EU frem­skynder ny vurdering av utslippsmål

EU skulle egentlig gjøre en vurdering i løpet av 2026, men dette er nå fremskyndet – med beskjed om at man særlig vil vurdere utslippskrav for varebiler og grep for å stimulere økt produksjon av små elbiler.

Europas bilsjefer møtte EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen til et tre timer langt møte fredag, om det som er kalt en tredje og siste fase av en «strategisk dialog».

Bakteppet er at mange av Europas bilprodusenter er langt unna de salgsmålene de selv har satt for salg av nullutslippsbiler, i møte med EUs 2035-krav om utslippskutt som i realiteten vil fase fossilbilene ut av markedet.

Selv om elbilene har kapret 20 prosent markedsandel i Europa, klarer ikke fabrikantene å generere nok inntekter til å holde tempoet i elbilovergangen.

Stadig flere har varslet at de vil forlenge, eller ta opp igjen, produksjonen av ladehybrider, biler som gir brukerne en forsmak på elbiltilværelsen, og som ikke innebærer like akutte krav om bedre infrastruktur for lading.

Advarer om hybrider

Problemet er at disse bilene på langt nær har så lave utslipp som fabrikantene hevder.

Nye data som EU publiserte denne uka, viser tvertimot at de reelle utslippene bare vokser, sammenliknet med de tallene som fabrikantene legger til grunn – stikk i strid med påstandene om at denne teknologien blir stadig renere.

Ladehybridene har både en bensin- eller dieselmotor og en el-motor som kan lades for utslippsfri kjøring. 

Kritikerne hevder bileierne lader disse bilene i så liten grad at de på ingen måte har så lave utslipp som det blir lovet. 

Miljøorganisasjonen Transport & Environment har med analyser av data fra Det europeiske miljøbyrået, et EU-organ, slått fast at gjennomsnittsutslippet av CO₂ per kilometer er 138 gram, ikke 28 gram, som de offisielle testdataene hevder.

På to år har gapet mellom løfter og reelle utslippstall bare vokst. For to år siden var utslippene 3,5 ganger så høye som lovet, nå er de fem ganger så høye.

– Ladehybridene er stadig mye verre for klimaet enn bilfabrikantene hevder. Nå krever industrien at EU ser en annen vei, slik at de kan forsinke de investeringene de må gjøre i produksjon av helelektriske biler, sier Lucien Mathieu, som leder bil-divisjonen i T&E.

«For dyre å lage»

Analyser fra den samme organisasjonen viser at de europeiske bilkonsernene – unntatt Mercedes-Benz – er i rute for å komme innenfor EUs utslippsgrenser i perioden 2025-2027.

Ironisk nok er det nettopp Mercedes-direktør Ola Källenius som nå har presidentansvaret i de europeiske bilfabrikantenes lobbyorganisasjon, ACEA.

BMW er den av produsentene som ligger aller best an i forhold til EU-kravet, men nettopp BMW leder an i en trend hvor stadig flere fabrikanter følger etter:

Nye modeller forberedes slik at de kan produseres for flest mulige drivlinjer med utgangspunkt i samme grunnarkitektur.

EU har vært under tiltagende press fra bilindustrien og åpnet tidligere i år for fleksibilitet i den årlige progresjonen frem mot 2027-målet. Resultatet var at fabrikantene økte prisene på de dyreste elbilene, noe som umiddelbart førte til reduksjonen i salget. Det er ventet at EUs fleksibilitet fører til en reduksjon i elbilsalget mellom 2025 og 2027 på to millioner biler.

Bilfabrikantene mener elbiler er for dyre å lage – og derfor vanskeligere å selge enn de tidligere har lagt til grunn. Likefullt ventes batterikostnadene å falle 28 prosent frem til 2027, etter at de har falt med 22 prosent siden 2022.

BMW opplyste under Neue Klasse-lanseringen i München sist uke at de forventer en paritet i produksjonskostnadene på elbiler og fossilbiler allerede i 2026.

Museum neste?

Mange mener fabrikantene tegner et altfor dystert bilde.

– Realiteten er at elbilsalget stiger hurtig, og at utslippskravene er en nøkkel for denne utviklingen. Europas bilfabrikanter lever på en illusjon hvis de tror Kinas elbilproduksjoner vil stanse sin innovasjon for heller å satse på gårsdagens teknologi. Vi trenger en offensiv og fremtidsrettet bilindustri, ikke en som plasserer seg selv på et museum, sier Lucien Mathieu i T&E.

Ikke bare miljøorganisasjoner, men også de fabrikantene som har forholdt seg lojalt til EUs krav, er sterkt kritiske til klagesangen fra storfabrikanter som Stellantis og Mercedes. Polestar-sjef Michael Lohscheller advarer kraftig mot å forlate 2035-målet, og sier at slik vakling vil sette flere arbeidsplasser enn om man holder seg til de målene som er satt.

– Overgangen til elektriske biler følger ikke er en strak linje, det går litt i rykk og napp. Men fremtidens mobilitet er utslippsfri, sier han.

«Industri i livsfare»

Heller ikke Källenius og ACEA er i tvil om en utslippsfri fremtid, men Mercedes-sjefen sier en rigid tolkning av 2035-kravene rett og slett er et umulig mål – gitt utviklingen i dagens marked.

Han ønsker at ladehybridene i større grad tas inn som en del av regnestykket, at det stimuleres til utskifting av gamle biler fremfor å fokusere kraftig på utslippsfrie nye biler, nye insentiver for kjøpere og enklere krav for industrien – i tillegg til investeringsprogrammer i Europa for å hente inn Kinas dominans på råvarer, batteri og databrikker.

Til en viss grad har EU signalisert forståelse for kravene:

– Europas bilindustri er i livsfare. Det er en risiko for at Europa ikke vil være på fremtidens kart over bilindustrien, sa Stéphane Séjourné i vår, han er EU-kommisjonens visepresent for industriell strategi.

Mer enn 13 millioner arbeidstakere i EU er knyttet til bilindustrien, direkte eller indirekte, og industrien utgjør 7,6 prosent av EUs totalte BNP.