Det kan bli dyrt å skryte av bilen

Enten vi snakker om privathandler eller kjøp fra en profesjonell aktør: 

Selgerens opplysningsplikt er et stadig konflikttema hvor NAFs eksperter ser at det bommes ofte. Endringer i forbrukerkjøpsloven har aktualisert dette ytterligere. 

– Noe av grunnen til tvistene er at det gis informasjon som i beste fall er unøyaktig, sier Jens Christian Riege i NAF Advokat. 

– Det er mange saker med veldig mye skryt, rett og slett, sier advokatkollega Vigdis Svennungsen. 

Kanskje er det ikke så merkelig: 

– Man skal jo prøve å selge – og for å få solgt bilen, så må man skryte av den. Men det er lett å dra det litt langt, sier Riege – som advarer om en helt grunnleggende problemstilling: 

– Kontraktsrettslige prinsipper krever at man opptrer lojalt. Hvis jeg vet noe om den tingen jeg skal selge som jeg tror du kommer til å være opptatt av, da har jeg en forpliktelse til å opplyse om det. Hvis du ser etter en bil med en spesiell egenskap, og jeg vet at bilen ikke har den, så må jeg si ifra. Det er viktig at du er lojal, og det er viktig at den informasjonen du gir, er korrekt. 

– Og dette har blitt strengere for forhandlere med endringene i forbrukskjøpsloven, skyter Svennungsen inn: 

– Da må man komme opp med den informasjonen man har om bilen, hvis ikke kan kjøperen klage. 

Denne opplysningsplikten begrenser seg slett ikke til kjøp og salg hvor en profesjonell forhandler er involvert, men reglene er noe ulike avhengig av hvem du kjøper av. 

Ikke noe «som den er» 

– Hva er det viktigste av regler her når en profesjonell aktør er part? 

– Før kunne man selge biler «as is», og det ble gjort i stort monn. Det var en rettslig realitet med bruktbiler som du kjøpte «som den er», og det lå i begrepet at det kunne være en del skjulte feil og mangler. Dette har blitt strengere, for nå sier loven at gjenstanden skal være «i tråd med avtalen». Hvis du kjøper en 2019-modell som det ikke er gitt annen informasjon om, så skal den være som en normal 2019-modell. Det står videre i loven at kjøperen skal spesielt opplyses om en bestemt egenskap avviker fra normalen. Hvis denne bilen er dårligere på enkelte punkter enn det man normalt kan forvente, må det stå i kontrakten. Tanken er rett og slett å styrke forbrukeren, og det er et bevisst valg at det skal være sånn, sier Riege. 

– Men vi ser stadig nye forsøk på å prøve å unngå dette, som med outlet-konseptene. Det er forsøk på å omgå dette regelverket, hvor det skapes inntrykk av at slike biler kan ha skjulte småfeil fordi de selges rimeligere: «Å ja, jeg har vel fått den billigere, så da har jeg nok ikke noe rett til å klage», sier Svennungsen. 

NAF-advokatene advarer kraftig mot outlet-fella: 

– Det er variasjoner på hvordan det er formulert, men man er veldig fort over i det vi kan kalle et «as is»-forbehold, og dette skal man som nevnt ikke bruke lengre. «As is» var en rettslig, lovgitt konstruksjon. Outlet er bare noe bransjen har funnet på. Men det er klart at veldig mange faller for begrepsbruken, sier Riege. 

Det er den profesjonelle selgerens ansvar å sikre bevis for hvilken informasjon som blir gitt. Men hva som skal gis av informasjon, er for så vidt et vurderingsspørsmål: 

Ny programvare og ny funksjonalitet? Bulk i bakskjermen? Hvis bilen er tatt i retur? Skifte av bærearm? Gjentagende problemer? 

– Både for en profesjonell og en privat part kan det være en fordel å ta mulige innsigelser med en gang og opplyse om aktuelle forhold. Det kan være tillitvekkende i en dialog med en interessert kunde som er i kjøpsmodus. Hvis kunden oppdager det samme forholdet på eget initiativ senere, så blir denne informasjonen tatt imot på en helt annen måte. Samtidig gjelder lojalitetstankegangen: Hva er det naturlig å tenke seg at kjøperen er interessert i å få informasjon om? sier Riege. 

Stadig «som den er» 

– Og for en handel mellom to privatpersoner? 

– Der er det fortsatt mulig å selge bilen «as is». Men vær forsiktig med å si at den er «særlig velholdt», «100 prosent rustfri», «fulgt alle servicer», «særdeles pen» … Det er selvsagt lov å selge en «særdeles velholdt 2007-modell», og selv en særdeles velholdt 2007-modell vil kunne ha noen skavanker som kjøper må akseptere. Men samtidig vil informasjonen fra selger ha stor betydning for hvilke krav kjøper kan ha. Hvis selgeren sier at dette er «et veldig godt eksemplar», da må jeg som kjøper kunne forvente at det er det, sier Jens Christian Riege. 

For privatsalg betyr ikke at kjøperen er uten rettigheter: 

– Du kan fortsatt reklamere over feil eller mangelfulle opplysninger. Også her er det bedre å gi opplysninger når du selger bilen, enn å få et krav fra kjøper som har funnet ut ting selv, i etterkant. Hvis du underslår opplysninger du må ha visst, eller gir feil informasjon, så vil du fortsatt kunne komme i ansvar, sier Vigdis Svennungsen. 

PS: Ved privatkjøp gjelder det to års klagefrist, ved handel med en profesjonell aktør er garantitiden fem år.