MARKERING: Demonstranter foran Stortinget ba om tryggere vei og mindre støy på Oslo øst. De fikk gode ord, men ingen vedtak, under mandagens NTP-debatt.

Stemte over 372 NTP-forslag:

Reddet NTP med nei til forslag de egentlig støtter

Etter åtte timers debatt varslet Høyre og Ap at de ikke vil stemme for noen av forslagene som rokker ved hovedretningen i Nasjonal Transportplan. Slik vil de sikre NTP som et samferdselspolitisk styringsverktøy.

Publisert Sist oppdatert

NTP 2022-33 sklir trolig gjennom Stortinget tirsdag, selv om opposisjonen har presentert hele 372 forslag, små og store.

Rammen på 1205 milliarder kroner ligger fast.

– Det var en god debatt. Det viktigste for meg er at planen har et stort flertall i Stortinget. Når Ap og Sp legger seg på samme ramme, så er det en bred enighet om dette. Og da er fortsatt NTP-en et styringsverktøy, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) til Motor.

– Da Høyre og Ap varslet de ikke ville stemme for enkeltforslag, så senket pulsen seg, legger han til.

Men forslagsfesten fikk enkelte sinn i kok. Med forslag haglende fra fløyene utbrøt tilslutt Arbeiderpartiets Sverre Myrli:

– Mange i denne salen er nå i ferd med å ødelegge NTP som det gode planleggingsverktøyet det er. Ja, jeg er enig i at det har vært en fest, men her har alle bestilt alt som finnes på menyen. Problemet er at ingen kan dekke denne regningen.

Politisk teater

Frp og MDG fremmer begge drøyt 100 forslag som ikke får støtte – og heller ikke påvirker hovedprioriteringene innenfor NTP-rammen.

– Det er trist at man gjør dette til politisk teater. Det er en effektiv måte for å undergrave NTP som planleggingsverktøy. Velgerne fortjener bedre enn det forslagssirkuset som Frp legger opp til i dag, sa Eigil Knutsen (Ap) – uten å dempe iveren hos Fremskrittspartiet.

– Arbeiderpartiet må bestemme seg: Stikker vi fra regningen, eller bruker vi for mye penger og gir for mye tips? Vi velger å bygge landet, fremfor å investere overskuddet i oljefondets eiendomsprosjekter i London og New York, svarte Tor André Johnsen (Frp).

Allerede i åpningsinnlegget disket Bård Hoksrud (Frp) opp med prioriterte veier i fleng. Fremst blant dem:

– Ny riksvei 4 fra Raufoss til Oslo er en sinnsykt viktig strekning. Det handler om å så i åkeren nå, så vi kan høste senere. La oss få bygd veien, den er dritviktig!

Først da han litt senere konstaterte at Arbeiderpartiets forslag var «en masse tullball», smalt stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen klubba i bordet og ba ham holde seg til mer parlamentariske vendinger.

Storm venter Nye Veier

Men det står klart fra debatten at Nye Veier sannsynligvis ikke får fortsette i dagens form hvis de rødgrønne vinner valget.

Ved siden av kraftig økte bevilgninger har etableringen av utbyggingsselskapet Nye Veier vært den kanskje viktigste faktoren i norsk veibygging de siste årene. Med rom til å styre prosjektene innenfor egne rammer har Nye Veier bygget veier med et handlingsrom Statens vegvesen aldri har fått matche.

Blant de rødgrønne er imidlertid skepsisen til Nye Veier stadig sterk.

Mens SV foreslår å legge ned selskapet, vil Arbeiderpartiet og Senterpartiet ha en utredning av hvordan veibyggingen skal organiseres. Sp er klar på kraftigere styring fra politikerne, mens Ap sier at det meget sannsynlig kommer endringer:

– Vi har ikke politisk styring på hvilke veier som skal bygges først, den styringen må vi ha. Samtidig er det betenkelig at prosjekter er så store at norske entrepenører ikke kan konkurrere på dem. Når vi først skal bruke 1200 milliarder, så må vi også bygge egen kompetanse og egne arbeidsplasser. Vi skal ha en grundig gjennomgang, men må gjøre endringer fra dagens modell, sier Kirsti Leirtrø (Ap) med antydning om tettere samarbeid mellom de to selskapene.

Hareide mener utspillene rundt Nye Veier er litt vanskelig å lese.

– Nye Veier lever naturlig nok tryggere hvis dagens regjering fortsetter. Men da vi opprettet selskapet var både Ap og Sp aktivt imot det, nå opplever jeg at de tenker annerledes, sier han.

– Jeg tror det er veldig bra å ha to utbyggingsmiljøer, men noen av de redskapene vi har gitt Nye Veier kan vi også gi til Statens vegvesen, sier Hareide.

Klassiske spor

Selve NTP-debatten fulgte klassiske spor, hvor en lang rekke representanter nærmest bønnfalt for lokale prosjekter.

Med stortingsvalget tre små måneder unna var det da også en ualminnelig god dag for samferdselsmarkeringer.

Fremskrittspartiet sendte 17 av sine 27 representanter på talerstolen – uten å finne støtte for NTP-økningen på 400 milliarder de har foreslått.

– Så lett det må være å være Frp’er. Det er som å være på fest og kjenne rusen komme! utbrøt Arne Nævra (SV).

– Det er en fest som ser ut til å vare lenge, kommenterte stortingspresident WIlhelmsen Trøen tørt.

Og kjedelig ble det aldri.

– Jeg blir alltid inspirert av å høre transportkomiteen diskutere en transportplan, sa Ingjerd Schou (H), en av flere i presidentskapet som benyttet dagen til å sale opp en lokal kjepphest, før hun fornøyd konstaterte at opposisjonen ikke samlet seg om noen felles punkter.

Bønn og milkshake

En annen som har fulgt denne debatten før, Ap-veteranen Martin Kolberg, ba en bønn om varsomhet rundt en lokal utbygging, før han delte en refleksjon om samferdelsvedtak som forsvinner i løse luften:

– Jeg lurer på hva som er forklaringen på at høytidelig fattede vedtak fra denne sal ikke blir realisert. Det er som det er en usynlig hånd. Det er rart.

Noen stor debatt om vedlikeholdsetterslepet ble det ikke. SVs Torgeir Knag Fylkesnes sa det slik om hullete veier:

– Det store problemet med NTP er at regjeringen skal bygge nye flotte veier, mens de eksisterende veiene forfaller og forfaller og forfaller. Etterslepet nærmer seg 100 milliarder, og det er farlige veier som utvikler seg. Du kan lage milkshake hvor enn du drar i Nord-Norge.

Men Stortinget styrte klar av forpliktende vedtak som tetter de hullene under avstemningen dagen etter debatten.