ringvirkningene de skaper, er viktig. Hvis de mister bilfabrikkene, så kan du være helt sikkert på at det også er mye teknologikompetranse som forsvinner – og det bekymrer meg, avslutter Ketil Solvik-Olsen.