Godt nytt år med fremtidsbilene fra 1982!

Nytt år – og nye jubileer!

For nøyaktig 40 år siden sa det «pang»: To av bilhistoriens mest brutale brudd – med forventingene vi har til bilnyheter – ble sluppet løs på oss.

I 1982 viste Ford sin Sierra og Citroën sin BX – til allmenn forbauselse, begeistring, baluba, bravur og hoderisting – om hverandre.

Sierras radikalt avrundede fasong sto i dyp kontrast til forgjengeren Taunus’ firkantvelde.

BX' kantede linjeføring var et stilkræsj med mykingen GS/GSA, som hadde hengt med siden 1970.

Ford, som var kjent som konservativ, ble raddis, og Citroëns sofa-softe image ble strammet ørlite.

Ta steget ombord i tidsmaskinene til Motors utvalgte heiagjeng: BX-rytter Joar Rasmussen og Sierra-supporter Stian Antonsen:

Joar Rasmussen, musiker og systemkonsulent i Oslo-firmaet Basefarm, kjører et sjeldent eksemplar av et fransk atomkraftverk.

– Hvorfor raringen BX ble en knallsuksess utover 1980-åra? Markedsanalyse er langt fra min sterkeste side: Jeg stemmer jo Venstre og liker progrock og Citroën, så jeg er knapt på bølgelengde med folk flest. Men: BX-en var jo unektelig en rimelig, romslig og komfortabel bil. Akkurat passe innovativ, kanskje – Citroën har jo noen ganger skutt over mål der, ler han.

Rasmussens Citroën-tilbøyeligheter begynte med en griselekker 1986-modell CX Turbo i fargen med det franske navnet Gris renard (sølvrev).

Noen år seinere dukket denne BX-en opp på Finn.no.

– BX-en er samme årsmodell og farge som min større CX, og sånn sett en perfekt lillebror. Det er også sannsynligvis eneste gjenlevende norsk-solgte eksemplar av den raske toppmodellen BX Sport, en meget spesiell utgave som Citroën kun bygde i 7500 enheter, ramser Rasmussen opp.

Foruten et snasent bodykit, tok Citroën standardmotoren av samlebåndet og sendte til trimming-spesialisten Danielsson – som vanligvis bola rallybiler. Der ble den utstyrt med to doble Solex-forgassere, egne stempler, ventiler og andre forsterkninger. Motoren på 1,9 liter tyter ut 126 brunstige hester.

– Latterlig lav vekt og usannsynlig myk fjæring gir en rimelig spesiell kjøreopplevelse. Jeg pleier å beskrive BX Sport som «sofa med rallymotor», sier Rasmussen, som vokste opp med, og lærte å kjøre i, en Ford Sierra.

– Jo, Sierra var formmessig innovativ, men det stoppa jo der. Alt under huden er omtrent likt med forgjengerne, tyske Taunus, og den britiske søstermodellen Cortina, sukker han.

Designmessig er Sierra og BX rake motsetninger: Mens Sierra introduserte såpestykkeformen, er BX-en tegna av mesteren av vinkler, den italienske designeren Marcello Gandini i designhuset Bertone.

– BX-en er egentlig ikke min designfavoritt fra Citroën – da velger jeg heller CX, DS og SM. Til gjengjeld er BX Sport deilig over-the-top 1980-talls: Den er en utrolig morsom og spesiell Citroën, filosoferer Rasmussen.

Sierra-entusiast Stian Antonsen i Kolnes i Rogaland har en teori – om hvorfor Fords riv, ruskende gale, unnskyld: geniale 1982-nyhet ble en så solid suksess:

– Når du betrakter andre biler fra samme periode, forstår du årsaken til at Sierra utløste såpass sterke reaksjoner: Ved lanseringen beskrev mediene bilens fasong som ett brukt såpestykke, minner han om.

– Folk likte derimot at Ford våget å skape noe nytt – og tilførte bilverdenen noe spennende. Etter hvert slapp merket flere Sierra-utgaver med sprekere motoralternativer, firehjulstrekk og andre løsninger – slik at modellen appellerte til stadig flere.

Antonsens grundige Sierra-interesse begynte i ung alder: Året før han ble født, i 1990, kjøpte foreldrene en burgunderrød Sierra 1987-modell hos den lokale Ford-forhandleren i Haugesund. Bilen ble i familien i nærmere ni år, og tok hele hurven til fjells, på Danmark-turer og annet gøy.

– Jeg kan trygt si jeg vokste opp i baksetet på Sierra. Dagen kom dessverre da far byttet Sierraen i en nyere bil: han pustet nok lettet ut idet vi forlot bilforhandleren. Jeg, derimot, husker vemodet.

Som 10-åring hadde Antonsen fotoapparat klart hver gang familien var ute og kjørte, i tilfelle de suste forbi en og annen parkert Sierra.

– Og de var det jo en del av. Det hendte også at jeg fikk øye på den gamle Sierraen vår. Det reddet jo dagen, kan du si. Håpet om å få kjøpe den tilbake ble født.

Da Antonsen fylte 13 år, fikk han høre rykter om at eieren av Forden hadde bestemt seg for å vrake den:

– Min far og min tante overrasket meg ved å gjøre av kjøpsavtale i hemmelighet: en kveld svingte vi inn på eiendommen hvor den sto. Jeg fikk beskjed: «Vær så god, nå er den din».

Far og sønn fikk Sierraen brukte god tid på rehabiliteringen. Den er restaurert slik den var på 1990-tallet, med de originale Fundo-felgene, riktig kassettspiller, høyttalere og rullegardinen – med mer. Bilen står i oppvarmet garasje og blir brukt flittig på finværsdager.

– Med årene har jeg påtatt meg ytterligere Sierra-prosjekter. Den siste er en hvit Sierra XR4i som dukket opp på Facebook. Der var den avbildet i en skog ved en gård – bare 20 minutters kjøretur fra meg, forteller Antonsen.

Bilen hadde stått ute i vær og vind siden starten av 2000-tallet. Etter noen dager fikk han start på den.

– Den gikk så rent og fint, at jeg bestemte der og da at den skulle på veien igjen. Hele vinteren gikk med til sveising og reparasjoner. Mot sommeren fikk jeg den lakkert. På dagen ett år etter at jeg hadde dratt den hjem, sto vidunderet stod klar til prøvetur, jubler Antonsen.