Er dette Norges peneste eller styggeste bil?

Et visuelt sjokk.

Et frontparti med slapp ølmage.

En bolledeig som har hevet på overtid.

Da Fiat i 1998 stolt lanserte sin modige Multipla, kalte mange den stygg, mest fordi den var friskt og freidig annerledes enn den grå massen av ekstremt nitriste biler som 1990-tallet inntil da hadde frambrakt.

Multipla er fortsatt en bil mange nyter å hate: Jyplingen har klippekort på lister over «verdens fuleste biler». Designløsningen med fjernlysene mellom frontrute og panser, populært kalt «pølsa», fyrer kraftig opp under den krigerske kranglingen – for eller imot – raringen.

Uansett om du vil ha den i garasjen eller ikke: Både Museum of Modern Art (MoMA) i New York og London Design Museum har lukeparkert skapningen i sine prestisjefylte utstillingssaler.

Les de varme argumentene til Motors utvalgte Multipla-førsteelskere: Sarpingen Knut Fossum, Skien-mannen Gisle Valen og hele Eidsvoll-hurven til familiefar Brede Høgseth Wardrum:

Innhold fra NAF

Elbiler trenger også service

Et økonomisk og trafikksikkert bilhold forutsetter jevnlig service.

I Eidsvoll i Akershus hopper, spretter, kryper, krafser, kravler og skravler en familie rundt et nyvasket eksemplar av Fiat Multipla: Det er far og bilredaktør Brede Høgseth Wardrum, mor og pedagog Silje Wikstad Sutterud, Karsten på ett og et halvt og Live Oline på fire.

For et par år siden trengte flokken på fire en smart familiebil nummer to, mest til barnehagelogistikk og annen lokalkjøring.

– Snusfornuften sier jo «brukt elbil», men i smug hadde jeg i lengre tid holdt øye med Multipla-seksjonen på finn.no. Så dukket denne grønne, velholdte skatten opp, eid av samme mann i Torino de første 20 årene og hentet til Norge av en Multipla-entusiast, jubler redaktøren for magasinene BilAutofil og YrkesBil – og legger til at vidunderet ble familiens favoritt på rekordtid.

– Den opprinnelige nummer én-bilen – en 2018-modell Ford Mondeo stasjonsvogn – ble raskt nummer to-bil, rapporterer Wardrum.

Familien liker å handle ting og tang på finn.no, og i bruktbutikker.

– Flere vi har hentet ting hos, har måttet svelge ordene «du får nok ikke plass».

Designeren bak Multipla, Roberto Giolito, har uttalt at bilen innvendig skal føles som en stue.

– Og italieneren har jammen rett. Å sette seg inn i bilen er som å komme til Italia, et land vi trives godt i. I likhet med de innfødte vi kjenner, er bilen inkluderende og gjestfri, analyserer Wardrum, og nevner at han bortsett fra Multipla har få sære interesser.

– Når det gjelder bil, tiltrekkes jeg likevel av det litt spesielle som ikke nødvendigvis appellerer til massene. Ingen er likegyldige til utseendet, og det synes jeg er et kvalitetsstempel.

Han poengterer at han vokste opp i en familie som fra 1970-tallet har hatt flere Lanciaer.

– Merket har kun unntaksvis laget biler for folk flest, så dette har nok påvirket meg, skratter han.

Brede har hatt Multipla på hjernen helt siden han tidlig på 2000-tallet var med sine foreldre på ferie i Italia.

– I Ferraris hjemby Maranello observerte vi seks rødkledde Ferrari-teknikere kjørende sammen i en Multipla ut fra hovedporten til fabrikkområdet, noe vi syntes var et skikkelig kult syn.

Senere, hjemme i Norge, prøvekjørte familien en Multipla:

– Av ulike grunner ble det likevel ingen handel. Den gangen var jeg nok innerst inne glad for det, fordi jeg som mange andre tenåringer var litt for opptatt av hva omgivelsene ville tenke, ler Wardrum.

