NYKOMMER: Kia Sorento har firehjulsdrift, sju seter og solid rekkevidde på strøm.

Motor-test: Kia Sorento (ladehybid)

Denne er for mange bedre enn «Årets beste bilkjøp»

Den er større, mer luksuriøs og lekrere enn bestselgeren Toyota RAV4. Tre gode grunner for å velge Sorento foran «Årets beste bilkjøp».

Publisert

Motor ga Toyota RAV4 denne hederstittelen på tampen av fjoråret. Og vi har ingen problemer med å forsvare valget. Men Kia Sorento er et utmerket eksempel på at utviklingen går fort i bilverden.

Ikke bare legger Sorento seg helt inntil støtfangeren til RAV4 (les test her) i den litt omdiskuterte – og kanskje ikke helt bærekraftige – klassen av ladehybrider.

Kia Sorento 2021 (ladehybrid)

78 poeng

Pris fra-til: Kr. 590.000-660.000 (eks. omkostninger). Pris testbil (Kia Sorento Exclusive): Kr. 660.000 (eks. omkostninger). Drivlinje: 1,6 liter bensinturbo på 180 hk. og elmotor på 91 hk. Systemeffekt: 265 hk. Dreiemoment: 350 Nm. 0-100 km/t: 8,7 sek (fabrikktall). Toppfart: 193 km/t. Firehjulsdrift, 6-trinns automat. Forbruk (blandet kjøring, fabrikktall): 0,46 l/100 km. Rekkevidde strøm: 57 km. Bilens vekt/maks nyttelast: 1982/623 kg. Hengervekt: 1500 kg. Dekkdimensjon: 235/55R19. Bagasjerom i liter: 604 (femseter), 175 (sjuseter). Lengde/bredde/høyde/bakkeklaring: 481/190/170/17 cm.

Komfort 8/10

Gode seter med bra innstillingsmuligheter, bra oversikt. Ganske SUV-myk fjæring. Retningsstabil. Vesentlig mindre hjulstøy enn vi er vant til fra Kia, faktisk blant de bedre i denne klassen. Litt små betjeningsknapper på infotainmentskjermen. Litt treg varmeutvikling, og spesielt i setene.

Design 8/10

Med særpreget lyktedesign og tunge, muskuløse linjer, er dette en av de stiligste SUV-ene i en klasse der modeller som Toyota RAV4, Skoda Kodiaq og Ford Kuga er normen. Men det er først og fremst interiøret som ligger et hakk over konkurrentene, det er nærmest litt eksklusivt.

Kjøreegenskaper 6/10

265 hester høres mer ut enn det føles. Med last og passasjer blir motoren litt tynn og kortpustet i høyere hastigheter. Tre ulike kjøremodi merkes best på at displayet skifter farge og grafikk. Bilen er satt opp for komfort, og vrir seg litt utilfreds om det går for fort i svingene.

Miljø og forbruk 8/10

57 km. på strøm ville vært klasseledende inntil for et års tid siden. Men så kom Toyota RAV4, som går minst et par mil lenger. Vi oppnådde 51 og 53 km i våre to målinger, det er uansett bra for klassen. Det betyr at du kan kjøre på strøm det meste av hverdagen, og med et pent forbruk på langkjøring.

Utstyr 8/10

Allerede fra mellomste av tre utstyrsnivåer får du skinnseter. Du må opp på høyeste nivå for å få panoramatak og head up display, samt kunne kjøpe en pakke til 20.000 med blant annet Nappa-skinn, stigtrinn og sort taktrekk – som på vår testbil. 19-toms vinterhjul og hengerfeste koster 55.000 kroner.

Praktisk 10/10

En drøm for en familie som trenger utsyn og plass og av og til seks eller sju sitteplasser. 604 liter bagasje som femseter, men dette kan økes ved å skyve fram seteraden. Barn sitter ok aller bakerst, og nedfelling av seter og adkomst er bra løst. Men hengervekt på 1500 kg. er snaut for en stor SUV.

Pris 7/10

Danner sin egen klasse. Ford Explorer og Volvo XC90 er større og langt dyrere ladehybrider med 4x4 og sju seter, mens nesten like store Skoda Kodiaq kun fåes med diesel som sjuseter. Utvilsomt mye bil for pengene. Usikkerheten ligger i konkurransekraften til en Kia i denne prisklassen.

