Erfarne bilførere kan gjerne friske opp kunnskapene

Det er et menneske i veibanen. Asfalten er dekket av sludd, som skjuler at det er glatt under.

Hvor lang bremselengde tror du er nødvendig for å få stoppet i tide?

Selv i en fart på mellom 50 og 60 kilometer i timen, trengte jeg langt flere meter (mellom 40 og 50) enn jeg ville tippet på forhånd, og det blå mennesket laget av isopor, fikk i den ene bremsetestrunden ganske hard medfart. Og selv om jeg selvsagt visste at situasjonen der og da var fiktiv, kjentes det godt på pulsen jo nærmere hindringen i veien kom.

– Hele poenget med å være på en øvingsbane er å finne ut hvordan bilen oppfører seg og hvordan du selv reagerer, sier Marianne Søhagen, seniorrådgiver for trafikksikkerhet i NAF.

Mange kan fort tenke at kan du kjøre bil, så kan du kjøre bil. Men hva hvis du har en bil som er ny for deg? Som kanskje har en annen motor og en annen tyngde enn den tidligere bilen? Og ikke minst, utstyr og skjermer du ikke er vant med?

– Personlig ville jeg vært nysgjerrig på en del ting, som sikkerhets­systemene på den nye bilen, sier Søhagen og nevner flere i fleng:

– Hva med varslinger fra sensorer, hvilke lyder de lager og når disse varslingene kan oppstå? Hva skjer hvis jeg velger feil fart inn i en sving? Og hvordan kan jeg finne ut hvor glatt det er?

Noe av dette kan du utforske selv om du ikke er på bane, som bremselengde på forskjellig føre. Du må bare passe veldig nøye på at du ikke er i veien for andre. Sensorer og lyder fra disse kan du også eksperimentere deg fram til, mens annen førerstøtteteknologi og hva som skjer når du for eksempel velger feil fart inn i en sving er verre.

Oppfriskningskurs

Føler du at det hadde vært velkomment for deg å gå grundigere til verks med både teori og deretter praksis med eksperter på laget, arrangerer enkelte lokalavdelinger i NAF oppfriskningskurs for erfarne sjåfører.

Her får du kunnskap om førerstøtteteknologi, kunnskap om hvordan kroppen og dermed sansene våre endrer seg, og kan hente erfaringer på en øvingsbane. For eksempel om stabiliseringssystemet.

– Dersom du har bruk for bilens stabiliseringssystem, som hjelper deg hvis du sklir i en sving eller du har så mye fart at hjula slipper taket, kan det være fint å ha et forhold til hva som blir din oppgave, sier Tore Johannessen.

Han har mer enn 35 års erfaring som kjørelærer, er styre­medlem i lokallaget til NAF i Asker og Bærum og er en av kjørelærerne som er med og underviser på disse kursene.

Ingen fasit

Både Tore Johannessen og Marianne Søhagen understreker at du ikke kan lære deg å takle situasjoner du opplever som skumle i trafikken. Men å erfare situasjonene, vite hvordan bilen oppfører seg og hvordan du selv reagerer, er nyttig.

Generelle råd er å roe ned farten, puste godt og tenke på hvordan du selv kjører og ikke på hvordan andre kjører.

– Bilførere har ulik kompetanse, så det ville vært veldig rart hvis alle kjørte likt. Og på andre kjenner man ikke nødvendigvis seg selv. Selv om motorsykkelen foran deg tar svingen som ligger foran greit, betyr ikke det nødvendigvis at du kan holde samme fart.

Forhold som i sterk grad kan påvirke risiko for ulykker på veien, er nettopp krappe svinger, glatt føre, sludd og for høy fart knyttet til disse forholdene.

Slik tar du svingen

For å ta svingene først: Du må tilpasse farten.

– Du må sørge for at du kan stoppe på den veistrekningen du har oversikt over. Ser du kun et lite strekke, må du kjøre sakte, sier Tore Johannessen.

Han understreker også at det blir feil å bestemme farten du skal ha i svingen, før du kjører inne i svingen.

