KOLONNEKJØRING: Arve Gunnar Midtlien deltar jevnlig på hyggeturer med den lokale Volvo-klubben. Vinteren har mange fine, solrike dager – og da er det en synd å la veteranbilen stå i garasjen.

Foto: PRIVAT

Vi som tyner veteranbilen på vinterføre:

Gammelbil i kaldværet er het hobby for stadig flere

For enkelte tøffinger stopper aldri veteranbil-sesongen. Møt tre glade entusiaster som like gjerne freser avgåde på tørr snø som tørr asfalt.

KARL EIRIK HAUG JOURNALIST

Publisert 27/11 2021 - 07:00 Sist oppdatert 03/12 2021 - 12:48

Annonse

Veteran-vinterkjøring

Norsk vinter tærer hardt på bilers karosseri og konstruksjon
Standard rustbhandling har vist seg lite effektivt mot massiv salting og annet som hører vinterveier til.
Veteranbiler er mest utsatt for gjennomrusting.
Enkelte entusiaster trosser alle råd, rustbehandler bilene selv og bruker dem hel vinterhalvåret

Norges over 200.000 veteranbilister strides: Å kjøre veteranbil på vinterføre er en hån mot de fine bilene. Eller: Veterankjøretøy er til for å brukes hele året.

Hvor står du?

Hos noen fryser blodårene til is ved tanken: å dynke sjeldent metall i isvann og saltet slaps.

Andre kjenner varmen bre seg helt ut i småfrosne tær: endelig er vinteren her!

Eldre skapninger er jo solid konstruert for å tåle løsaktig løssnø og kultne kuldegrader. Og du får minst seks måneder mer moro – sammenlignet med alle som insisterer på å vinterlagre antikvitetene sine.

Møt flere herlige bilfans!

Møt folka som kald-sprenger grensene for den såkalte «veteranbilsesongen», heng på Porsche-kusk Thomas Mortensen, Opel-nyter Hans Petter Haugland og Volvo-løypefører Arve Gunnar Midtlien:

SKITREKK: Thomas Mortensen i Kristiansand er så glad i å kjøre sin Porsche 911 at han gjerne forlenger veteranbilsesongen med seks måneders vinterkjøring.

Thomas Mortensen, tømrer og solmskjermings-montør bosatt i Kristiansand, kjører en 1976-modell Porsche 911S 2,7-liter – som han har skjøttet i varme og kalde dager siden 2009.

– Første eier var en Hollywood-tannlege som utstyrte bilen med skistativ for å feriere blant fiffen på vintersportsstedet Aspen i Colorado, forklarer han.

Skiene på taket stammer fra 1970-tallet:

– De er helt strøkne og ubrukte, ettersom min far er dansk: ja, jeg er selv halvt dansk, så disse er såkalte «skryteski», skratter Mortensen.

I sin kjøpte han billige vinterdekk, sprøytet bilen med Tectyl og hulromsbeskyttelse – og slengte på noen solide skvettlapper, og vips – så var Porscha en habil vinterbil.

Helt siden han fikk «prøvesitte en 911 på Danskebåten som femåring i 1983», har han ønsket seg Tysklands mest berømte sportsbil.

– Porsche er en voldsom oppgradering fra Boble, som jeg tidligere ofte har vinterkjørt: I 911 kommer kupévarmen etter knappe tre minutter, og den har selvsagt friskluftsvifte – i motsetning i Bobla hvor man skraper is og tørker dugg om hverandre, rapporterer han – og legger til at fremkommeligheten er fantastisk på glatta.

SNØFRESER: Porsche-entusiast Thomas Mortensen fant ut at hans 911 er senket såpass at den også egner seg som plog.

SNØPLOG: Når snøen kommer til Kristiansand gjelder det å nyte den før den forsvinner: Thomas Mortensen og hans Porsche omfavner den vinteren de får.

– Men: mitt eksemplar er i overmåte senket, så ved kjøring gjennom høy snø blir den en plog. Et vakkert skue med nysnø som velter over bilen, lover han.

Om vinteren rydder han lokalveien før brøytebilen kommer – og han drar forbi moderne Mærsjer og BMWer som står fast i bakkene, takket være hekkmotoren:

– Bakmontert motor gjør jo også kjøringen underholdende i snøkledde svinger. Jeg får selvfølgelig maks oppmerksomhet med min sommerfugl i vinterland – livet er jo for kort til å kjøre kjedelige biler, filosoferer han.

Må nytes

På Sørlandet må man nyte snøen: den pleier ikke ligge så lenge av gangen:

– Familien har skapt en tradisjon med å hente juletre i 911, men barna får knapt nok lenger plass i baksetet. 911 er for småbarnsfamilier, ikke tenåringsbarn, minner Mortensen om.

