Advarer mot trafikk­farlig farts­assistanse – frykter ulykker

Motor har den siste tiden skrevet flere saker om intelligent farts­assistanse (ISA).

Les også: Derfor bommer biler på fartsgrensene

Les også: Fartsassistanse: – Blir aldri 100 prosent riktig

ISA ble obligatorisk for nye modeller/biltyper fra juli 2022, og fra juli i år er det et krav i alle nye biler som skal selges i EU, og dermed også Norge, for at de skal bli typegodkjent.

ISA bruker bilenes kamera i tillegg informasjon som ligger i kartsystemet. 

I utgangspunktet er dette et av flere hjelpemidler som skal gjøre en kjøretur sikrere, ved at bilen selv holder fartsgrensen hvis man for eksempel bruker adaptiv cruisekontroll, og forteller også sjåføren hva som til en hver tid er maks hastighet. 

Problematisk

Problemet er at det fra tid til annen ikke får med seg den korrekte hastigheten, noe svært mange av Motors lesere har tatt kontakt for å fortelle.

Det kan få bilen til å brått bremse ned eller akselerere opp, uten at det henger sammen med skiltingen.

 Jan Harry Svendsen, rådgiver i NAF, mener dette er svært problematisk.

– Det er uheldig, og vi frykter for ulykker om bilen plutselig skulle finne på å bremse.

Bård Morten Johansen, fagsjef trafikksikkerhet i Trygg Trafikk, deler bekymringen.

–  Det skjer jo allerede hendelser med enkelte bilmodeller som ghost-bremser. De forsøker å stoppe for spøkelser. Som vi vet, finnes jo ikke spøkelser, og dette skaper overraskelser både for føreren og ikke minst de som kjører bak. Slik bremsing kan føre til påkjøring bakfra, og problemet forsterkes jo høyere hastigheten er.

Stole på systemene

Johansen sier at dette ikke er bra i et sikkerhetsperspektiv, men at det er enda verre hvis et system som skal bremse når føreren ikke reagerer, unnlater å bremse.

– Dette handler om hvor mye vi stoler på, og kan stole på, systemene.

Samtidig er han nøye på understreke at nye førerstøttesystemer har reddet mange liv, og at de vil redde enda flere i framtiden.

– Uansett redder de flere liv enn de tar.

Ett problem er at flere av systemene er umodne. 

Johansen sier de dermed også er avhengige av føreren vet hvordan de faktisk virker – at de rett og slett vet hva systemene kan og ikke kan. 

– I en slik fase er det også nødvendig at føreren vet hva som kan slås av og på, hvordan, og når det bør være av eller på.

Den nødvendige presisjonen for å bestå typegodkjenningen er riktig fartsgrense for minst 90 prosent av totalavstanden. Og minst 80 prosent av avstanden kjørt på hver av de tre veitypene, som er byveier, landeveier og motorveier.

Kan bli sløv

Svendsen i NAF er tar også fram at sjåførene kan bli sløve og lene seg for mye på bilens hjelpemidler.

– Ja, vi frykter at disse systemene vil føre til at enkelte førere vil konsentrere seg mindre om det å kjøre bil, fordi de stoler på at automatikken og systemene skal rette opp i eventuelle feil.

I tillegg er kan den manglende presisjonen føre til frustrasjon.

– Vi er bekymret for at disse systemene vil skape irritasjon blant bileiere og andre bilister fordi, de ikke er presise nok med hensyn til å holde korrekt fart. For eksempel bruker mange speedometeret som kilde, og der er det feilmargin.

Johansen ser i utgangspunktet på den automatiske fartsholderen som et komforttiltak. 

– Når bilen kjenner igjen et fartsgrense­skilt og forteller deg at du kjører over fartsgrensa, er jo dette en støtte som virker i riktig retning, sikkerhetsmessig.

Han er usikker på hvordan dette vil slå ut, så lenge systemet er frivillig, i og med at det kan deaktiveres før hver kjøretur. Et opplegg der det ikke er mulig å kjøre over fartsgrensen, vil ha den beste effekten på ulykker, mener Johansen. 

– Dette er krevende å implementere, fordi det griper kraftig inn i den enkeltes frihet. Tvingende ISA ser vi neppe på andre biler enn de som er eller blir selvkjørende på høyere SAE-nivåer enn i dag. Da er det maskinen som har fått regler som skal følges, og de er ikke til diskusjon.

Positiv

Svendsen i NAF understreker at de er positive til systemer som er med på å bedre sikkerheten, men at dagens utgave ikke fungerer tilfredsstillende.  

– Det er veldig viktig at disse systemene er utformet slik at de ikke gjør feil, og at de også er utformet slik at de ikke tar over så mye at føreren begynner å gjøre andre ting enn å konsentrere seg om å kjøre bil.

Han mener at det er sentralt at systemene faktisk gjør at bilene legger seg på fartsgrensen, ikke litt under.

– Det vil skape kø og farlige situasjoner, samtidig vil enkelte da skru disse systemene av – og mange vil gjøre det mens de kjører.

Johansen i Trygg Trafikk sier de ønsker alle førerstøttesystemer som faktisk bidrar til færre ulykker, hjertelig velkomne.

– Uansett er moderne biler fortsatt på et nivå hvor fører er ansvarlig for alle deler av kjøringen. Ingen bilprodusenter skal slippe unna med å si noe annet.

Test av fartsgrenseovervåking:

Varslet feil hastighet 15 ganger på under tre mil

Påbudt hjelpesystem

Fartsassistanse: – Blir aldri 100 prosent riktig