– Ta foten av gassen i svingen, da flytter du tyngden framover i bilen og har bedre kontroll. Så kan du gasse igjen når du er ferdig med svingen, alt etter forholdene selvsagt.

Mange tenker at de har bedre sikkerhet i en sving med firehjuls­­trekk. Det er feil.

– Firehjulstrekk er fint med tanke på framkommelighet, men gir ingen gevinst når du skal bremse eller svinge. Tyngden på bilen, og fordelingen av tyngde på bilen, vil også påvirke hvordan bilen oppfører seg, både generelt og i en sving.

Når føret utfordrer

Denne vinteren har som vanlig «mye vær» og dårlig føre påvirket antall ulykker og uhell på veien. Dårlig vær i forbindelse med trafikk kan bety at det er glatt, i form av snø og is, at det er mye sludd, varierende føre og dårlig sikt.

– Underkjølt regn gjør at veien blir såpeglatt. Snøføre rundt 0 grader er også glattere enn snøføre ved minus 15, sier Marianne Søhagen.

Avhengig av om det saltes eller ikke saltes, et stabilt vinterføre vil gi et konstant veigrep. Usikker på om det er glatt? Ta en bremsetest.

– De aller fleste vil ikke kjenne om det er glatt før du svinger, bremser eller gasser. Og det blir fortere glatt på bruer enn på vanlig vei, på grunn av fuktighet. Andre forhold kan også påvirke hvor glatt det er, påpeker Tore Johannessen.

– Er det skummelt å skifte fil eller kjøre forbi når det er mye slaps?

– Er det mye slaps, er sjansen for å miste kontroll større enn på vanlig føre. Du har et annet veigrep på slaps enn i et spor. Det er ikke noe fasitsvar her, det avhenger av forholdene, men farten må ned. 60 kilometer i timen og oppover er stor fart.

Og, føyer Tore Johannessen til, du bør stille deg spørsmålet om hvor stort behov har du for å kjøre forbi eller skifte fil.

Mørke

En av faktorene som påvirker oss som sjåfører, er naturlig nok synet vårt. Og mange merker at synet svekkes betraktelig ettersom årene går.

– Etter fylte 50 er synet i mørket halvert sammenlignet med en på 20 år. Dette er en fysiologisk forandring du bør være bevisst på for å kunne fortsette å kjøre like trygt som tidligere, sier Marianne Søhagen.

Hvis du tenker at det ikke gjelder deg, så tar du dessverre feil. Og hvis du tenker at du som sjåfør ikke lar deg påvirke av egen usikkerhet om føreforhold – og kanskje også hva andre tenker om deg som sjåfør – tar du antakelig også feil.

– Du kjører også sikrest mulig når du tar ansvar for egen kjøring og slutter å fokusere på hvordan andre kjører, sier Tore Johannessen.

Bilene er annerledes

Mange av oss er enige om at moderne biler er krevende. Selv ABS-bremser oppfatter folk som noe nymotens, selv om de har vært med oss i mange år. Ikke alle vet at du kan bremse og styre samtidig.

– Det er viktig å prioritere bremsene, selv om du kan styre samtidig, minner Søhagen og Johannessen om.

Et langt nyere funksjon er elbilenes regenerering, som betyr at bilens motor automatisk slipper gassen for å generere strøm til batteriet. I noen elbiler kan dette systemet slås på og av, i andre står det permanent på.

Moralen er uansett; bli kjent med bilen din og dens funksjoner. Store skjermer, eller forskjellige skjermer, krever at du kjenner til alle mulige innstillinger og hvor disse er. Vær også bevisst bilens varslingssystemer med tanke på potensielle farer.

Flere muligheter for erfaring

– Burde trafikktrening for erfarne sjåfører være påbudt, særlig gitt at vi går inn i en tid med langt flere eldre sjåfører?

– Kjenner man på usikkerhet når man er ute og kjører, eller bare ønsker å få er erfaring, så finnes det flere muligheter. NAF har egne kurs for erfarne sjåfører, såkalte seniorkurs, som man kan melde seg på. Man kan også ta kontakt med en trafikkskole for å ta noen oppfriskningstimer med en trafikklærer.