– Mange som for første gang ser Multipla nå i 2022, tror bilen er langt nyere enn den er.

Datteren Live Oline var nylig gråten nær da Brede spurte om hun og han heller skulle kjøre en gul, ny Porsche 911 – som han tilfeldigvis hadde til låns.

– Folk får selvsagt mene akkurat hva de vil om Multipla, og jeg har ingen ambisjon om å få noen til å like den. De som har bestemt seg for ikke å like bilen, vet knapt hva de går glipp av. Heldigvis, vil jeg si, for jeg synes fortsatt det er gøy med biler som du ikke møter maken til på hvert gatehjørne, ler Wardrum.

Knut Fossum i Sarpsborg i Østfold er kjent som alt fra altmuligmann, sjef og kundekompis i egen bedrift, Fossum Bil, med adresse Rakkestad – hvor han ved siden av salg av nyere bruktbiler også har funnet plass til hyggelige veteraner i sitt Classic Corner.

– Multipla – og eierne – er nok rake motsetningen til folk som kjører grå Prius, bor i en nøktern toroms leilighet og har alle regningene på autotrekk, ler Fossum.

Han kjøpte sine to eksemplarer av arten da modellen sto som lavest i verdi – «da ingen egentlig ville ha dem».

– Nå har etterspørselen økt, og Multiplaen kommer til å bli en klassiker. Eller vent: Det er den jo allerede!

Med Multiplaene som bruksbiler får han mange reaksjoner – rett i fleisen:

– Du ser nøyaktig hva folk tenker, og det er ikke pene tanker. Ansiktsuttrykkene er ubetalelige, og når de da i tillegg ser på oss som sitter inni bilen – og blir klar over at vi ser på dem – det er medisin for sjela, skratter han, og iler til med å klargjøre at han selv ikke synes Multipla er stygg.

– Tja, den er litt u-pen, men det tar den igjen med sjarmen sin, fastslår Fossum.

Han husker godt da modellen var ny i 1998:

– Mange journalister skrev nesten bare om hvor ful den var – mens jeg skrev til Fiat i Tyskland og spurte om å få tilsendt brosjyre, ettersom Fiat i starten ikke markedsførte den i Norge.

Han innrømmer at kvaliteten har et noe frynsete rykte:

– Men, slikt glemmer du helt når du eier en, for å kjøre Multipla er pur moro.

– Flere burde ha kjøretur med Multipla på sin liste over ting å gjøre før man dør, sier han alvorlig, og legger til at Multipla nummer tre ble innkjøpt på et tidspunkt «med lav impulskontroll».

– Jeg oppdaget at den hadde registreringsnummer før den jeg allerede hadde, så da var saken klar. Sjansen til å eie to Multiplaer registrert etter hverandre får man neppe igjen, skratter Fossum.

Gisle Valen i Skien er en kjent og gladlynt figur i miljøet som tar bilentusiasme på blodig alvor, og til daglig er han bilforhandler gjennom Autostrada, med filialer i Vestfold, Telemark, Agder og Stor-Oslo.

Hittil har han holdt seg med fire – nei, fem – påfølgende eksemplarer av Fiats mest omdiskuterte skapning noensinne.

– Multipla er noe så sjeldent som et ikon som også er superfamilievennlig. Designet er litt odd, men selv ser jeg på det som innovativt. Jeg digget den før, og jeg digger den nå, forklarer han.

Første Multipla var knalloransje, som en passe kremet pastasaus, og resten har vært sølv og grå.

– Kona mente italienerne var mer komfortable enn vår BMW X3 – som kom i familiens eie etter at fire bunnpanner var skiftet på vår seneste Multipla.

Selv om han for øyeblikket ikke lenger ratter Multipla, fortsetter han å tenke i de baner:

– Nå vurderer jeg å kjøpe et godt brukt, rustent objekt – som oppussingobjekt. Det blir i tilfelle Multipla nummer fem, eller seks, her i gården, ler Valen.