Driftskostnader 8/10

En serviceavtale over tre år/45.000 km. koster 447 kroner i måneden, totalt drøye 16.000 kroner. Vedlikeholdet av de avanserte løsningene med både forbrenningsmotor og elmotor har sin pris, men Kia har demonstrert at dette er en teknologi de behersker.

Sikkerhet 8/10

Fem av fem stjerner hos EuroNCAP, og generelt bra resultater. Litt dårligere enn de beste på voksenbeskyttelse, til gjengjeld bedre enn de fleste på førerstøttesystemer – selv om Kias filvarslere er mer rykkete enn de beste, og ofte bør/kan slås av. Svært bra lys. Supert dødvinkelkamera.

Annenhåndsverdi 7/10

Leaseplan anslår et årlig prisfall på 75-90.000 kroner i en treårsperiode (15.000 km årlig) på en bil til rundt 670.000 kroner, inkludert vinterhjul og metallic. Spriket i antatt prisfall, skyldes primært usikkerheten rundt Kias status i en prisklasse der folk ofte velger tradisjonelle statusmerker.

Sorento er også en dokumentasjon på all den kompetansen Kia i disse tider dytter inn i utviklingen av kommende generasjoner batterielektriske biler.

I første rekke EV6, som kommer allerede i løpet av året, og som for mange vil være årets mest spennende nybilansering.

Kias beste bil

Vi har skrevet mange setninger de siste årene om Kias klassereise i bilverden. Og ganske synkront med lanseringen av nye modeller, har vi skrevet at «dette er Kias beste bil».

Nå gjør vi det igjen – med Kia Sorento. Men ikke uten et stort og opplagt forbehold.

Norske kunder må være villig til å betale over 700.000 kroner for et merke absolutt ingen av dem ramser opp i samme setning som Mercedes, BMW, Audi og Volvo.

DESIGN: Kia har blitt flinke til å balansere det funksjonelle med de elegante i designet. Sorento er ette vår mening en av de lekreste SUV-ene i denne klassen.

Det finnes ikke noe prestisjetungt over navnet Kia. Og hvis dét er god nok grunn til å stryke den fra listen over aktuelle kandidater, så er den per definisjon heller ikke Kias beste bil. For en god bil må selvsagt selge.

Men plukker vi vekk de tre bokstavene i grillen, hekken og på rattet, så sitter man igjen med et utmerket produkt.

100.000 over RAV4

Og definitivt om man legger på en utstyrspakke med Nappa-skinn og stigtrinn og sort taktrekk på toppmodellen, som fra før av har blant annet panoramatak.

Men igjen: Du ender nærmere 800.000 hvis du skal ha alt dette, pluss vinterdekk og hengerfeste.

Nøyer du deg med mellomste utstyrsnivå, og legger på metallic, vinterdekk og hengerfeste, ender du på 689.000. Det er i underkant av 100.000 kroner mer enn en sammenliknbar RAV4.

I denne differansen ligger det vesentlig mer plass og luksusfølelse. Og også et penere design, etter folk flest sin oppfatning.

Men du får dårligere rekkevidde på strøm, slappere akselerasjon og en langt mer usikker annenhåndsverdi.

LUKSUSFØLELSE: Det eksklusive Nappa-skinnet er ekstrautstyr, men ellers ser interiøret slik ut. Det gir mer luksusfølelse enn i konkurrenter som RAV4 og Ford Kuga.
SJUSETER: De to bakerste setene har ok plass også til ikke altfor store voksne. Andre seterad kan skyves langt framover, og også legges ned elektrisk.

Samme nytte

Motor har enkelt kjørt RAV4 85 km på strøm. Vi kom 53 km med Sorento. Dette er tall som dokumenterer Toyotas sene, men suverene ankomst blant ladehybridene.

Men vi tror ikke denne differansen er avgjørende for dem som likevel ikke kjører lenger enn fire-fem mil om dagen og som uansett lar bilen stå i hjemmeladeren om natten. Da gjør bilene i praksis samme nytte.

