Slik er førerkort-reglene for deg over 80

«Jeg lurer på om Motor kan skrive noe om fornyelse av førerkort og helseattest ved fylte åtti år.»

Skriver ett av NAFs medlemmer. Hun synes det er forvirrende at man må levere helseattest når man er 80 år, på tross av at hun leverte en ny helseattest i 2021, og fikk førerkort med varighet i tre år – altså fram til 2024. Hun har ikke kunnet finne ut av om hun kunne beholde det gamle førerkortet, eller måtte fornye.

Og i brevet hun mottar fra Statens vegvesen sammen med det nye førerkortet står det blant annet at du ved fylte 80 år alltid må levere helseattest.

– Dette er klønete formulert, mener Marianne Søhagen, seniorrådgiver for trafikksikkerhet i NAF.

Seniorrådgiver Jørgen Melbye Ingebrigtsen i Statens vegvesen er enig i at det er litt utfordrende å kommunisere dette tydelig, men at det altså er krav til attest ved fylte 80 år – så lenge man ikke har fornyet før fylte 80 år – med gyldighet forbi 80 år.

Uklart med kognitiv test

Svaret på «gåten» er at kvinnen som syntes dette var uklart – og som fikk beskjed hos Statens vegvesen om at hun kunne beholdt det gamle førerkortet fram til utløpsdato, faller mellom to bestemmelser.

For i fjor slo samferdselsminister Jon-Ivar Nygård fast at kravet til helseattest opprettholdes, men at det skal være en grense på 80 år (som ble flyttet fra 75 år i 2019) – og den kognitive testen bare skal brukes når det er mistanke om kognitiv svikt.

– Hva er kognitiv test?

– Kognitiv test er en test som forteller noe om vår tankevirksomhet og hvordan vi tilegner oss kunnskap. Den brukes for å avdekke begynnende demens, som det er vanskelig for den enkelte å avdekke selv, sier Marianne Søhagen.

60 000 over 80

Det er rundt 60 000 mennesker over 80 år i Norge i dag som kjører bil. Med eldrebølgen kommer det til å bli langt flere.

Å miste førerretten kan være en vanskelig problemstilling fordi førerkortet for mange eldre (og andre som rammes av sykdom) har stor betydning for livskvaliteten, samtidig som det er viktig å ivareta sikkerheten for alle som kjører på og ferdes langs veien.

Diskusjonen rundt obligatorisk helseattest for eldre som vil fornye kjøreretten har bølget fram og tilbake i årevis. Et flertall på Stortinget bestemte opprinnelig at den skulle skrotes som obligatorisk med alder som eneste kriterium, og Arbeiderpartiet støttet dette. Men gjennomføringen av avgjørelsen dro ut, og daværende samferdselsminister Knut Arild Hareide overlot saken til den nye regjeringen og et nytt utvalg.

I fjor kom altså avgjørelsen fra Arbeiderpartistatsråden, etter faglig innspill fra Helsedirektoratet og Statens vegvesen, om at grensen på 80 år fra 2019 beholdes, samtidig som departementet og ministeren presiserer at kognitive tester bare skal benyttes ved mistanke om kognitiv svikt.

Vanskelig begrep

Kognitiv svikt er et vanskelig begrep, og inneholder en rekke faktorer. Noen av faktorene kan klargjøres med en kjørevurdering hos veivesenet, andre er uforenlige med å fortsette å sitte bak rattet.

– Typiske kognitive egenskaper som er relevante for bilkjøring og svekkes med alder er for eksempel reaksjonsevne, evnen til å ta raske avgjørelser (besluttsomhet), oppfatning av rom og retning og oversikt i komplekse trafikale situasjoner, forklarer Søhagen.

Kjørevurderinger er et hjelpeverktøy for å klargjøre helsen til eldre bilførere, knyttet til førerrett.

– Tall fra Statens vegvesen viser at det i 2021 var 338 kandidater for kjørevurderinger i alderen 80-100 år, og det ble gjort flest vurderinger i aldersgruppen 80-84 år med 215 kandidater, forteller Søhagen.

I denne gruppen besto 47 prosent av kandidatene, mens det i aldersgruppen 90-94 var falt til 30 prosent.

