Det er bildet som kommunikasjonsdirektør Marius Tegneby i BMW Group Norge tegner når han beskriver tilstanden i norsk bilbransje. Etter to år med pandemi-komplikasjoner skulle 2022 bli et skikkelig jubelår – med rekordleveringer til et elbil-hungrig publikum.
I stedet har Ukraina-krigen ført til at et krevende terreng ble enda mer uoversiktlig.
På et frokostmøte i regi av Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) onsdag sa Ida Krag, sjef for kommunikasjon og myndighetskontakt i Bilimportørenes landsforening, det slik:
– Vi er i en ekstremt uoversiktlig situasjon. Samtidig er den blandet. Noen importører har biler på lager og kan levere raskt, andre har lange ventelister. For bilmarkedet har vi i Norge generelt vært heldig med stor etterspørsel etter elbiler, som er prioritert blant produsentene, fordi de må levere på EUs utslippskrav.
Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO, beskrev en utvikling i norsk økonomi som ikke akkurat tegner et mer optimistisk bilde av fremtidsutsiktene for norsk bilbransje.
Den internasjonale påvirkningen treffer forbrukerne gjennom økte råvarepriser, med stor sannsynlighet for betydelig kraftigere ettervirkninger av sanksjonene mot Russland enn etter Krim-anneksjonen i 2014. På toppen kommer en serie med rentehevinger fra Norges Bank.
– Vi tror ikke dette vil knekke norsk økonomi, men med tanke på gjeninnhentingen er det ikke vareforbruket som skal dra norsk økonomi – det er tjenesteforbruket, sa Dørum.
Med andre ord:
Vi skal tilbake til den tiden da vi brukte pengene på paraplydrinker i syden, før pandemien fikk oss til å prioritere ny platting på hytta i stedet.
Annonse
Norske pessimister
Selv om etterspørselen etter nye biler er større enn importørene kan møte, er det klare signaler i norsk bilbransje om frykt for røffere tider.
– Våre problemer er små sammenliknet med Ukrainas, men det er nå de problemene vi har. Mange hos oss venter at 2022 og 2023 kan bli krevende år, sa Egil Steinsland, kommunikasjonssjef i Norges Bilbransjeforbund.
– Helt ulikt fra et par år tilbake er bil nå blant de mest pessimistiske bransjene. Mer enn en tredjedel av medlemmene våre mener markedsutsiktene er dårlige, sa Steinsland med henvisning til NBFs nyeste medlemsundersøkelser.
Også Marius Tegneby sier at bransjen merker nedgang i service-etterspørsel.
Konkursen i biltransportselskapet ATS tirsdag bare understreker hvordan deler av den norske bilbransjen er svært utsatt. For store aktører som Bertel O. Steen og Volvo Car Norway er usikkerheten stor, men mye taler for at ATS-konkursen vil gjøre leveringssituasjonen enda mer krevende.
- Vi er opptatt av at våre kunder og forhandlere skal bli minst mulig skadelidende av den situasjonen som har oppstått med ATS. Vi har høy prioritet på å komme opp med gode alternativer for å sikre dette, sier kommunikasjonsdirektør Anders Rikter i Bertel O. Steen.
Hos Volvo fremstår det allerede som åpenbart at konkursen får konsekvenser for kundene.
– Vi forventer at det blir noen forsinkelser, men vi jobber tett med vår sentrale organisasjon for å finne gode løsninger som gjør at forsinkelsene blir minst mulig, sier Erik Trosby, kommunikasjonsansvarlig i Volvo Car Norway.
Annonse
Uvisse om avgifter
På toppen av bekymringene rundt hvordan internasjonale effekter vil slå inn i det norske bilmarkedet, kommer stor usikkerhet om hva regjeringen faktisk vil lande på når det gjelder bilavgiftene.
Salget av ladehybrider smalt i dørken da avgiftene ble hevet fra nyttår, og i 2023 er det annonsert moms på dyre elbiler. Men ingen vet hvordan momsen skal introduseres, og enda mindre er kunnskapen om hvordan bildet blir i 2024 og 2025.
Regjeringspartiene har gitt svært ulike signaler rundt en eventuell opptrapping av momsen på elbiler til over 600.000 kroner.
– Vi må få vite senest i det reviderte statsbudsjettet før sommeren hvordan elbilmomsen blir innrettet, sa Egil Steinsland.
82
70
66
71
75
69
75
83
83
73