Ulikhetene er tydeligere når bilene kjøres litt aktivt, eller kanskje mer relevant – når de fylles med bagasje og passasjerer.

Forskjellen på RAV4 sine 306 hester og Sorentos 265 hester, er større i praksis enn på papiret.

Støyer mindre

Komforten og kjørefølelsen er ellers ganske lik. RAV4 har fått mindre hjulstøy som ladehybrid, og vi var spente på Sorentos verdier her. Vi registrerte i overkant mye hjulstøy på en Kia Sorento diesel vi kjørte på piggfrie vinterdekk, som jo vanligvis støyer mindre enn sommerdekk.

Men overgangen til sommerdekk er minimal. For en gangs skyld slipper vi å trekke fram denne klassiske Kia-svakheten. Og da er det faktisk ikke mange svakheter igjen.

En av fordelene med en stor og høyreist bil, er at det finnes rom til å lirke inn større batteripakker uten at det går ut over bagasjerom eller øvrig fleksibilitet.

BRA PLASS: 604 liter med fem seter i bruk, er klasseledende. Volumet kan økes med ytterligere 200 liter om setene skyves framover.
KORTERE TURER: Med alle sju setene i bruk, er det litt gulvplass igjen i bagasjerommet, men høyde bare opp til setekanten.

Setene skyves

Sorento har sju seter. De to bakerste gir helt fin komfort til barn.

Andre seterad kan skyves framover. Primært for å få passasjerer inn på de to bakerste plassene, men det gir også muligheten til å få enda bedre bagasjeplass på de tyngste feriedagene med bare første og andre seterad i bruk.

I teorien kan volumet økes med over 200 liter ved å skyve setene fram, men da forsvinner i praksis også all beinplass på andre seterad.

Førermiljøet er logisk og lettbetjent, og har selvsagt de enkle visningene av lys- og vinduspusserinnstillingen i displayet, som vi merkelig nok bare finner i Kia og Hyundai. Svært nyttig når du fomler i mørket med vinduspusserspaken.

I tillegg får man en luksusfølelse alle andre konkurrenter mangler. Designet er en fin miks av tradisjonelt og moderne, og kvalitetsfølelsen er – som alltid på Kia – i øvre sjikt.

Men for å gjenta oss selv til det kjedsommelige: Blanke, svartlakkerte paneler er penest på reklamebilder og når gatelysene tennes. I dagslys er det umulig å holde dem støvfrie.

PRAKTISK: Slik får du kvittering på hvilket trinn du har vinduspusseren i. Svært praktisk i mørket.
NYTTIG: Blindsonekameraet viser deg omgivelsene i venstre klokke når du blinker til venstre, og motsatt til høyre. En ypperlig løsning.
FARGERIKT: Inspirert av kule, helelektriske e-soul, fargelegges høyttalerpanelet i dørsiden.

Ubrukelig i regn

Kia har også en blindsonefunksjon som fungerer ypperlig.

Et kamera overvåker blindsonen, og projiserer dette opp i henholdsvis det høyre eller venstre av de to hovedinstrumentene - avhengig av hvilken side du blinker til. Ulempen er kameraet sitter værutsatt til. I regn blir funksjonen fort ubrukelig.

Kia har også ansatt et lag med filskifteassistenter som er ganske uelegante i stilen. De griper inn brått og kantete, og funksjonen blir stort deaktivert ved hver oppstart. Det krever faktisk fem tastetrykk på skjermen. Med andre ord – gjør det før du kjører.

Skjermen er ellers ganske lettbetjent og intuitiv. Men det skal gjøres noen trykkfeil innen du husker at «media» bare gir deg ulike mer eller mindre komiske bakgrunnslyder fra høyttalerne.

Drømmer om Kia...

For visst kan det være gøy å sette på lyden av en knitrende peis en varm julidag. Og noen synes sikkert det er beroligende å drømme seg bort til lyden fra en fortausrestaurant i sydligere strøk.

Vi ser ikke bort fra at noen også vil drømme om en Kia. Vittige tunger som ikke følger med i tiden, vil sikkert kalle det et mareritt. Men faktum er at Sorento er nærmest en ideell familiebil.