På det menneskelige plan kan det være en uheldig effekt – uavhengig av hvordan de kognitive testene brukes – at bruken av kognitive tester kan være en belastning for lege-pasient-forholdet, og at det ikke er noe forsøk for å fange opp eldre som gjør gjentatte forsøk på å få helseattest etter avslag, for eksempel ved å bytte fastlege.

Men det er bred enighet blant fastlegene om at helseattest-ordningen bidrar til at mange fanger opp personer som utgjør en fare i trafikken, og som ellers ikke ville bli fanget opp. Det viser en undersøkelse fra Transportøkonomisk institutt.

Den vanligste grunnen

– Samtidig kan det nok være utfordrende å få vurderingene helt rettferdige. Jeg leste nylig i Tidsskrift for Den norske legeforening hvor det ble stilt spørsmål ved om én grenseverdi passer alle. Det er også uenighet om dette blant fagpersoner og testene gjennomføres forskjellig, sier Søhagen.

Uansett er kognitiv svikt den vanligste grunnen til at eldre ikke får beholde førerkortet. Men det er ikke bare leger som kan melde om forhold som gjør at eldre kan miste førerretten, det kan også optikere og psykologer, selv om dette er langt mindre vanlig.

Gratis kurs:

Erfarne bilførere kan gjerne friske opp kunnskapene

Som medlem kan du årlig bestille en gratis time for å teste deg og bilen under krevende forhold på en av NAFs 26 øvingsbaner. Trenger ikke, sier du?

Marianne Søhagen minner om at det er viktig å ha en sikkerhetskultur som oppmuntrer eldre bilførere til å være ærlige med seg selv og andre om deres evne til å kjøre bil. Det kan også bidra til å endre holdninger og øke bevisstheten om at trafikksikkerhet er en kollektiv oppgave.

Et fåtall klager

Er det lege, optiker eller psykologs vurdering at helsetilstanden hos pasienten ikke vil forandre seg innen seks måneder, sendes denne beskjeden til statsforvaltere (tidligere fylkesmenn) som skal vurdere dette. Deretter går beskjeden eventuelt til politiet, som inndrar førerretten.

Mister du lappen får du muntlig beskjed der og da fra legen din. Så lenge helsekravet ikke er oppfylt, har du ikke lov å kjøre bil.

Hos statsforvalteren i Oslo og Viken opplyser fungerende seksjonssjef i helseavdelingen, Une Borg Kjølseth, at man kan klage.

– Etter at politiet har gjort vedtaket sitt kan man klage på dette.

– Hvor mange klager?

– Det er et fåtall over 80 år som klager, men vi har ikke konkrete tall på dette.

Koder på førerkort

Statens vegvesen opplyser at et førerkort kan ha koder som gir rettigheter eller begrensninger. Det finnes totalt 160 koder.

Det kan være at vedkommende sjåfør for eksempel har høreapparat eller har foretatt korreksjon av synet. Andre koder kan være at man kun kan kjøre i dagslys, eller innenfor en begrenset radius, som fra vedkommendes bolig til nærmeste senter.

– Hvorfor brukes ikke disse kodene mer?

– Disse kodene er generelt sett lite i bruk for sjåfører i alle aldre. Dette har sammenheng med at de kun er ment for helt spesielle tilfeller, hvor vedkommende ikke fyller helsekravene i kjøretøyforskriften. Når helsekravene ikke er oppfylt er det trafikksikkerhetshensyn som avgjør, og dette er med på å begrense utbredelsen av slike koder, sier Jørgen Melbye Ingebrigtsen.

Digital nyhet

Helsekravene er tilpasset EUs førerkortdirektiv, hvor trafikksikkerhet er tillagt avgjørende betydning.

I mai kom en nyhet fra Helsedirektoratet om enklere prosedyrer. Flere av landets 4900 fastleger kan nå sørge for at helseattesten din enkelt sendes digitalt til Statens vegvesen og du kan fornye førerkortet digitalt på Din side. Dersom ikke din lege har muligheten til dette, eller du selv ønsker, kan du gjøre det ved å møte opp på trafikkstasjonen (det anbefales å bestille time) eller sende den i posten.

Det kan ta opptil en uke før den er registrert, opplyser Statens vegvesen. Du får en bekreftelse på SMS og e-post når den er registrert. Gyldigheten blir satt ut fra datoen attesten ble utstedt.