Hans Petter Haugland i Naustdal i Sogn og Fjordane kjører en tilårskommen og svært sjelden rugg av en Opel Rekord 1900L Automatic Caravan.

Bilen, som har bikka 430.000 sommerlige og vinterlige kilometer, kaller han bare «Frøken Fryd».

– Hun tar seg fram, trass gamle piggdekk. Og hun har bedre av å bli brukt, enn å stå i ro, rapporterer naustedølingen, som i mangel av garasje hygger seg med å mekke under åpen himmel – året rundt.

SNØSKAVL: Hans Petter Haugland gir seg ikke før hans sjeldne Opel Rekord Caravan ser ut som en snøskavl.

Rett som det er, kan diverse gjøremål ta han og familien over åpne fjelloverganger.

En gang brukte han Rekorden til å taue løs en BMW 5-serie, som stod med halve bilen gjennom en brøytefonn.

– Tyskeren hadde sladda ut av veibanen i nedadgående retning, fra Rørvikfjellet – mellom mitt bosted og mor til min datter. Jeg dro BMWen videre nedover, for å utnytte tyngdekrafta.

Annonse

Selvhjelp

Haugland mener Opelens kraftverk av en automatkasse er suveren til selvhjelp – og for å redde andre:

– Gutta i BMWen virket litt satt ut av Rekorden – som uanstrengt, slepte dem løs, forteller Opel-entusiasten, og minner om at en slik 1900L Automatic langt fra vokser på trær:

– Det tok meg 10 år å finne den, og nå har jeg eid den i over 12 vintre. Opel bygde knapt 17.000 enheter av denne typen – ut av en produksjon på 1,7 millioner Rekord generasjon C. Opel solgte bare én slik med tretrinns automat ny i Norge, lekser han.

– Bilen frister frampå med bedre kjøreegenskaper enn den klarer å bremse på glatta. Man må være litt oppmerksom og planlegge litt.

Største minuset er mangel på utlufting av kupéen:

– Rekord C Caravan har ingen. Her går det i åpent sidevindu med frisk luft fra naturen året rundt, jubler Haugland.

SNØSKAVL: De ti seneste årene har Hans Petter Haugland hygget seg med Opel Rekords Caravan som primærtransport – for å kjenne naturens luner på tennene.

TILHENGERSKARE: Vestlendingen Hans Petter Haugland bruker Opel Rekord Caravan til flere formål enn Opels ingeniører kunne forestilt seg.

Den peneste

Arve Gunnar Midtlien i Brumunddal, som i 30 år har jobbet som salgskonsulent for Maaarud Snacks og Freia sjokolade, ratter en 1800 E – Volvo-modellen som regnes som Gøteborg-merkets peneste sommerbil noensinne.

Hver vinter, nærmere bestemt den siste søndagen i februar, arrangerer norsk Volvo Classic Club en real tur på usaltede strekk over Ringsakerfjellet i Innlandet – hvor toppen Tuva er høyeste punkt, med 1090 moh.

HVIT SOM VOLVO: Arve Gunnar Midtlien på kjøretur i Ringsakerfjellet med norske Classic Volvo Club – en årviss tradisjon siste søndag i februar.

– Volvo er jo «innfødt nordbo», ifølge merkets gamle reklameslagord, minner Midtlien om, som kjøpte Volvoen i 1994.

– Vinterdekkene er Viking Stopp med pigg – og er like gamle som bilen. 1970-modellen har automatsperre og skivebremser på alle fire hjul, som var sjeldent på denne tida, opplyser han.

Volvos råvakre coupé er kjent som åket til skuespiller Simon Templar i rollen som «Helgenen» i TV-serien med samme navn – noe en ung Midtlien aldri fikk ut av hodet.

FJELLREV: Arve Gunnar Midtlien gir jevn gass hele året rundt, også når andre veteranbilister for lengst har vinterlagret smykkene sine i garasjer og låver.

– Da økonomien var på plass ,og bilen dukka opp, var min store bildrøm i boks, Hver vinter kjører jeg flere turer på vinterføre – da varer dekkene lenge og blir harde, opplyser han.

Gjennom vinterhalvåret inviterer Volvo Classic Club, som har sitt episenter i Mjøs-distriktene, sine tilsluttede entusiaster ut på glatta til jevnlige medlemsmøter med hjemmebakt kringle.

Julebordet skjer på Biri den første helgen i desember, og blir også en dans på vinterføre.

– Klubben gir alltid en unnskyldning til ta den hvite svanen ut i vinterlandskapet, forsikrer han.